Måned: november 2024

Publisert

Mitt juleønske fra deg til meg i førjulstiden:

Sjekk pulverapparatet og bytt batteri i brannvarsleren for en trygg jul!

Julen er høytiden for varme og hygge, men også den tiden av året hvor brannfaren er på sitt høyeste. Levende lys, elektriske juledekorasjoner og peiskos skaper stemning, men kan fort bli en risiko dersom vi ikke er på vakt.

Hvert år rykker brannvesenet ut til mange julebranner, ofte som følge av uforsiktighet. Levende lys plassert for nært brennbart materiale eller glemt på en adventsstake kan få alvorlige konsekvenser. Husk alltid å holde levende lys under oppsyn og plasser dem på brannsikre underlag.

Ta grep i dag: Brannslukkeren

For å være trygg i julen er en velfungerende brannslukker avgjørende. Men har du sjekket din i det siste? Hvis ikke, gjør det i dag!

Snu pulverapparatet opp ned, flere ganger, NÅ

Pulveret i brannslukkeren kan klumpe seg hvis apparatet står stille over tid. Gå ut i dag og snu brannslukkeren opp ned noen ganger. Når du gjør dette, skal du høre pulveret bevege seg inni. Hvis du ikke hører noe, skal du få den kontrollert eller byttet ut.

Sjekk alderen og trykket

Husk at pulverapparater har en anbefalt levetid på maks 10 år. Etter dette bør de enten byttes ut eller sendes til overhaling. Sjekk også trykkmåleren – den skal stå i det grønne feltet. Hvis ikke, må apparatet byttes ut.

Brannvarsleren – din viktigste livredder

En brannvarsler redder liv, men bare hvis den fungerer. Derfor:

Bytt batteriet i dag. Du fikk påminnelse om å kjøpe nytt batteri i går. Ikke vent til jul eller nyttår – NÅ er et perfekt tidspunkt, det er tross alt brannvarslerens dag i dag.

Test alarmen etter batteribyttet. Trykk på testknappen for å forsikre deg om at den virker.

En fungerende brannvarsler gir deg verdifull tid til å handle dersom uhellet skulle være ute.

En trygg førjulstid

Julen handler om fellesskap og minner som varer livet ut. Ta derfor disse enkle forholdsreglene i dag: snu brannslukkeren, bytt batteri på brannvarsleren og gjør hjemmet ditt trygt for deg og dine.

Vi ønsker dere alle en god og trygg førjulstid!

Publisert

ERFARING FRA EN NYBEGYNNER.

Av Ragnheidur Drabløs på For oss som bruke CPAP maskin

Nå på tirsdag fikk jeg min CPAP med nesemaske. Jeg har etter lydene å dømme saget store vedhauger hver natt de siste årene, ifølge husbonden, og ‘sagingen’ trenger igjennom øreproppene hans.

Min tretthet og hodepine begynte å bli plagsom, og måling med masse pustestopp pr time viste at jeg var overmoden for CPAP.

Etter noen måneders venting fikk jeg innkalling til kurs og maskehenting ved sykehuset i Stavanger. Man kunne velge nesemaske med én myk stropp rundt hodet, eller helmaske som dekker munn og nese og har mange flere reimer og knapper som så ut til å være vonde å ligge på. Så jeg gikk for det enkleste utstyret.

Kurset var informativt, og print av skjermbildene ble delt ut, så man kunne notere og repetere senere. Bra. Det kunne ta lang tid å venne seg til å sove med utstyret, ble det sagt, men det var ikke lov å gi opp etter få dager. I januar skal de ringe hver enkelt med en oppfølgingssamtale. Det var lurt å trene i sofaen og foran speilet først, sa de.

Vel hjemme brukte jeg tid på å lese brosjyren og gå gjennom papirmaterialet. Plutselig var det sengetid og jeg var trett, så jeg tok på meg snabelen og koblet på maskinen med lufttilførsel.

En sjokkartet storm invaderte nesen! Skulle det være slik? Jøje meg.

Man skulle puste ut og inn med lukket munn, var beskjeden. Det var et skikkelig pes å puste ut mot strømmen. Jeg ble andpusten, stresset og lysvåken. Åpnet munnen for å avhjelpe litt, da fosset lufta fra nesen og ut over tungen.

Herremann, dette var styrete. Jeg rev av meg maska og pustet normalt til jeg hadde roet meg. På med maska igjen. Lukke munnen, puste roolig. Vri, vend. Skifte stilling.

Løs og glatt strikk. Stramming. For stramt! Ordne. Skyve.

Ligge på siden. Ligge på andre siden. Puste sakte. Aha! Etter en times tid fikk jeg teken på utpust gjennom nesen, for jeg ble søvnig og sluttet å kave og pese. Omsider sovnet jeg.

Våknet klokka 01, trengte pause med maska av. Hundetur kl 6, på med maska etterpå. Sovnet fort faktisk, sov til klokka 9. Brukte maska 2,5 timer første natt, litt over 3 timer andre natt, 4,5 t i natt, ifølge displayet på maskinen.

Har kun to pustestopp i timen mens maska er på! Bra fremgang altså.

Husbonden rapporterer at jeg er fredelig med maske på, og begynner å bråke straks jeg har tatt av masken. Er fremdeles trett om morran og etter middag, men morgenhodepinen har jeg ikke hatt i det siste. Har troen på at jeg vil klare å sove med maske gjennom hele natten etter en tilvenningsperiode på et par ukers tid.

Hilsen optimistisk fersking

OPPDATERING ETTER EN MÅNEDS BRUK:

Jeg sovner greit om kvelden med nesemasken på.

Noen få ganger har jeg sovet hele natten med maske, og våkner ikke før hunden krever tur halv seks.

Kun 2 pustestopp, 0 liter lekkasje. Gode greier.

Andre ganger kan jeg våkne med et gisp i 03-tiden, kjempetørr i munnen, med følelsen av å være overfalt av en truende storm. Apparatet sier da at det har vært noe lekkasje, og/eller at jeg har hatt 5 pustestopp I timen. Det er jo ikke lett å få neseproppene presist plassert, og de skubbes på når jeg snur meg.

Om jeg skrur apparatet av og på igjen for å roe vinden, har jeg likevel behov for en maskepause, snorker lykkelig videre, og tar masken på igjen etter hundeturen fram til oppstandelse kl 9.

De nettene jeg har vært ulydig og helt maskeløs har jeg fått tilbake de livaktige og usannsynlige drømmene mine.

Daglig tretthet er ikke merkbart endret, dvs jeg trenger å sove lenge om morran, og sovner sittende i sofaen etter middag. Satser på at jeg blir våknere når jeg blir mer vant med utstyret og alltid klarer å ha det på, hele natten igjennom. Det tar bare litt lenger tid enn jeg trodde…

CPAPNorge takker for at vi fikk gjengi innlegget.

Publisert

Nå kan jeg så mye om CPAP…

At jeg vet hvor lite jeg kan.

Når man først begynner med CPAP, kan det føles som et enkelt konsept: en maskin som hjelper deg med å puste bedre om natten. Men etter hvert som man dykker ned i det komplekse landskapet av trykkinnstillinger, masker, komforttilpasninger, fuktere og slanger, blir det raskt klart hvor stort dette feltet er. Det er en verden av variasjoner – og lærdommen som stadig slår meg er: jo mer jeg lærer, jo mer innser jeg hvor lite jeg faktisk vet.

Ingen fasit for alle

En av de største utfordringene med CPAP-behandling er at det ikke finnes en universell løsning. To mennesker kan ha nesten identiske symptomer og tilsynelatende lik søvnapné, men likevel kan de reagere helt forskjellig på de samme behandlingstiltakene.

For eksempel kan en liten endring i trykk hjelpe én person med å oppnå dypere og mer avslappet søvn, mens den samme justeringen kan føre til flere pustestopp eller ubehag for en annen. En maske som passer perfekt for én person, kan være et mareritt for en annen, selv om begge har samme ansiktsform og pustemønster.

Denne variasjonen gjør det både fascinerende og frustrerende å forstå CPAP-behandling. Selv om vi har teknologi og kunnskap til å tilpasse behandling, er det fortsatt mye vi ikke kan forutsi.

Å hjelpe andre er som å finne veien i mørket

Når jeg prøver å hjelpe andre som sliter med CPAP, er det som å famle i mørket sammen. Ofte starter vi med en rekke spørsmål:

Sover du bedre?

Føles masken komfortabel?

Har du hodepine når du våkner?


Men svarene på disse spørsmålene er sjelden klare, og det er som å legge puslespill uten alle bitene. Vi må prøve og feile – teste nye masker, justere fukterinnstillinger, endre trykk og eksperimentere med søvnposisjoner. Hver person er en unik kombinasjon av fysiologi, livsstil og søvnvaner, og det finnes ingen snarveier til å finne riktig løsning.

Tålmodighet og ydmykhet

Det som gjør dette arbeidet ekstra krevende, er at det krever tid. Å finjustere behandlingen kan ta uker eller måneder. Og selv når vi tror vi har funnet en løsning, kan det oppstå nye utfordringer – som sesongallergier, stress eller endringer i vekt.

Denne prosessen har lært meg at tålmodighet og ydmykhet er avgjørende. Det er lett å føle seg frustrert når løsninger ikke kommer raskt, men det er nettopp da det er viktig å huske at CPAP-behandling ikke er en lineær reise. Det handler om å være villig til å stille spørsmål, lytte og prøve igjen.

Vi lærer sammen

Jo mer jeg lærer, jo mer setter jeg pris på fellesskapet av CPAP-brukere. Sammen deler vi erfaringer, stiller spørsmål og gir hverandre støtte. Ingen av oss har alle svarene, men ved å samarbeide kommer vi nærmere løsninger.

Det store bildet er dette: CPAP-behandling er både en vitenskap og en kunst. Det krever både teknisk kunnskap og en dyp forståelse for individuelle behov. Og selv om det kan være overveldende, er det også utrolig givende å se hvordan små justeringer kan forbedre noens livskvalitet.

Så ja, nå kan jeg mye om CPAP. Og nettopp derfor vet jeg hvor mye jeg fortsatt har å lære.

Publisert

Handle ting til CPAP fra Temu?

Farene ved å handle CPAP-relaterte produkter fra uregulerte nettbutikker

Med stadig flere produkter tilgjengelig på nett, fristes mange av lave priser og stort utvalg hos utenlandske nettbutikker som Temu. Men for brukere av CPAP-maskiner, som er avhengige av utstyr i direkte kontakt med hud og luftveier, kan slike kjøp medføre skjulte helserisikoer.

Problematiske stoffer i CPAP-utstyr

CPAP-masker, stropper, filtre og annet forbruksutstyr kommer i direkte kontakt med hud og luftveier over lengre tid. Dette gjør at materialene må oppfylle strenge krav for å være trygge. Likevel viser undersøkelser at produkter fra nettbutikker utenfor EU/EØS ofte ikke tilfredsstiller slike krav:

Tungmetaller som bly, kadmium og nikkel: Disse kan forårsake allergiske reaksjoner, skade på organer og til og med kreft ved langvarig eksponering. I tester fra Miljødirektoratet ble kadmium påvist i smykker kjøpt fra Temu, et tungmetall som er forbudt i produkter ment for langvarig hudkontakt.

Ftalater i plastprodukter: Disse hormonforstyrrende stoffene, brukt for å mykgjøre plast, kan lekke ut til omgivelsene. Dette er særlig problematisk for produkter som CPAP-masker og slanger, der slike stoffer kan inhaleres over tid.

Manglende dokumentasjon: Produkter fra utenlandske nettbutikker mangler ofte CE-merking eller annen nødvendig sertifisering som sikrer at produktene er trygge å bruke i henhold til europeiske standarder.

Risikoen for CPAP-brukere

Når du bruker CPAP, er helsen din allerede i fokus. Å bruke produkter av tvilsom kvalitet kan forverre eksisterende problemer eller skape nye:

1. Hudirritasjoner og allergier: Materialer som inneholder nikkel eller andre allergifremkallende stoffer kan forårsake kløe, utslett og sårhet der masken eller stroppene berører huden.

2. Innånding av skadelige stoffer: Filtre og slanger laget av materialer som inneholder ftalater, bly eller andre giftstoffer kan slippe ut partikler eller gasser som trekkes inn i lungene.

3. Feilfunksjoner: Lavkvalitetsdeler kan ha dårlig passform, dårlig holdbarhet eller bryte sammen under bruk, noe som kan føre til redusert effektivitet i behandlingen.

Hvordan sikre trygghet ved kjøp

For å unngå risikoen ved uregulerte produkter, bør CPAP-brukere være ekstra oppmerksomme når de handler:

1. Velg autoriserte forhandlere: Kjøp utstyr fra leverandører som spesialiserer seg på CPAP og har dokumentasjon på at produktene oppfyller internasjonale standarder.

2. Se etter sertifiseringer: Produkter bør være CE-merket og oppfylle relevante ISO-standarder, som ISO 17510 for CPAP-masker.

3. Unngå «fristende» tilbud: Vær skeptisk til ekstremt billige varer, da lav pris ofte er et tegn på redusert kvalitet og manglende regulering.

Konklusjon

Å bruke CPAP-maskin innebærer allerede en investering i helsen din. Billige og uregulerte produkter kan virke som en besparelse, men risikoen for alvorlige helseproblemer og redusert behandlingseffekt veier tyngre. Sett sikkerhet og kvalitet først – spesielt når det gjelder utstyr som har så direkte innvirkning på din velvære.

Kilde:

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/xl/finner-kreftfremkallende-stoff-i-vare-fra-temu-1.16939092

Publisert

Pustestans på dagtid: Symptomer, risiko og sammenheng med søvnapné


Innledning
Pustestans på dagtid, eller sentral hypoventilasjon, kan virke som en uvanlig tilstand, men den har flere fellestrekk med den mer kjente lidelsen søvnapné. Begge involverer episoder hvor pusten stopper eller blir redusert, men de skiller seg på viktige måter. Denne artikkelen utforsker farene ved pustestans på dagtid, hvordan det oppleves ulikt hos menn, kvinner og barn, hva partnere og foreldre bør se etter, og hvordan det påvirker aktiviteter som dykking, fridykking og løping. I tillegg ser vi på likheter og forskjeller mellom pustestans på dagtid og søvnapné.


—

Hva er sammenhengen mellom pustestans på dagtid og søvnapné?

Søvnapné og pustestans på dagtid har noen fellesnevnere, men de har også distinkte forskjeller i årsak, mekanisme og behandling.

Likheter:

1. Redusert oksygenopptak: Både søvnapné og pustestans på dagtid fører til lavere oksygennivå i blodet, som kan skade organer over tid.


2. Nevrologiske komponenter: I begge tilfeller kan hjernen være involvert i manglende signaler til pustemuskulaturen (sentral søvnapné) eller manglende respons på oksygentap.


3. Felles risikofaktorer: Overvekt, nevromuskulære lidelser og visse genetiske tilstander kan bidra til begge.



Forskjeller:

1. Tidspunkt: Søvnapné oppstår primært under søvn, når muskeltonusen naturlig reduseres, mens pustestans på dagtid skjer når pasienten er våken.


2. Årsak: Søvnapné skyldes ofte fysiske blokkeringer i luftveiene (obstruktiv søvnapné), mens pustestans på dagtid vanligvis skyldes feil i pustekontrollsystemet i hjernen.


3. Symptomer: Søvnapné gir ofte symptomer som snorking, oppvåkninger og dagtidstretthet, mens pustestans på dagtid kan gi akutte symptomer som svimmelhet, hodepine eller til og med besvimelse.



Er pustestans på dagtid en del av søvnapné?
Noen med alvorlig søvnapné kan oppleve symptomer på dagtid hvis oksygennivåene forblir lave eller kroppen er svært belastet. Men pustestans på dagtid regnes som en egen tilstand når det skjer uavhengig av søvn.


—

Hvordan påvirker dette menn, kvinner og barn forskjellig?

Menn:
Menn opplever ofte mer fysisk merkbare symptomer, som:

Plutselig kortpustethet under fysisk anstrengelse.

Episoder med akutt svakhet eller svimmelhet.

Langvarige effekter som hodepine og redusert fysisk kapasitet.


Kvinner:
Kvinner opplever gjerne mer subtile og diffuse symptomer, som:

En følelse av å ikke få nok luft, ofte ledsaget av angst eller uro.

Hyppigere, men mindre uttalte episoder med pustestopp.

Symptomer som forveksles med stress eller hjertesykdom.


Barn:
Barn har ofte svært ulike manifestasjoner:

Søvnforstyrrelser eller snorking, som kan være tidlige tegn på pusteforstyrrelser.

Uvanlig trøtthet og lav fysisk energi på dagtid.

Vansker med konsentrasjon, ofte feildiagnostisert som ADHD.


Hva partnere og foreldre bør se etter:

For voksne: Uvanlige pauser i pusten under aktivitet, plutselige episoder med svakhet eller kvelningsfølelse.

For barn: Uforklarlige episoder med kortpustethet, hyppige gisp etter luft, eller blåfargete lepper.



—

Hvordan påvirker det fritidsaktiviteter?

Dykking og fridykking
Pustestans på dagtid er spesielt risikabelt for dykkere:

Lav oksygentoleranse øker risikoen for blackout under vann.

Pustestopp under oppstigning kan føre til trykkrelaterte skader eller drukning.


Eksempel: En fridykker måtte avslutte hobbyen etter episoder med pustestans under vann, men kunne gjenoppta trygg dykking etter å ha fått CPAP-behandling.

Løping og kondisjonstrening

Pustestans kan føre til tidlig utmattelse eller svimmelhet, noe som begrenser prestasjonen.

Episoder med pustestans kan være farlige, spesielt under intensive økter.


Andre aktiviteter

Yoga og pusteteknikker kan være utfordrende fordi kontrollert pust er vanskelig.

Fjellturer, spesielt i høyden, forverres av dårlig oksygentoleranse.



—

Hvordan behandles pustestans på dagtid?

Diagnostisering:

Tester som polysomnografi, blodgassanalyser og nevrologiske undersøkelser er nødvendig for å fastslå årsaken.


Behandling:

CPAP eller BiPAP brukes ofte for å støtte pusten, spesielt hvis pustestans skyldes nevrologiske årsaker.

Medikamenter som stimulerer pustesenteret kan være nødvendig.

Kirurgiske inngrep kan vurderes for barn med fysiske blokkeringer i luftveiene.


Livsstilsendringer:

Reduksjon i vekt og regelmessig mosjon kan redusere risikoen for pustestans.

Unngå aktiviteter som krever høy oksygenopptak uten tilsyn, som dykking uten sikkerhetstiltak.



—

Avslutning

Selv om pustestans på dagtid deler mange likheter med søvnapné, er det en distinkt og alvorlig tilstand som krever egen oppmerksomhet og behandling. Ved å forstå symptomene, oppsøke tidlig diagnose, og tilpasse livsstilen, kan man redusere risikoen og forbedre livskvaliteten. For partnere og foreldre er det viktig å være oppmerksom på subtile signaler og støtte de som er rammet gjennom behandling og tilpasning i hverdagen. Med riktig oppfølging kan mange leve et trygt og aktivt liv.

Publisert

Flymodus på din CPAP og mobiltelefon.

Forstå flymodus på AirSense 10 og 11 samt mobiltelefonen din.

Når du bruker en AirSense 10 eller AirSense 11 og mobiltelefon for å se din score på hvordan natten har vært, kan det være nyttig å forstå hvordan flymodus påvirker hvordan og når du får resultatene for natten. Flymodus er en innstilling som slår av trådløse forbindelser som Wi-Fi og Bluetooth. Dette kan ha betydning for hvordan enhetene dine fungerer sammen. La oss se nærmere på hva som skjer i ulike situasjoner, og hvorfor flymodus kan være nyttig.

Hva skjer når AirSense er i flymodus?

Når du setter AirSense-maskinen i flymodus:

1. Ingen dataoverføring: Maskinen slutter å sende søvndata til produsentens servere eller apper på mobilen din.


2. Maskinen fungerer som normalt: Behandlingen din blir ikke påvirket, men dataene lagres kun lokalt på maskinen.



Hva skjer når mobiltelefonen er i flymodus?

Når du setter telefonen i flymodus:

1. Ingen nettverksforbindelse: Telefonen kan ikke motta data fra AirSense-maskinen via Wi-Fi eller Bluetooth.


2. Ingen oppdateringer: Hvis du bruker en app for å følge med på CPAP-dataene dine, vil den ikke kunne hente nye data før flymodus er slått av.



Hvis én enhet er i flymodus og den andre ikke er:

AirSense i flymodus, telefon ikke i flymodus: Telefonen vil ikke kunne hente søvndata fra maskinen, men du kan bruke appen til andre ting, som å se på gamle data.

Telefon i flymodus, AirSense ikke i flymodus: Maskinen fortsetter å samle data og kan sende dem til serveren, men telefonen vil ikke kunne hente disse før flymodus på telefonen er slått av.


Fordeler med å bruke flymodus

1. Mindre stråling: Mange velger flymodus for å redusere eksponeringen for elektromagnetisk stråling, spesielt om natten.


2. Bedre søvnkvalitet: Noen opplever at de sover bedre uten forstyrrelser fra mobiltelefonens nettverkssignaler og varsler fra apper og sms.


3. Energisparing: Flymodus kan redusere strømforbruket, spesielt på mobilen.



Når bør du bruke flymodus?

Hvis du ønsker full kontroll over dataene dine eller vil minimere stråling, kan du sette både AirSense-maskinen og telefonen i flymodus. Husk at du fortsatt kan slå av flymodus på dagtid for å synkronisere dataene.

Flymodus er en enkel innstilling som kan gi fordeler både for helse og praktisk bruk. Med denne forståelsen kan du velge hva som passer best for deg og din livsstil.

For å sette Airsense i flymodus, velg huset/meny og vri ned til flymodus.

Publisert

CPAP-bruk og Heshet: Årsaker og Hvordan unngå problemet

For mange CPAP-brukere er heshet en utfordring, spesielt når tørrhet i halsen blir et vedvarende problem. Denne artikkelen utforsker de viktigste årsakene til heshet ved CPAP-bruk og gir tips til hvordan du kan justere oppsettet for å forebygge dette og få en mer behagelig opplevelse.

Årsaker til heshet ved CPAP-bruk

Flere faktorer ved CPAP-behandlingen kan føre til tørrhet og irritasjon i halsen, som igjen kan bidra til heshet:

1. Tørr luft: Luftfuktigheten i CPAP-maskinen spiller en nøkkelrolle i å opprettholde fuktigheten i luftveiene. For lav luftfuktighet kan tørke ut slimhinnene i både nese og hals, noe som kan føre til irritasjon og heshet over tid. Tørr luft er spesielt et problem i kalde måneder, når den generelle luftfuktigheten i hjemmet ofte synker.


2. Kald luft fra maskinen: Hvis CPAP-maskinen ikke varmer opp luften tilstrekkelig, kan kald luft forårsake irritasjon i luftveiene. Kalde luftstrømmer kan gjøre at luftveiene trekker seg sammen, noe som skaper ubehag og kan føre til både hodepine og heshet.


3. Lekkasje fra masken: En vanlig årsak til tørr hals og heshet er lekkasje fra masken. Hvis masken ikke sitter tett nok, kan luft sive ut og forårsake irritasjon i nese og hals. Lekkasje kan også føre til at maskinen kompenserer ved å øke lufttrykket, noe som ytterligere kan forverre tørrhet og ubehag.


4. Høyt lufttrykk: Mange som bruker CPAP, kan ha høyt innstilt lufttrykk. Dette kan føre til tørrhet og irritasjon, spesielt i nese og hals, som kan gjøre brukeren mer utsatt for heshet. Enkelte opplever også at høyt trykk bidrar til opphopning av slim, som igjen kan føre til hoste og heshet.


5. Dårlig tilpasset masketype: Ulike typer CPAP-masker passer ulikt til forskjellige brukere. Noen kan finne nesemasker mer behagelige, da de reduserer direkte luftstrøm i halsen, mens andre kan foretrekke en helmaske for å få en bedre fordeling av luften.


6. Halsens sensitivitet: Noen brukere er generelt mer følsomme for endringer i luftfuktighet og temperatur. Disse personene kan være mer utsatt for irritasjon i hals og luftveier, selv ved små endringer i luftstrøm og lufttrykk.



Hvordan unngå heshet og andre plager relatert til tørrhet

Her er konkrete tiltak du kan gjøre for å redusere risikoen for heshet:

1. Juster luftfuktigheten på maskinen: Hvis du opplever tørrhet, kan du prøve å øke luftfuktigheten på CPAP-maskinen. De fleste moderne maskiner lar deg enkelt justere luftfuktigheten. Prøv deg frem til et nivå som passer deg – en for høy luftfuktighet kan også skape ubehag, da det kan føre til opphopning av fuktighet i slangen og masken.


2. Installer en varmeslange: En varmeslange til CPAP-maskinen bidrar til å holde luften varm hele natten. Dette kan være spesielt nyttig i kjøligere måneder når kald luft kan være en plage. En varmeslange kan også redusere oppbygging av kondens i slangen, som ellers kan føre til forstyrrende «vannbobler» i løpet av natten.


3. Kontroller masketilpasningen nøye: Sørg for at masken sitter godt til ansiktet ditt. En maske som lekker luft, vil ikke bare tørke ut halsen, men også forårsake unødvendige trykkøkninger, noe som kan gjøre ubehaget større. Mange masketyper kommer med justerbare stropper og puter som kan tilpasses etter ansiktsformen din.


4. Prøv en nesemaske: For de som sliter med tørrhet i halsen, kan en nesemaske være en god løsning. Denne masketypen leverer luft kun til nesen, noe som kan redusere luftstrømmen mot halsen. Det er imidlertid viktig å sikre at nesegangene er frie for at dette skal fungere optimalt.


5. Vurder saltvannsspray og andre fuktighetsgivere: Før sengetid kan en saltvannsspray bidra til å holde slimhinnene fuktige gjennom natten. Dette kan være spesielt effektivt for de som opplever tørrhet i både nese og hals. En luftfukter i soverommet kan også bidra til et behagelig innemiljø og hjelpe på luftfuktigheten i luften rundt deg.


6. Justér ERP-innstillinger (Ekspiratorisk trykkavlastning): Noen CPAP-maskiner har en funksjon for ekspiratorisk trykkavlastning, som lar deg senke trykket ved utpust. Ved å redusere trykket ved utpust kan du dempe luftstrømmen som tørker ut halsen. Hvis du ønsker en gradvis justering, kan du prøve å redusere ERP-innstillingen med én enhet om gangen.


7. Prøv ulike typer masker og tilbehør: Det finnes et bredt utvalg av masker og tilbehør til CPAP-maskiner. Hvis du opplever vedvarende heshet, kan du be leverandøren om å prøve forskjellige masketyper, inkludert nesemasker, neseposer og helmasker. Å finne en maske som passer godt og gir en behagelig luftstrøm kan gjøre en stor forskjell for komforten.


8. Hold en dagbok over symptomer: Hvis hesheten vedvarer, kan det være nyttig å føre en dagbok over symptomene dine. Noter deg om visse innstillinger, fuktighetsnivåer eller masker synes å forverre eller forbedre problemet. En slik oversikt kan gi verdifulle ledetråder om hva som fungerer best for deg og kan også være nyttig i dialogen med helsepersonell.



Oppsummering

Heshet ved CPAP-bruk kan ofte lindres ved noen enkle justeringer av fuktighet, maskevalg og trykkinnstillinger. Ved å teste ulike innstillinger, masker og tilbehør kan du finne en løsning som gir en mer behagelig CPAP-opplevelse uten de uønskede bivirkningene. Hvis du likevel opplever vedvarende heshet, kan det være lurt å konsultere en spesialist som kan hjelpe deg med å optimalisere behandlingen.

Publisert

Fininnstille trykket: Dag 15

På tide å lage en oppsummering.

Prosessen har vært preget av daglige observasjoner og finjusteringer for å optimalisere CPAP-trykket, med særlig fokus på å stabilisere søvn og redusere AHI (Apnea-Hypopnea Index). Gjennom dagene har justeringene vist at presise tilpasninger, som taping av lepper og justering av EPR (Expiratory Pressure Relief), gir målbare resultater på søvnkvaliteten og lekkasjene.

  1. Optimalisering av Trykkinnstillinger:
  • Minimumstrykket har blitt justert opp i små trinn, basert på data som indikerer stabilitet i pusten gjennom natten. Dette har vært spesielt gunstig for å redusere hyppige topper som førte til mikrooppvåkninger.
  • Maksimumstrykket er satt rett over 95%-nivået for å unngå plutselige trykkøkninger, som ellers kunne føre til søvnforstyrrelser. Disse endringene har ført til en gradvis nedgang i AHI, med forbedringer på rundt 0,5 til 1,0 i forhold til opprinnelige nivåer.
  1. EPR-tilpasninger:
  • EPR-funksjonen har vist seg å være et viktig verktøy i finjusteringen. Med EPR redusert til et lavere nivå har kroppen vært i stand til å holde et stabilt CO₂-nivå. Dette har stabilisert pustemønstrene og redusert tendensen til hyperventilering, noe som har bidratt til lavere trykkvariasjoner og bedre pusterytme. Dessverre har det vist seg at å sette ned EPR har gitt meg mer lekkasje, som har måtte kompenseres med å tape leppene.
  1. Lekkasjehåndtering:
  • Lekkasje har vært en tilbakevendende utfordring, spesielt knyttet til pust gjennom munnen. Løsningen med taping av lepper har redusert lekkasjenivåene betraktelig, noe som har ført til færre uønskede trykkendringer i løpet av natten. Etter noen dager med denne justeringen har lekkasjene vært betydelig redusert, og trykket har stabilisert seg på en mer jevn kurve. Dette tiltaket har hatt en tydelig positiv effekt på søvnkvaliteten ved å eliminere de mest kritiske lekkasjeproblemene.
  1. Reduksjon av AHI:
  • AHI har gjennom prosessen falt fra et opprinnelig nivå på rundt 1,5 ( 1.1 i snitt siste 12 måneder) til konsistente målinger på under 1,0. Dette er en betydelig forbedring og indikerer at de justeringene som er gjort, både på trykk og EPR, har hatt direkte innvirkning på reduksjonen av apné-episoder. De lavere AHI-verdiene viser et søvnmønster med færre oppvåkninger og en jevnere pust.

Opplevd Søvnkvalitet og Fremtidige Skritt

Justeringene har medført forbedret opplevd søvnkvalitet, som har ført til færre oppvåkninger og en mer uthvilt følelse på morgenen. Til tross for forbedringene er planen for videre tilpasninger fokusert på finjusteringer av maskens plassering og muligens en liten justering i minimumstrykket. Samtidig kan en vurdering av EPR-justeringen gjøres dersom det oppstår nye indikasjoner på trykkvariasjoner eller lekkasjeproblemer.

Oppsummert viser erfaringene så langt at nøye overvåking og små justeringer kan gi en merkbar forbedring i CPAP-behandlingens effektivitet og brukererfaring. Dette gir grunnlag for å gå videre med en strukturert tilnærming, der hvert enkelt skritt dokumenteres og evalueres, noe som har vært en suksessfaktor i å oppnå lavere AHI og bedre søvnkvalitet.

CPAP Statistikk for Nerder!

Rapporteringsperiode: 366 dager fra søn. 12. nov. 2023 til man. 11. nov. 2024
Databaseoversikt: 749 dager med CPAP-data, fra tir. 25. okt. 2022 til man. 11. nov. 2024

Detaljer

  • Siste dag: 11/11/24
  • Siste uke: 5/11/24 – 11/11/24
  • Siste 30 dager: 13/10/24 – 11/11/24
  • Siste 6 måneder: 12/5/24 – 11/11/24
  • Siste år: 12/11/23 – 11/11/24

CPAP-bruk

PeriodeTotale dagerBrukte dagerIkke brukte dagerBrukte dager ≥ 4 timer/dagBrukte dager < 4 timer/dag% Brukte dager ≥ 4 timer
Siste dag11010100.00%
Siste uke77070100.00%
Siste 30 dager30300300100.00%
Siste 6 måneder18418401840100.00%
Siste år36636603660100.00%

Gjennomsnittlig bruk per natt:

  • Siste dag: 08:05 timer
  • Siste uke: 09:00 timer
  • Siste 30 dager: 09:26 timer
  • Siste 6 måneder: 09:18 timer
  • Siste år: 09:26 timer

Terapi-effektivitet

PeriodeAHIAHI MedianOA IndexH IndexUA IndexCA Index95% Flow Limitation% Tid i CSR
Siste dag0.740.740.000.740.000.000.090.00%
Siste uke0.730.660.170.270.000.290.060.00%
Siste 30 dager0.870.750.310.140.010.400.040.00%
Siste 6 måneder1.090.970.430.110.010.530.030.00%
Siste år1.101.030.530.120.010.440.030.00%

Lekkasjestatistikk

PeriodeGj. snittlig lekkasje (L/min)95% Lekkasje (L/min)% Tid over lekkasjeterskel
Siste dag2.7018.001.17%
Siste uke1.629.600.97%
Siste 30 dager1.187.200.37%
Siste 6 måneder1.276.000.29%
Siste år1.146.000.20%

Trykkstatistikk

PeriodeGj. snittlig trykk (cmH₂O)Min trykkMaks trykk95% TrykkGj. snittlig EPAPMin EPAPMaks EPAP
Siste dag8.166.609.008.988.166.609.00
Siste uke7.796.609.008.947.044.609.00
Siste 30 dager7.015.4011.148.745.364.009.14
Siste 6 måneder6.780.0011.208.564.800.0010.20
Siste år6.850.0011.208.584.690.0011.00

Endringer i Enhetsinnstillinger

DatoDagerAHIFLEnhetTrykkavlastningModusTrykkinnstillinger
09/11/24 – 11/11/2430.550.00AirSense 10 AutoSetEPR: AvAPAPMin 6.6, Max 9.0
08/11/2411.010.00AirSense 10 AutoSetEPR: AvAPAPMin 6.6, Max 8.0
07/11/2410.600.00AirSense 10 AutoSetEPR: Full Tid 1APAPMin 7.4, Max 9.0
28/10/24 – 06/11/24100.800.00AirSense 10 AutoSetEPR: Full Tid 2APAPMin 6.6, Max 9.0
26/08/24 – 27/10/24630.970.00AirSense 10 AutoSetEPR: Full Tid 2APAPMin 5.4, Max 11.2

Denne strukturerte oppsummeringen gir en detaljert oversikt over CPAP-bruken og tilpasningene, og viser tydelige trender i effektivitet og justeringer over tid.

Konklusjon

Gjennom en strukturert tilnærming med hyppige justeringer har CPAP-behandlingen vist en tydelig progresjon mot mer stabile og effektive resultater. Hovedforbedringen ser ut til å være en reduksjon i AHI til jevnt lave nivåer, noe som indikerer at apnéepisodene har blitt redusert, og søvnen er blitt mer sammenhengende og mindre avbrutt.

De mest virkningsfulle justeringene har sannsynligvis vært:

  1. Justering av minimums- og maksimumstrykk: Gjennom finjusteringer basert på analyser av nattlige trykkvariasjoner har bruk av nær optimal minimums- og maksimumstrykk, sammen med en reduksjon i trykkområdet, ført til færre oppvåkninger og lavere lekkasjenivå. Dette har stabilisert pustefrekvensen.
  2. EPR-justering: Reduksjon av EPR-nivået har vist seg viktig for å holde et mer balansert CO₂-nivå, noe som støtter en jevnere pusterytme gjennom natten og motvirker hyperventilasjonstendenser.
  3. Reduksjon av lekkasje gjennom leppetaping: Lekkasjehåndteringen har hatt stor betydning for behandlingseffektiviteten. Ved å tape leppene, som reduserte munnlekkasje, ble trykkstabiliteten forbedret.

Oppsummert har målrettede, små endringer i trykkinnstillinger, EPR-nivå og lekkasjehåndtering bidratt til bedre behandlingsresultater, noe som lover godt for fortsatt stabilisering og optimalisering av CPAP-terapien.

Data er hentet fra Oscar og er oversatt. I Oscar vil det se slik ut:

AHI Har droppet litt fra 1.58 til 0.74 – Fremdeles en forbedring, og jeg våknet 2 ganger løpet av natten.

Jeg velger å avslutte forsøket her, da jeg ikke finner noen korrelasjon mellom trykk, avlastning, lekkasjer osv med så få stopp som jeg har. Regner med at min maskin nå ligger på et nivå som er så godt som mulig for meg, og at det eneste jeg har å gå på, er følelsen av å sove godt. Dette betyr at jeg ikke kan bruke Oscar som verktøy på den måten jeg har brukt den til nå.

Men, Oscar har en funksjon jeg ikke har brukt før, og det er denne:

Skrive litt hver dag, og bruke den der jeg kan dra fra Poor til Awsome ( Dårlig til Fantastisk )

Obs. Oscar kan og settes til Norsk språk, men jeg skriver og tar skjermbilder som deles internasjonalt, og det er for meg lettere å ha alt på engelsk til enhver tid.

Publisert

Fininnstille trykket: Dag 14

Noe gikk galt. Jeg har fremdeles hatt et makstrykk på 8 selv om maskinen var stilt til 9. Har nå restartet maskinen og det ser nå ut som den har kommet seg opp på 9

Sov ikke så godt i natt, litt som normalt.

Siden det ikke har vært endringer, så ser vi i morgen, når trykket er tilbake.

Forventer at vi tar en oppsummering i morgen av hva vi har oppdaget av fordeler og bakdeler frem til nå.

AHI Har droppet litt fra 1.58 til 0.36 – Fremdeles en forbedring, og jeg våknet 1 gang løpet av natten.