Søvnapné og struma: finnes det en sammenheng?

Publisert: 16. april 2026

Søvnapné og struma kan være knyttet til hverandre, men ikke alltid på en direkte måte. Den viktigste forbindelsen er at en forstørret skjoldbruskkjertel i noen tilfeller kan bidra mekanisk til trangere forhold i øvre luftveier, særlig når man ligger ned. Samtidig kan stoffskifteforstyrrelser, spesielt lavt stoffskifte, være assosiert med søvnproblemer og søvnapné.

Hva er struma?

Struma betyr at skjoldbruskkjertelen er forstørret. Det er ikke en sykdom i seg selv, men et tegn som kan ha flere årsaker, blant annet jodmangel, knuter i kjertelen, betennelsestilstander eller stoffskifteforstyrrelser. Hos noen gir struma ingen symptomer, mens andre kan få trykkfølelse i halsen, svelgevansker eller pustevansker, særlig når de ligger flatt.

Hvordan kan struma påvirke pusten om natten?

En stor skjoldbruskkjertel kan i enkelte tilfeller presse på luftrør eller øvre luftveier. Det kan gjøre at luftpassasjen blir trangere under søvn, når muskeltonusen i svelget naturlig synker. Hos personer som allerede har en tendens til snorking eller obstruktiv søvnapné, kan dette bidra til at plagene blir tydeligere.

Det betyr ikke at struma er en vanlig årsak til søvnapné. De fleste tilfeller av søvnapné skyldes andre forhold, som overvekt, anatomiske forhold i kjeve og svelg, eller nedsatt muskelaktivitet i luftveiene under søvn.

Stoffskifte og søvnapné

Det er også en kjent sammenheng mellom hypotyreose, altså lavt stoffskifte, og søvnforstyrrelser. Lavt stoffskifte kan gi tretthet, nedsatt energi, vektøkning og noen ganger økt tendens til snorking og søvnapné. Her er det viktig å skille mellom selve strumaen og den hormonelle funksjonen i skjoldbruskkjertelen.

En person kan ha:

• struma med normalt stoffskifte,
• struma med lavt stoffskifte,
• eller lavt stoffskifte uten struma.

Derfor er det ikke nok å bare se på størrelsen av skjoldbruskkjertelen. Man må også vurdere hormonprøver og symptombildet samlet.

Hvilke symptomer bør vekke mistanke?

Det kan være aktuelt å undersøke skjoldbruskkjertelen nærmere hvis en person med snorking eller søvnapné også har:

• synlig eller merkbar hevelse på halsen,
• trykkfølelse i halsen,
• svelgevansker,
• pustebesvær når de ligger ned,
• heshet,
• eller symptomer på lavt stoffskifte som kuldefølelse, trøtthet og treghet.

I slike tilfeller kan lege vurdere blodprøver, ultralyd av skjoldbruskkjertelen og eventuelt videre utredning hos øre-nese-hals-lege eller endokrinolog.

Hva betyr dette for behandling?

Hvis søvnapnéen skyldes eller forverres av en stor struma, kan behandling av strumaen i noen tilfeller bedre pust og snorking. Dersom årsaken er lavt stoffskifte, kan hormonbehandling også være relevant. Samtidig må selve søvnapnéen ofte behandles separat, for eksempel med CPAP, dersom den er tydelig og gir dagtidsplager eller oksygenfall.

Det viktigste er derfor å se disse tilstandene i sammenheng, ikke som konkurrerende forklaringer.

Når bør man undersøkes?

Hvis du har søvnapné og samtidig kjenner kul eller hevelse på halsen, eller opplever at det er tungt å puste når du ligger ned, bør dette vurderes medisinsk. Det gjelder særlig hvis du også har symptomer som peker mot stoffskifteforstyrrelse.

For mange vil søvnapné fortsatt være hovedforklaringen på nattlige pustestopp, men struma eller lavt stoffskifte kan være en viktig medvirkende faktor som bør utelukkes.

Kilder

Artikkelen er skrevet av CPAP Norge basert på tilgjengelig medisinsk litteratur og er kun informativ. Konsulter alltid lege for personlig medisinsk råd.