Sammen sprer vi kunnskap
Da har du flere valg, først og fremst kan du slå av fukteren manuelt og beholde vannkartet. Da har du mulighet til å raskt sette på fukt igjen om du skulle trenge det.
Enkleste måten å teste ut det å ikke bruke fukter en tid, er å bare slå av fukteren i menyen.
Når du har bestemt deg, så er tiden for å gjøre maskinen mindre, ved å sette inn et deksel i stedet for vanntanken.
Dekselet får du av din lokale Behandlingshjelpemidler.
Har du like mye vann i karet når du våkner om morgenen? Kanskje bare av og til?
Det kan være flere årsaker til dette, men la oss ta det mest sannsynlige først.
Her ser du bildet av en Airsense 10, samt et deksel for å ikke bruke fukter.
Om du ser på fingeren til høyre, så peker den på en metall dings, som er en magnet.
Når dekselet sitter i maskinen, så treffer magneten omtrent der jeg har den andre fingeren, på en sensor inne i maskinen.
Det vil si at om det ligger noe med magnet i eller liknende for nærme denne delen av maskinen, så slås varmen av.
Ha derfor et ryddig sted for maskinen, uten ledninger og magneter foran maskinen.
Forsvinner det litt vann, eller ikke noe i det hele tatt? På høsten er det høyere luftfuktighet, og forsvinner det bare litt vann, så kan dette være grunnen.
Du kan ha slått av fukteren i menyen ved et uhell. Har du stilt på noe på maskinen slik som fukt eller varme og slått av fukteren ved et uhell? Det er enkelt å sjekke.
Det kan og være feil på maskinen. Om dette er noe som skjer bare av og til og du ikke har noe annet der maskinen står, så kan det jo være noe annet feil. Kontakt da din lokale behandlingshjelpemidler for å få sjekket maskinen din.
I blant så har vi litt lengre vei til stikkontakten en det strømforsyningen til CPAP`en gir.
Kan vi da bruke en skjøtledning eller grenuttak for å nå helt frem? Ja, selvsagt kan vi det. Men om dette er den plassen du sover fast hele tiden, bør du kontakte en elektriker for å få lagt opp en stikkontakt ved siden av sengen. Dette for å sikre at ledningen over tid ikke blir slitt, og farlig.
Oppdatert 07.11.24
Bruken av en CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure) er en vanlig behandling for obstruktiv søvnapné, en tilstand som forårsaker pustestopp under søvn. Men for noen kan denne livsforbedrende enheten medføre ubehagelige bivirkninger, som hodepine om morgenen.
En av hovedårsakene til hodepine knyttet til CPAP-bruk er feil innstillinger på maskinen eller en dårlig tilpasset maske. Hvis masken er for stram eller løs, kan det skape trykk på ansiktet eller føre til lekkasjer, som begge kan utløse hodepine. I tillegg kan upassende trykkinnstillinger føre til ubehag under pusting, noe som igjen kan forårsake hodepine.
En annen mulig årsak er sinusproblemer eller irritasjon i nesehulene forårsaket av kontinuerlig luftstrøm fra CPAP-maskinen. Dette kan føre til betennelser som kan gi hodepine. Tørr luft som genereres av CPAP-maskinen kan også forverre slike symptomer, noe som gjør det viktig å justere luftfuktighetsnivået.
For å unngå hodepine som følge av CPAP-bruk, er det viktig å sikre at masken er riktig tilpasset og at trykkinnstillingene er korrekte. Det kan også være nyttig å vurdere bruk av en luftfukter sammen med CPAP-maskinen for å hindre tørre luftveier.
I tillegg er det viktig å overvåke og justere andre faktorer som kan påvirke søvnen, som sovestilling, alkoholforbruk, og medisiner. Hvis hodepinen vedvarer, kan det være nødvendig å rådføre seg med en søvnspesialist for ytterligere justeringer eller alternative behandlingsmetoder.
Morgenhodepine er en vanlig klage blant noen CPAP-brukere, og årsakene kan være mange. Blant de kjente faktorene er feil maskepassform, trykkinnstillinger, og sinusirritasjon. Men en mindre kjent årsak kan være CO₂-reinnånding. Når utåndet karbondioksid blir sittende igjen i masken, kan det føre til en lett opphopning av CO₂ som pustes inn igjen under søvnen.
Dette kan oppstå særlig ved bruk av masker som dekker både nese og munn, eller hvis maskens ventilasjonssystem ikke er optimalt tilpasset trykkinnstillingene. Høyere nivåer av CO₂-reinnånding kan føre til mildt forhøyede CO₂-nivåer i blodet, noe som kan gi symptomer som hodeverk om morgenen eller en følelse av å ha «vondt i hodet» etter å ha våknet.
Forebygging av morgenhodepine knyttet til CO₂-reinnånding: For å redusere risikoen for CO₂-akkumulering, bør man velge en maske med effektiv ventilasjon og justere trykkinnstillingene i samråd med en lege eller spesialist. Nesemasker og masker med utåndingsventiler kan være bedre egnet for å minimere risikoen for reinnånding. Ved å ta disse forholdsreglene kan de aller fleste unngå morgenhodepine og oppnå en mer komfortabel CPAP-opplevelse.
Hvis du regelmessig opplever hodepine om morgenen til tross for at du bruker CPAP-maskin, bør du oppsøke legen din. Det kan være nødvendig med en ny evaluering av behandlingen for å sikre at du får den mest effektive og behagelige behandlingen mulig.
Morgenhodepine kan være en indikasjon på at noe ikke fungerer som det skal med din CPAP-behandling, og ved å ta tak i dette tidlig, kan du forbedre både søvnkvalitet og generell livskvalitet.
Kilder:
https://www.texasent.com/blog/can-cpap-machine-cause-headaches
https://www.sleepfoundation.org/sleep-apnea/sleep-apnea-headaches
https://www.uhhospitals.org/blog/articles/2023/03/morning-headaches-sleep-apnea-could-be-the-cause
Det kan se ut som at enkelte personer får beskjed fra en søvnavdeling på minst ett sykehus (Moss er bekreftet) at det ikke påvirker hjerte.
Vi sendte inn en forespørsel til Moss sykehus, og fikk dette svaret:
Nytt om obstruktiv søvnapné
Nasjonalt kompetansesenter for søvnmedisin (SOMno) har nylig publisert «Anbefaling for praktisk utredning og behandling av obstruktiv søvnapné hos voksne». Med noen unntak er det liten hensikt å behandle søvnapné hos pasienter som ikke har symptomer på søvnapne. Symptomene inkluderer avbrutt søvn grunnet pustebesvær, og dagsymptomer med morgenhodepine, søvnighet, uopplagthet, ittitabilitet, humørsvingninger, konsentrasjonsvansker, svekkede kognitive funksjoner og impotens.
Et unntak fra regelen er pasienter med behandlingsresistent hypertensjon, der en vellykket behandling kan bidra til et noe bedre blodtrykkskontroll.
Ser at dokumentet er fjernet fra original plassering, men vi har en kopi av den her:
CPAP og Hjertet:
Dokumentet fremhever at Obstruktiv Søvnapné (OSA) er vanlig hos pasienter med hjertesykdommer som atrieflimmer, diabetes, og etablert hjerte-karsykdom. Selv om CPAP-behandling har vist seg effektiv i å redusere blodtrykket hos pasienter med alvorlig OSA, er det begrenset dokumentasjon på fordelene av CPAP-behandling hos asymptomatiske pasienter med etablert hjerte-karsykdom. Nyere studier viser at CPAP-behandling ikke reduserer risikoen for død eller nye hjertehendelser hos symptomfrie pasienter med hjertesykdom. Det er derfor ikke anbefalt å behandle asymptomatisk, komorbid OSA med CPAP i slike tilfeller [❞] [❞].
Generell Anbefaling:
CPAP anbefales som primærbehandling for OSA, spesielt for pasienter med alvorlig OSA. For pasienter med behandlingsresistent hypertensjon, bør screening for OSA vurderes uavhengig av symptomer, da CPAP kan ha en gunstig effekt på blodtrykket hos disse pasientene. Imidlertid er CPAP-behandling krevende, og behandlingen er mindre egnet for eldre pasienter eller de med kognitiv svikt [❞] [❞].
Dette gir et innblikk i hvordan CPAP kan påvirke hjertet, med hovedfokus på hvordan behandlingen ikke nødvendigvis gir fordeler for asymptomatiske pasienter med hjertesykdom, men fortsatt har en plass i behandlingen av alvorlig OSA, særlig for de med høy risiko for hypertensjon.
Så det kan virke som at dette gjelder noen spesifikke pasienter som allerede har hjerteproblemer, og hvor ikke pasienten har høyt antall og lange pustestopp, og ikke har problemer med tretthet.
Samtidig sier nyere forskning det stikk motsatte:
Hjertefeil og relaterte hjerteproblemer har lenge vært en betydelig helserisiko, men nyere forskning viser en stadig sterkere kobling mellom disse tilstandene og søvnapné, spesielt obstruktiv søvnapné (OSA). Denne tilstanden, som karakteriseres ved gjentatte pauser i pustingen under søvn, kan ha alvorlige konsekvenser for hjertet og det kardiovaskulære systemet.
Forskning fra 2024 har bekreftet at personer med søvnapné har en betydelig høyere risiko for å utvikle ulike hjerteproblemer. Søvnapné kan føre til høyere blodtrykk, hjerteinfarkt, hjertesvikt, og arytmier. For eksempel er det estimert at søvnapné øker risikoen for hjertesvikt med opptil 140% og risikoen for koronar hjertesykdom med 30%. Dette skyldes i stor grad den gjentatte oksygenmangelen som oppstår under pauser i pustingen, som setter kroppen og spesielt hjertet under kronisk stress【7†source】.
Det er flere biologiske mekanismer som forklarer hvordan søvnapné påvirker hjertet. En av hovedmekanismene er aktiveringen av det sympatiske nervesystemet, som reagerer på lave oksygennivåer ved å øke hjertefrekvensen og blodtrykket. Over tid kan disse gjentatte økningene i blodtrykket bidra til utvikling av hypertensjon og forverre eksisterende hjerteproblemer【7†source】.
I tillegg fører de endrede trykkforholdene i brysthulen under forsøk på å puste mot en blokkert luftvei til ytterligere belastning på hjertet. Dette kan resultere i atrieflimmer, nedsatt blodstrøm til hjertet, og i verste fall hjertesvikt【7†source】.
Tidlig diagnose og behandling av søvnapné er avgjørende for å redusere risikoen for alvorlige hjertekomplikasjoner. Behandlingsalternativer inkluderer bruk av PAP-enheter (Positive Airway Pressure), vekttap, livsstilsendringer, og i noen tilfeller kirurgi. Å adressere søvnapné kan ikke bare forbedre søvnkvaliteten, men også betydelig redusere risikoen for hjerterelaterte problemer【7†source】.
Denne forskningen understreker viktigheten av å være oppmerksom på symptomer på søvnapné, som høylytt snorking, hyppige oppvåkninger, og dagtidstrøtthet, spesielt hos personer med kjent risiko for hjerteproblemer. Med over 80% av tilfellene av moderat til alvorlig OSA som fortsatt udiagnostisert, er det kritisk å øke bevisstheten og sikre at flere får nødvendig behandling for å beskytte hjertet【7†source】.
For mer detaljert informasjon om den nyeste forskningen på dette området, kan du se den fullstendige artikkelen oppdatert 25. april 2024 her.
CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) er en behandling for obstruktiv søvnapné, en tilstand der luftveiene blir delvis eller helt blokkert under søvn, noe som fører til pustestopp og forstyrret søvn. Mange som starter med CPAP-behandling forventer en umiddelbar forbedring i søvnkvaliteten og en reduksjon i tretthet om morgenen. Men for noen kan det være frustrerende å oppdage at de fortsatt føler seg trøtte, selv etter å ha begynt med behandlingen.
Det er flere årsaker til at man kan føle seg trøtt selv etter å ha begynt med CPAP-behandling:
Varigheten av vedvarende trøtthet etter oppstart av CPAP-behandling varierer fra person til person. Noen kan oppleve en forbedring i løpet av noen dager, mens det for andre kan ta flere uker eller måneder før de merker betydelige endringer i energinivået. Hvis trøttheten varer i mer enn tre måneder, bør man kontakte helsepersonell for å diskutere mulige justeringer eller utforske andre årsaker til trettheten.
Hvis du fortsatt føler deg trøtt om morgenen etter å ha brukt CPAP i en lengre periode, er det viktig å ta dette opp med behandleren din. Behandleren kan gjøre følgende:
AHI (Apné-Hypopné-Indeks) er en viktig måling som brukes for å vurdere alvorlighetsgraden av søvnapné og hvor godt CPAP-behandlingen fungerer. AHI angir antall apnéer (fullstendig blokkering av luftveiene) og hypopnéer (delvis blokkering) per time med søvn. En AHI på under 5 regnes vanligvis som normal, mens en høyere AHI kan tyde på at behandlingen ikke er effektiv nok.
Det er viktig å følge med på AHI ved hjelp av CPAP-maskinens data, som ofte kan lastes ned og analyseres. Hvis AHI ikke går ned til ønsket nivå etter noen uker, kan det være nødvendig med justeringer av behandlingen. Dette er noe du bør diskutere med behandleren din.
Det er normalt å fortsatt føle seg trøtt i en periode etter at man har begynt med CPAP-behandling, men denne trøttheten bør gradvis avta etter hvert som kroppen tilpasser seg behandlingen og maskinen justeres optimalt. Hvis trøttheten varer ved, er det viktig å snakke med behandleren for å sikre at CPAP-behandlingen fungerer som den skal, og for å vurdere om det er andre faktorer som bidrar til trettheten. Ved å følge nøye med på AHI og opprettholde en god dialog med behandleren, kan man optimalisere behandlingen og på sikt oppleve bedre søvn og mer energi i hverdagen.
En plutselig økning i apné-hypopné-indeksen (AHI) under pågående CPAP-behandling kan være bekymringsfull. Denne artikkelen tar for seg mulige årsaker til en slik økning, kategorisert etter tidsperiode: under 1 dag, under 3 dager, under 7 dager, under 14 dager, og over 14 dager. Vi ser også på hvordan faktorer som operasjoner, kosthold, betennelser, værforandringer, stress og endringer i vaner kan påvirke AHI-nivåene.
Når AHI øker merkbart på bare én dag, kan årsakene ofte spores til akutte eller umiddelbare hendelser:
En vedvarende økning i AHI over 3 dager kan indikere mer vedvarende, men likevel kortsiktige faktorer:
Hvis AHI-nivåene forblir forhøyet i en uke, kan dette tyde på vedvarende faktorer som krever nærmere undersøkelse:
Over en to ukers periode kan mer langvarige faktorer være ansvarlige for den vedvarende økningen i AHI:
Når AHI-nivåene forblir forhøyet over en lengre periode på over to uker, kan det være tegn på mer alvorlige eller kroniske tilstander:
Hvis du opplever en plutselig økning i AHI under CPAP-behandling, er det viktig å ta følgende tiltak:
En plutselig økning i AHI kan være forårsaket av en rekke faktorer, fra akutte hendelser som kostholdsendringer og værforandringer til mer langsiktige utfordringer som vektendringer og kroniske sykdommer. Det er viktig å være bevisst på disse variablene for å opprettholde en effektiv CPAP-behandling og sikre best mulig søvnkvalitet.
Du slår av maskinen om morgenen, men hører et svakt sus av luft ut av masken.
Du ser på skjermen et blått snøkrystall like bak «Søvnrapport» du ikke har sett før.
Dette symbolet vil komme opp hver morgen du har brukt fukteren.
Maskinen kjøler nå ned fukteren før maskinen slår seg av. Dette er helt normalt, og omtalt i brukermanualen for maskinen:
Denne artikkelen er satt sammen av to engelske artikler og oversatt. Du vil derfor finne overlappende opplysninger. Hovedtema er sikling i masken.
Fysiske årsaker som myk gane, tykk halsvev og svak muskeltonus i halsen kan føre til snorking. Overvektige personer og eldre er mer utsatt for å snorke. Kvinner snorker ofte mer etter overgangsalderen. Cirka 45% av voksne snorker av og til, og 25% snorker regelmessig, noe som kan påvirke søvnen til en partner. Sikling skjer når overflødig spytt samler seg i munnen og tømmes mens vi sover.
I de fleste tilfeller er det ganske normalt og vanlig å sikle. Kroppen produserer spytt hele dagen og om natten, og selv om spyttproduksjonen er høyere om dagen, kan den også føre til sikling om natten. Spytt holder munnen og halsen fuktig, forhindrer dårlig ånde, dehydrering og andre negative effekter.
Når man starter med CPAP-terapi, kan sikling påvirke valget av CPAP-maske. I begynnelsen kan man oppleve økt sikling, men dette avtar som regel etter noen uker når munnen tilpasser seg masken.
Hypersalivasjon, også kjent som sialoré eller sikling, oppstår når du har for mye spytt eller problemer med å fjerne det spyttet du produserer. Dette kan være midlertidig eller et symptom på en kronisk tilstand. Håndtering eller behandling av hypersalivasjon avhenger av årsaken til overflødig spytt.
Denne artikkelen gir detaljer om hva som forårsaker hypersalivasjon, symptomene det kan produsere, og behandlingsalternativer for å redusere og håndtere overflødig spytt.
Hypersalivasjon skjer når spyttkjertlene produserer for mye spytt, eller når du har problemer med å fjerne spyttet. Spyttkjertlene produserer vanligvis 1–3 liter spytt hver dag, og du svelger det meste. Spytt spiller en viktig rolle i å:
En rekke tilstander kan forårsake hypersalivasjon, noen midlertidige og andre kroniske.
Flere medikamenter kan forårsake overflødig spytt eller sikling, inkludert:
Eksponering for visse giftstoffer, som kvikksølv og arsenikk, kan også forårsake hypersalivasjon.
Hypersalivasjon er et vanlig symptom på nevrologiske tilstander som gjør det vanskelig å svelge eller kontrollere bevegelsen av munnen, inkludert:
Hos spedbarn kan sikling være et tegn på at tenner er på vei. Hos voksne kan tannproblemer som hull eller munninfeksjoner forårsake hypersalivasjon.
En blokkering i nesegangene kan føre til munnpusting og dermed overskudd av spytt, spesielt under søvn.
I noen tilfeller kan sikling hos spedbarn eller barn være et tegn på anafylaksi, en potensielt livstruende allergisk reaksjon.
Epiglottitt er betennelse i epiglottis, som kan føre til symptomer som sikling, svelgevansker og nød.
Under svangerskapet kan noen utvikle en tilstand kalt ptyalism gravidarum som forårsaker hypersalivasjon.
Denne artikkelen er satt sammen av to artikler som er oversatt fra engelsk. De tar hver for seg overdrevent spyttproduksjon om natten
De viktigste symptomene på hypersalivasjon er overflødig spytt og sikling, samt andre symptomer som:
Diagnosen kan avhenge av den potensielle årsaken. Legen vil vurdere alvorlighetsgraden av overflødig spytt og sikling, samt faktorer som allergier, svangerskap eller medisiner du tar.
Behandling av hypersalivasjon kan variere avhengig av årsaken til overflødig spytt. Noen behandlingsalternativer inkluderer:
Legen vil diskutere behandlingsalternativene basert på din individuelle diagnose.
Behandlingen kan variere avhengig av årsaken. Midlertidige tilstander som munninfeksjoner vil kreve behandling av den underliggende tilstanden. For kronisk sikling på grunn av tilstander som Parkinsons sykdom, kan behandling inkludere medisiner og fysioterapi.
Angst er mer ofte assosiert med tørr munn. Fysiske symptomer på angst kan undertrykke funksjoner som spyttkjertelaktivitet.
Først må du tenke på hvorfor du trenger batteri.
Trenger du en enkel løsning?
Er det til en campingbil?
Er det til telting?
Alle disse har forskjellige krav til batteriet.
Enkel løsning vil være å kjøpe et originalt batteri fra ResMed. Dette er den dyreste løsningen med færrest netter pr lading.
ResMed orginaltbatteri. Husk at du må ha kabelsett i tillegg.
Skal du ut med campingbil, så har du større mulighet med batterier vedrørende vekt. Jeg anbefaler lithium batteri på min 100Ah siden dette da også kan brukes til resten av camperen. Du må uansett ha en 12v omformer fra ResMed.
ResMed likestrømomformer til AirSense™ 10
AirSense™ 11 likestrømomformer
For løsningene for telting så må du og ha en av de omformerene over til batteriene under.
For telting er det over på vekt. Anbefaler en av de under på grunn av tilkoblingsmuligheter for sigarettkontakt og at produsenten har et godt rykte.
Sandberg Survivor Powerbank 8in1 96000mAh
Sandberg Survivor Powerbank 7in1 72000 Nødlader
96000mA = 96A, og 72000mA = 72A
Hvor mye strøm trenger du egentlig? Det er individuelt, og dermed vil forbruket variere fra person til person.
Mine tall er:
Uten fukter brukte jeg 3,6Ah på 8 timer, med trykk på 5,8-11, og EPR på 2.
Med fukter og varme bruker jeg 21Ah på 8 timer, alt varierer etter hvor mye lekkasje jeg har og hvor varmt det er i rommet.
Hvor mange netter kan jeg bruke en av powerbankene?
8 timer og 20 min gir 7 netter på Sandberg sin 96.000mA bank ved bruk av AirMini reise cpap.
Du må huske å trekke fra strøm til mobil, kamera etc, men 20 netter er et godt utgangspunkt uten fukt og varme.