Er det en sammenheng mellom søvnapné og tinnitus?

Ja, det ser ut til å være det. En metaanalyse publisert i Ear, Nose & Throat Journal i 2024 gikk gjennom åtte studier med til sammen over 132 000 voksne deltakere. Konklusjonen var at søvnapné var assosiert med 65 % høyere sannsynlighet for tinnitus sammenlignet med personer uten søvnapné. Sammenhengen var sterkest ved alvorlig søvnapné.

En stor studie basert på NHANES-datasettet – et representativt utvalg av den amerikanske befolkningen – kom til et lignende resultat og fant 43 % høyere sannsynlighet for tinnitus hos personer med obstruktiv søvnapné, selv etter at forskerne hadde justert for andre faktorer som alder, kjønn og støyeksponering.

Dette betyr ikke at søvnapné alltid forårsaker tinnitus, men de to tilstandene opptrer hyppig sammen, og alvorlig ubehandlet søvnapné ser ut til å øke risikoen.


Hvorfor henger de to tilstandene sammen?
Forskningen peker på flere mulige forklaringer. Den kanskje viktigste er at gjentatte pustestopp om natten fører til periodevis oksygenmangel i blodet. Over tid kan dette skade de indre hårcellene i cochlea – de cellene som omsetter lydbølger til nervesignaler. Skades de, kan hjernen begynne å generere lyd på egenhånd, noe som oppleves som tinnitus.

I tillegg er søvnapné forbundet med kronisk inflammasjon og endret blodgjennomstrømning, noe som også kan påvirke ørets blodforsyning. Og så er det søvnen i seg selv: dårlig søvnkvalitet og hyppige oppvåkninger gjør at hjernen blir mer sensitiv og hyperaktiv. Det kan gjøre at tinnitus oppleves sterkere, selv om selve lydnivået ikke nødvendigvis har økt.

En studie i OTO Open (2024) undersøkte om hørselstap er en viktig mellomliggende faktor mellom dårlig søvn og tinnitus. Svaret var nei – på befolkningsnivå ser sentrale prosesser i hjernen ut til å spille en større rolle enn perifer øresskade alene.


Kan CPAP hjelpe på tinnitussen?
For noen pasienter ser det ut til at det kan det. I en kohortestudie med 173 pasienter med tinnitus hadde hele 65,8 % moderat til alvorlig søvnapné. Hos de som startet med CPAP-behandling, rapporterte en del pasienter at tinnitussen ble mindre plagsom over tid.

Hva som egentlig skjer er ikke helt avklart. Det kan skyldes at søvnapnéen behandles direkte, at søvnkvaliteten bedres, at stressbelastningen går ned – eller en kombinasjon. CPAP er ikke en godkjent behandling mot tinnitus, og dokumentasjonen bygger foreløpig på relativt små og ikke-randomiserte studier. Men det er heller ingen grunn til å tro at CPAP gjør tinnitussen verre for de fleste.


Hva gjør CPAP-maskinens lyd og trykk med ørene?
Her er det to ting å skille mellom: selve lyden fra maskinen, og trykket den leverer.

Når det gjelder lyden, er moderne CPAP-maskiner svært stille, og det er lite som tyder på at lydnivået i seg selv forårsaker eller forverrer tinnitus. Noen opplever faktisk at den jevne bakgrunnsstøyen fra maskinen fungerer som en mild maskering av tinnitussen om natten – litt på samme måte som white noise. Det er individuelt, og det er ikke godt dokumentert, men det er en kjent erfaring fra mange brukere.

Trykket er en annen sak. En systematisk oversikt og metaanalyse publisert i Otology & Neurotology i 2021 gikk gjennom sju studier med 664 pasienter og dokumenterte at CPAP fører til en målbar økning i mellomøretrykket. Økningen er proporsjonal med trykknivået på maskinen: ved 5 cm H₂O steg mellomøretrykket i snitt med 25 daPa, og ved 10 cm H₂O med nesten 82 daPa. Årsaken er at luften som leveres gjennom masken kan forplante seg via nesopharynx og det eustakiske røret inn til mellomøret.

For de aller fleste er dette helt uproblematisk og forbigående. Men hos noen – særlig de som fra før har eustakisk dysfunksjon eller er følsomme for trykkendringer i øret – kan det oppleves som ørefullhet, trykkubehag eller en forverring av øresymptomer.

Det finnes også et annet perspektiv: hos pasienter med alvorlig søvnapné kan selve apnéen over tid skape negativt mellomøretrykk. Hos dem kan langvarig CPAP-behandling faktisk normalisere mellomøretrykket.


Når bør du ta øresymptomer på alvor?
Ny tinnitus etter oppstart med CPAP bør alltid nevnes for legen din, særlig hvis den er ensidig, pulserende eller kommer sammen med smerter, trykkfølelse eller hørselstap. Det kan ha mange årsaker, og de fleste er uproblematiske – men ensidig eller pulserende tinnitus bør alltid utredes.

Det viktigste er å ikke avslutte CPAP-behandlingen på egenhånd fordi du merker øresymptomer. Ubehandlet søvnapné er i seg selv en risikofaktor for tinnitus, og å slutte med behandlingen kan gjøre ting verre på sikt. Ta det opp med legen eller søvnklinikken, og se om trykk eller masketilpasning bør justeres.


Hva betyr dette i praksis?
Søvnapné og tinnitus henger ofte sammen, og alvorlig OSA ser ut til å øke risikoen for å utvikle tinnitus. God behandling av søvnapnéen er dermed sannsynligvis det viktigste du kan gjøre – ikke bare for søvnen, men potensielt også for ørene.

CPAP-maskinens lyd er for de aller fleste ikke et problem. Trykket kan hos noen gi forbigående ubehag i mellomøret, men dette er unntaket, ikke regelen. Ny eller forverret tinnitus etter oppstart bør vurderes av lege, men er ikke grunn til å legge bort maskinen.


Relevante kilder
Gao J, Tan P, Liu Y, Chen S, Liu J. Association Between Sleep Apnea and Tinnitus: A Meta-Analysis. Ear, Nose & Throat Journal. 2024. doi:10.1177/01455613241226853
Association between obstructive sleep apnea and tinnitus in the United States: NHANES 2005–2020. Sleep and Breathing. 2025. doi:10.1007/s11325-025-03243-0
Awad SF m.fl. Association of Sleep Characteristics with Tinnitus and Hearing Loss. OTO Open. 2024;8(1):e117. doi:10.1002/oto2.117
The Effect of CPAP on Middle Ear Pressure: A Systematic Review and Meta-analysis. Otology & Neurotology. 2021. PubMed: 34267102
Chen N, Kacker A. Is middle ear pressure affected by continuous positive airway pressure use? The Laryngoscope. 2017;127:2443–2445. doi:10.1002/lary.26752
Eustachian tube dysfunction in sleep apnea patients and improvements afforded by CPAP therapy. Brazilian Journal of Otorhinolaryngology. 2020. ScienceDirect

Tinitus

CPAP og migrene: Hva viser forskningen?

Mange som bruker CPAP opplever hodepine i perioder, og noen lurer på om det kan ha sammenheng med migrene. Forskning tyder på at søvnapné, dårlig søvn og hodepine ofte henger sammen. Samtidig er det viktig å vite at CPAP ikke er en egen behandling for migrene, og at effekten varierer fra person til person.

For deg som bruker CPAP betyr dette at behandlingen i noen tilfeller kan redusere hodepine – særlig hvis søvnapné er en del av årsaken.


Søvn og hodepine henger sammen

Personer med migrene har oftere søvnproblemer enn andre. Studier viser også at søvnapné kan være vanligere hos personer med kronisk migrene enn hos dem med mer sjeldne anfall [1][2].

Dette betyr ikke at søvnapné er årsaken til all migrene. Men dårlig søvn, pustestopp og hyppige oppvåkninger kan bidra til mer hodepine. Hos noen kan det også forklare morgenhodepine.

Når søvnen blir bedre behandlet med CPAP, kan det derfor gi færre plager hos enkelte. Det er likevel verdt å vite at de fleste studiene som viser effekt på migrene er små eller basert på observasjoner. Større, randomiserte studier er fortsatt begrenset [3][4].


Kan CPAP hjelpe mot migrene?

Hos noen – ja.

Forskning og klinisk erfaring tyder på at CPAP kan redusere hodepine, særlig hos personer som både har migrene og obstruktiv søvnapné (OSA) [1][3]. Hos disse kan behandling av søvnapné bidra til færre hodepinedager.

For deg som bruker CPAP betyr dette at effekten ofte er indirekte. Det er ikke nødvendigvis migrenen i seg selv som behandles, men en søvnfaktor som kan utløse eller forverre anfall.

Noen opplever tydelig bedring, mens andre fortsatt trenger vanlig migrenebehandling i tillegg. Det er også usikkert hvor stor effekt CPAP har på migrene hos personer uten søvnapné. Effekten kommer heller ikke nødvendigvis med en gang, men kan utvikle seg over tid etter hvert som søvnen blir bedre.


Hvor raskt kan man merke effekt på migrene?

Hvis du har migrene og starter med CPAP, er det naturlig å lure på hvor lang tid det tar før du eventuelt merker bedring.

Det korte svaret er: det varierer.

Noen opplever forbedring allerede i løpet av de første ukene, særlig hvis hodepinen henger tett sammen med dårlig søvn eller ubehandlet søvnapné. For andre tar det lengre tid – ofte flere uker til noen måneder – før søvnen stabiliserer seg og man kan vurdere effekten på hodepinen.

For deg som er ny med CPAP kan det være nyttig å vite:

  • De første 1–2 ukene handler ofte mest om tilvenning
  • Etter 3–6 uker begynner mange å få mer stabil søvn
  • En reell vurdering av effekt på hodepine gjøres ofte etter 1–3 måneder

Det er også viktig å være klar over at noen kan oppleve mer hodepine i starten. Dette skyldes ofte tilpasningsproblemer, som maske, lekkasje eller trykk, og ikke nødvendigvis selve behandlingen.

Hvis migrenen er påvirket av søvn og pustestopp, kan CPAP bidra til færre eller mildere anfall over tid. Hvis ikke, vil effekten ofte være liten, og annen migrenebehandling vil fortsatt være nødvendig.


Når hodepinen ikke går over

Hvis du får hodepine etter oppstart med CPAP, betyr det ikke nødvendigvis at behandlingen er feil. Det kan også handle om tilpasning.

Vanlige årsaker kan være:

  • for stram eller dårlig tilpasset maske
  • lekkasje
  • tett nese
  • tørr luft
  • luft i magen
  • trykk som oppleves for høyt

Noen opplever også en annen type hodepine enn migrene – for eksempel trykk i panna, bak øynene eller i bihulene [5][6].

Slike plager kan ofte forbedres ved å justere maske, fuktighet eller trykkinnstillinger.


Finnes det et makstrykk?

Det finnes ikke ett riktig trykk som passer for alle.

Trykket må tilpasses individuelt ut fra:

  • graden av søvnapné
  • lekkasje
  • komfort
  • hvordan du responderer på behandlingen

For høyt trykk kan gi ubehag, luft i magen og mer lekkasje. For lavt trykk kan gi dårlig behandling og fortsatt dårlig søvn.

Målet er derfor ikke høyest mulig trykk – men riktig balanse.


Hva bør du følge med på?

Hvis du bruker CPAP og får hodepine, kan det være nyttig å se etter mønstre:

  • Kom hodepinen før eller etter oppstart med CPAP?
  • Er den verst om morgenen?
  • Har du nylig endret trykk, maske eller fuktighet?
  • Opplever du lekkasje, tett nese eller luft i magen?
  • Har du migrene fra før?

Dette kan gjøre det lettere å skille mellom:

  • migrene
  • søvnrelatert hodepine
  • bivirkninger av CPAP

Hvis plagene vedvarer, kan det være lurt å justere behandlingen sammen med behandler.


Kort oppsummert

  • Migrene, søvnproblemer og søvnapné henger ofte sammen
  • CPAP kan redusere hodepine hos noen – særlig ved samtidig søvnapné
  • Effekten er best dokumentert hos denne gruppen
  • CPAP er ikke en egen behandling for migrene
  • Effekten på migrene kommer ofte gradvis over uker til måneder
  • Feil innstillinger eller utstyr kan også gi hodepine

Konklusjon

CPAP kan være en del av løsningen for noen med både søvnapné og hodepine. Når søvnen blir bedre, kan også hodepinen bli mindre.

Samtidig er det viktig å ha realistiske forventninger. Effekten varierer, og mange trenger fortsatt annen behandling for migrene.

For deg som bruker CPAP er det viktigste dette: Hvis hodepinen blir bedre når søvnen blir bedre, er du på riktig vei. Hvis ikke, bør du se nærmere på både CPAP-behandlingen og andre mulige årsaker.


Kilder

[1] Sleep Disorders Among People With Migraine. PMC, 2018
[2] Migraine and sleep apnea in the general population. PMC, 2010
[3] Improvement in headaches with CPAP for obstructive sleep apnea: a retrospective analysis. PubMed, 2013
[4] Kaur et al., 2024 – Positive airway pressure (PAP) as a remedy for treatment-resistant migraine. PMC, 2024
[5] CPAP Headaches: Possible Causes and What You Can Do. Healthline, 2024
[6] Gastrointestinal symptoms and CPAP-related aerophagia: A review. PMC, 2025


Kan du bruke CPAP-maskinen direkte fra en powerbank? Det du bør vite før du prøver

Jeg anbefaler alltid originalt tilbehør fra ResMed til ResMed-utstyr. Det gjelder strømadaptere, kabler og alt annet. Originalt utstyr er testet og godkjent for nettopp din maskin, og gir deg den sikkerheten du fortjener som pasient.

ResMed anbefaler utelukkende originalt tilbehør og har ikke godkjent USB-powerbank-løsninger eller ettermarkedskabler. Bruk av uoriginalt utstyr kan påvirke garanti, behandlingseffekt og sikkerhet. For reise og bruk uten strømnett tilbyr ResMed godkjente løsninger – se resmed.no eller din CPAP-leverandør for mer informasjon.

Jeg har imidlertid fått så mange spørsmål om ettermarkedsløsninger for USB-strømforsyning – særlig fra campere, reisende og hytteeiere – at jeg velger å omtale konseptet og teknologien bak disse løsningene. Jeg vil ikke anbefale, lenke til eller navngi spesifikke produkter. Det er opp til deg å ta en informert beslutning, gjerne i dialog med din CPAP-leverandør.

Viktig: Hvem eier maskinen din?

Mange norske CPAP-brukere er ikke klar over at AirSense 11 ofte tilhører sykehuset, ikke deg. Maskinen er utlånt som en del av behandlingen, og du har ansvar for å levere den tilbake i god stand.

Hvis du bruker uoriginalt tilbehør og noe går galt – enten med maskinen eller behandlingen – kan dette få konsekvenser. Sykehuset kan holde deg ansvarlig for skader på utstyret, og det kan stilles spørsmål ved om du har fulgt behandlingsopplegget. Sjekk med din behandler eller sykehusavdeling hva som gjelder for deg, før du kobler til noe annet enn godkjent utstyr.

Dette gjelder ikke AirMini på samme måte, da denne ofte eies av pasienten selv – men sjekk gjerne dette også.

Hvorfor er dette interessant for CPAP-brukere?

For de aller fleste er CPAP-behandling noe som skjer hjemme, med strøm fra stikkontakten. Men mange pasienter reiser, camper, bor på hytte uten nettstrøm, eller ønsker en løsning som fungerer ved strømbrudd. Da dukker spørsmålet opp:

Kan jeg bruke en USB-powerbank eller USB-lader til CPAP-maskinen min?

Svaret er i teorien ja – men det er viktige hensyn du må forstå.

Hva krever maskinen av strøm?

Vanlig strøm fra stikkontakten hjemme er vekselstrøm. CPAP-maskiner bruker derimot likestrøm – en jevn, stabil strøm, slik batterier leverer. Strømadapteren som følger med maskinen gjør denne omformingen for deg.

Nyere ResMed-maskiner som AirSense 11 og AirMini krever begge 24 volt likestrøm. Vanlig USB leverer langt lavere spenning (ofte 5 eller 9 volt), så du kan ikke bare plugge en vanlig USB-kabel i maskinen. Det kreves enten spesialutstyr eller en kabel som aktivt justerer spenningen opp til det maskinen trenger.

ResMed bruker også en spesialkontakt med en ekstra signalpinne. Denne pinnen fungerer som en slags bekreftelse – maskinen sjekker at strømkilden er kraftig nok før den starter. Ettermarkedskabler må etterligne dette signalet for at maskinen skal godta strømmen.

Effektbehovet varierer mye avhengig av tilbehør:

  • AirMini: Rundt 20 watt – relativt beskjedent
  • AirSense 11 uten fukter: Rundt 30–35 watt
  • AirSense 11 med oppvarmet fukter og slange: Opptil 65 watt

Slå av fukter og oppvarmet slange – spar batteri

En av de enkleste måtene å redusere strømforbruket dramatisk på, er å slå av den innebygde luftfukteren og den oppvarmede slangen når du bruker batteri. Gjør dette kun etter råd fra din behandler – fuktighet er for mange viktig for optimal behandling og komfort, og ikke alle bør kutte det ut.

Med fukter og varme kan AirSense 11 trekke opptil 65 watt. Uten disse funksjonene kan forbruket falle til rundt 30–35 watt – altså nesten halvert. Det betyr at batteriet ditt varer dobbelt så lenge, eller at du kan klare deg med et betydelig mindre og lettere batteri.

Mange brukere opplever at de fint kan sove uten fukter i en natt eller to på tur, særlig i kjøligere og fuktigere klima som vi gjerne finner på norske campingplasser og i fjellet. Det kan hende du merker litt mer tørr hals enn vanlig, men behandlingen fungerer like godt.

Hvordan slå av varme og fukt.

Hvor stort batteri trenger du?

Det er ikke alltid lett å vite hvilken batterikapasitet som er nok for din maskin og ditt trykk. Derfor har vi laget en enkel kalkulator du kan bruke:

Batteristrøm-kalkulator

Du velger hvor mange netter du vil sove og hvor mamge timer pr natt, eller hvor mange Wh batteriet er på (ikke xxxmA), og kalkulatoren regner ut omtrent hvor mye strøm maskinen bruker per natt. Du kan også justere om du bruker fukter og varme eller ikke – og se hvor stor forskjell det faktisk gjør i praksis.

Resultatet vises i wattimer (Wh) – dette er den måleenheten de fleste powerbanker og bilbatterier er oppgitt i på produktsiden. Jo flere wattimer, jo lenger varer batteriet. En powerbank på 100 Wh kan for eksempel drive en AirSense 11 uten fukter gjennom en hel natt, mens en med fukter og varme kan tømme den samme powerbanken allerede midt på natten.

To typer ettermarkedskabler finnes

1. Kabel med en boks (spenningsomformer)

Dette er en kabel med en liten elektronikkboks montert langs kabelen. Boksen tar inn strøm fra en moderne USB-lader eller powerbank og justerer spenningen aktivt opp til de 24 voltene maskinen krever. Boksen håndterer også signalpinnen slik at maskinen godtar strømmen.

De fleste moderne hurtigladere og kraftige powerbanker bruker en standard kalt USB Power Delivery (forkortet USB PD) – en avtale mellom lader og enhet om hvor mye strøm som skal leveres. Disse kablene tar vanligvis inn 20 volt via USB PD og konverterer til nøyaktig 24 volt internt i boksen.

Fordeler:

  • Fungerer med de fleste moderne USB-ladere og powerbanker
  • Gir stabil spenning uavhengig av hva strømkilden leverer
  • Bred kompatibilitet – du trenger ikke en spesiallader
  • Mer «idiotsikker» i praksis

Ulemper:

  • Ekstra vekt og volum (boksen)
  • Noe energitap i omformingen (boksen blir litt varm)
  • En ekstra komponent som i teorien kan svikte

2. Ren USB-kabel uten boks

Denne kabelen er tynnere og enklere. Den er avhengig av at USB-laderen eller powerbanken din støtter en nyere og mer avansert variant av USB PD-standarden, som gjør det mulig å levere nøyaktig 24 volt direkte – uten noen omformer i kabelen. Dette er uvanlig i standard USB PD, og mange powerbanker støtter det ikke.

Hvis laderen ikke klarer å levere nøyaktig 24 volt, kan maskinen ende opp med å motta feil spenning og enten ikke starte, eller kjøre ustabilt gjennom natten.

Fordeler:

  • Kompakt og lett
  • Mer effektiv (ingen energitap i omforming)
  • Enkel løsning hvis du har riktig lader

Ulemper:

  • Virker kun med ladere/powerbanker som spesifikt støtter 24 volt – noe mange ikke gjør
  • Vanskelig å vite om utstyret ditt er kompatibelt uten å teste
  • Risiko for feil spenning og ustabil drift

Hva anbefales?

Dersom du likevel velger å bruke en ettermarkedsløsning, peker den tekniske gjennomgangen relativt klart i én retning: kabelen med omformerboks er generelt tryggere og mer pålitelig for de fleste brukere.

Årsaken er enkel: boksen sørger aktivt for at maskinen alltid får riktig spenning, uavhengig av hva strømkilden leverer. Den enkle USB-kabelen uten boks er avhengig av at alt stemmer perfekt mellom kabel og lader – og det er mange variabler som kan gå galt.

ResMed tilbyr egne godkjente alternativer for reise uten nettstrøm. Air11™ DC/DC-omformeren kobles til et vanlig 12 V eller 24 V bilbatteri og er testet for full kompatibilitet med AirSense 11, inkludert med fukter og varmeslange. ResMed Power Station II er et dedikert CPAP-batteri som fungerer tilsvarende. Disse løsningene er dyrere enn ettermarkedsalternativene, men gir størst trygghet. Se resmed.no eller din leverandør.

ResMeds anbefaling for reise og strømbrudd

For de som ønsker en godkjent løsning for camping, hytte eller reise anbefaler ResMed Air11™ likestrømomformer – som kobles til et egnet 12 V eller 24 V batteri – eller ResMed Power Station II. Disse er konstruert og testet spesielt for ResMed-maskiner og gir tryggest behandling også på tur. Spør din CPAP-leverandør om tilgjengelighet og pris.

Viktige praktiske hensyn

Hvis du likevel velger å bruke en ettermarkedsløsning, bør du:

  • Sjekke om maskinen din er eid av sykehuset – og avklar med din behandler om dette er greit før du gjør noe
  • Teste hjemme først, med tilgang til vanlig stikkontakt som backup, slik at du vet at løsningen fungerer
  • Slå av fukter og varme etter råd fra behandler – det halverer strømforbruket og gjør batteriløsninger langt mer praktiske
  • Bruke kalkulatoren for å velge riktig batteristørrelse
  • Bruke en kraftig nok strømkilde – se kalkulatoren for konkrete anbefalinger basert på din maskin
  • Aldri reise med kun ettermarkedsutstyr som eneste løsning til en viktig avtale eller behandling
  • Sjekke garantivilkårene – bruk av uoriginalt tilbehør kan i noen tilfeller påvirke garanti
  • Kontakte din CPAP-leverandør dersom du er usikker

Oppsummering

USB-baserte ettermarkedsløsninger brukes av noen reisende CPAP-pasienter, men det er viktige hensyn å ta – særlig dersom maskinen din tilhører sykehuset.

Teknisk sett er kabelen med omformerboks den mest pålitelige ettermarkedsløsningen for de fleste. Og husk: slår du av fukter og oppvarmet slange etter avtale med behandler, kan du halvere strømforbruket og klare deg med et mye mindre batteri. Bruk kalkulatoren for å finne ut hva som passer for deg.

Det beste rådet er å bruke ResMed-godkjent tilbehør og planlegge reiser slik at tilgang til vanlig strøm eller offisielle løsninger er mulig.

God og trygg søvn – hjemme og på tur.