Av Ragnheidur Drabløs på For oss som bruke CPAP maskin
Nå på tirsdag fikk jeg min CPAP med nesemaske. Jeg har etter lydene å dømme saget store vedhauger hver natt de siste årene, ifølge husbonden, og ‘sagingen’ trenger igjennom øreproppene hans.
Min tretthet og hodepine begynte å bli plagsom, og måling med masse pustestopp pr time viste at jeg var overmoden for CPAP.
Etter noen måneders venting fikk jeg innkalling til kurs og maskehenting ved sykehuset i Stavanger. Man kunne velge nesemaske med én myk stropp rundt hodet, eller helmaske som dekker munn og nese og har mange flere reimer og knapper som så ut til å være vonde å ligge på. Så jeg gikk for det enkleste utstyret.
Kurset var informativt, og print av skjermbildene ble delt ut, så man kunne notere og repetere senere. Bra. Det kunne ta lang tid å venne seg til å sove med utstyret, ble det sagt, men det var ikke lov å gi opp etter få dager. I januar skal de ringe hver enkelt med en oppfølgingssamtale. Det var lurt å trene i sofaen og foran speilet først, sa de.
Vel hjemme brukte jeg tid på å lese brosjyren og gå gjennom papirmaterialet. Plutselig var det sengetid og jeg var trett, så jeg tok på meg snabelen og koblet på maskinen med lufttilførsel.
En sjokkartet storm invaderte nesen! Skulle det være slik? Jøje meg.
Man skulle puste ut og inn med lukket munn, var beskjeden. Det var et skikkelig pes å puste ut mot strømmen. Jeg ble andpusten, stresset og lysvåken. Åpnet munnen for å avhjelpe litt, da fosset lufta fra nesen og ut over tungen.
Herremann, dette var styrete. Jeg rev av meg maska og pustet normalt til jeg hadde roet meg. På med maska igjen. Lukke munnen, puste roolig. Vri, vend. Skifte stilling.
Løs og glatt strikk. Stramming. For stramt! Ordne. Skyve.
Ligge på siden. Ligge på andre siden. Puste sakte. Aha! Etter en times tid fikk jeg teken på utpust gjennom nesen, for jeg ble søvnig og sluttet å kave og pese. Omsider sovnet jeg.
Våknet klokka 01, trengte pause med maska av. Hundetur kl 6, på med maska etterpå. Sovnet fort faktisk, sov til klokka 9. Brukte maska 2,5 timer første natt, litt over 3 timer andre natt, 4,5 t i natt, ifølge displayet på maskinen.
Har kun to pustestopp i timen mens maska er på! Bra fremgang altså.
Husbonden rapporterer at jeg er fredelig med maske på, og begynner å bråke straks jeg har tatt av masken. Er fremdeles trett om morran og etter middag, men morgenhodepinen har jeg ikke hatt i det siste. Har troen på at jeg vil klare å sove med maske gjennom hele natten etter en tilvenningsperiode på et par ukers tid.
Hilsen optimistisk fersking
OPPDATERING ETTER EN MÅNEDS BRUK:
Jeg sovner greit om kvelden med nesemasken på.
Noen få ganger har jeg sovet hele natten med maske, og våkner ikke før hunden krever tur halv seks.
Kun 2 pustestopp, 0 liter lekkasje. Gode greier.
Andre ganger kan jeg våkne med et gisp i 03-tiden, kjempetørr i munnen, med følelsen av å være overfalt av en truende storm. Apparatet sier da at det har vært noe lekkasje, og/eller at jeg har hatt 5 pustestopp I timen. Det er jo ikke lett å få neseproppene presist plassert, og de skubbes på når jeg snur meg.
Om jeg skrur apparatet av og på igjen for å roe vinden, har jeg likevel behov for en maskepause, snorker lykkelig videre, og tar masken på igjen etter hundeturen fram til oppstandelse kl 9.
De nettene jeg har vært ulydig og helt maskeløs har jeg fått tilbake de livaktige og usannsynlige drømmene mine.
Daglig tretthet er ikke merkbart endret, dvs jeg trenger å sove lenge om morran, og sovner sittende i sofaen etter middag. Satser på at jeg blir våknere når jeg blir mer vant med utstyret og alltid klarer å ha det på, hele natten igjennom. Det tar bare litt lenger tid enn jeg trodde…
CPAPNorge takker for at vi fikk gjengi innlegget.