Kategori: Hva er:

Publisert

CPAP og førerkort

Forskriftstekst

Førerkortgruppe 1 AM, S, T, A1, A2, A, B, BE.

Helsekrav oppfylt dersom relevant spesialist attesterer at fører har tilfredsstillende symptomkontroll og følger legens råd og anbefalinger.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil tre år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Førerkortgruppe 2 («lastebilklassene»): Førerkortklassene C1, C1E, C og CE. Førerkortgruppe 3 («bussklassene»): Førerkortklassene D1, D1E, D og DE.

Helsekrav oppfylt dersom relevant spesialist attesterer at fører har tilfredsstillende symptomkontroll og følger legens råd og anbefalinger.

Ved vurderingen av om helsekravet er oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3 skal det tas hensyn til de ytterligere risikoer og farer som er forbundet med å føre motorkjøretøy i disse gruppene.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

Søvnsykdommer (§§ 23–24)

Det generelle helsekravet (§ 23) gjelder ved alle former for søvnsykdom. I tillegg gjelder spesifikke helsekrav ved noen søvnsykdommer (§ 24).

Generelt helsekrav (søvnsykdommer)

Sist faglig oppdatert: 21.07.2022

Forskriftstekst

§ 23. Generelle helsekrav ved søvnsykdommer

Helsekrav er ikke oppfylt når bevisstheten kan svekkes av påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn.

Forskrift om førerkort m.m. (førerkortforskriften), kapittel 10, § 23

Kilde: lovdata.no

Veiledning

Påtrengende søvnighet og ukontrollerbar søvn medfører betydelig økt trafikksikkerhetsrisiko og er uforenlig med føring av motorvogn.

Definisjoner

  • Med påtrengende søvnighet menes her en uimotståelig søvntrang på dagtid eller en tendens til å døse av eller sovne under føring av motorvogn.
  • Med tilfredsstillende symptomkontroll menes at pasienten har god kontroll over sykdommen og ikke opplever påtrengende søvnighet på dagtid.
  • Med ukontrollerbar søvn menes at pasienten sovner uten at vedkommende er i stand til å forhindre at det skjer.

Legens vurdering skal først og fremst avdekke om påtrengende søvnighet på dagtid eller ukontrollerbar søvn hos søker kan opptre under kjøring. Slik kartlegging av søvnighet vil være basert på anamnese og opplysninger f.eks. om kjøreuhell forårsaket av søvnighet eller gjentatte episoder med tendens til å sovne under kjøring. Apné-hypopnéindeks (AHI) over 15 vil i mange tilfelle gi påtrengende søvnighet på dagtid. Da gjelder egne bestemmelser.

Det presiseres at moderat og alvorlig obstruktivt søvnapné-syndrom (OSAS) foreligger når apné-hypopnéindeks er over 15 og det foreligger søvnighet. Dette må ikke forveksles med diagnosen obstruktiv søvnapné (OSA) som kan stilles uten vurdering av søvnighet ved AHI >15. Dette er nærmere omtalt under moderat og alvorlig obstruktivt søvnapnésyndrom.

Rapporten fra «The Obstructive Sleep Apnoea Working Group» i 2013 (nedsatt av EU), beskriver ESS-skår på 15 eller høyere som alvorlig søvnighet. En høy ESS-skår må vurderes sammen med anamnestiske opplysninger for å avklare om føring av motorvogn innebærer en trafikksikkerhetsrisiko.

Førerkortinnehaver har plikt til å gi legen så fullstendige opplysninger som mulig om sin helsetilstand, jf. vedlegg 1 § 6. Han eller hun har også plikt til å avstå fra kjøring og oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring finner sted, dersom det er grunn til å tvile på om kjøring kan skje på en trafikksikker måte, jf. § 2.

Påtrengende søvnighet på dagtid kan gi svekket bevissthet under kjøring og utgjør da en trafikksikkerhetsrisiko.  Pasienten må informeres om at han eller hun ikke har førerett («muntlig kjøreforbud») så lenge helsekravet ikke er oppfylt, og ikke bør kjøre før a) tilstanden er utredet og b) legen vurderer at pasienten har tilfredsstillende symptomkontroll.

Dersom en fører blir involvert i kjøreuhell der søvnighet er medvirkende årsak, bør føreren henvises til avdeling i spesialisthelsetjenesten med kompetanse på behandling og oppfølging av slike tilstander. Det samme gjelder dersom pasienten selv rapporterer om ukontrollerbar søvn eller påtrengende søvnighet under kjøring.

Moderat og alvorlig obstruktivt søvnapné-syndrom (OSAS) når apné-hypopnéindeks er over 15 og det foreligger symptomer

Sist faglig oppdatert: 21.07.2022

Forskriftstekst

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt dersom relevant spesialist attesterer at fører har tilfredsstillende symptomkontroll og følger legens råd og anbefalinger.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil tre år av gangen.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt dersom relevant spesialist attesterer at fører har tilfredsstillende symptomkontroll og følger legens råd og anbefalinger.

Ved vurderingen av om helsekravet er oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3 skal det tas hensyn til de ytterligere risikoer og farer som er forbundet med å føre motorkjøretøy i disse gruppene.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen.

Førerkortforskriften Vedlegg 1 § 24 annet ledd nr. 1I tillegg gjelder det generelle helsekravet i § 23.

​​​​​​​Kilde https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/forerkortveileder/sovnsykdommer-23-24#moderat-og-alvorlig-obstruktivt-sovnapne-syndrom-osas-nar-apne-hypopneindeks-er-over-15

Veiledning

Apné-/hypopnéindeks (AHI) er antall pustestopp eller nesten pustestopp per time. Dette er den viktigste indikator ved moderat og alvorlig obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS) sammen med symptomer.

  • AHI mellom 15 og 29 sammen med symptomer defineres som moderat OSAS
  • AHI over 30 sammen med symptomer er i definert som alvorlig OSAS

AHI over 15 gir ikke alltid påtrengende søvnighet på dagtid. Det er viktig at fastlegen avklarer om pasienten har en uimotståelig søvntrang på dagtid eller en tendens til å døse av eller sovne under kjøring, før tiltak eller henvisning gjøres. Det presiseres at moderat og alvorlig obstruktivt søvnapné-syndrom (OSAS) foreligger når apné-hypopnéindeks er over 15 og det foreligger søvnighet. Dette må ikke forveksles med diagnosen obstruktiv søvnapné (OSA) som kan stilles uten vurdering av søvnighet ved AHI >15.

Dersom pasienten har symptomer på søvnapné og opplever påtrengende søvnighet på dagtid, må dette utredes i spesialisthelsetjenesten for å fastslå om apné-/hypopnéindeks er over 15. Spesialisthelsetjenesten må vurdere om det er behov for tekniske hjelpemidler eller operative inngrep.

  • Hvis apné-/hypopnéindeks (AHI) er over 15 og det er ikke foreligger påtrengende søvnighet er helsekravene oppfylt. I slike tilfeller kreves det ingen regelmessig attestasjon for å føre motorvogn i noen av førerkortklassene.
  • Hvis apné-/hypopnéindeks (AHI) er over 15 og det er påtrengende søvnighet på dagtid, er helsekravene ikke oppfylt før relevant spesialist attesterer at det er oppnådd tilfredsstillende symptomkontroll og at søker følger legens råd og anbefalinger.
  • Med påtrengende søvnighet menes her en uimotståelig søvntrang på dagtid eller en tendens til å døse av eller sovne under føring av motorvogn.
  • Med «tilfredsstillende symptomkontroll» menes at pasienten har god kontroll over sykdommen og ikke opplever påtrengende søvnighet på dagtid. Det må vurderes blant annet ut fra ESS-skår eller anamnese. En høy ESS skår (over 15) må følges opp og vurderes sammen med andre opplysninger.
  • Dersom tilfredsstillende symptomkontroll oppnås uten operative inngrep, men ved bruk av CPAP eller andre tekniske hjelpemidler, kan slik attest gis av fastlege som er spesialist i allmennmedisin. Ved behov for CPAP og/eller apnéskinne skal dette brukes regelmessig. Egenrapportering av bruk er tilstrekkelig. Andre tiltak kan f.eks. være posisjonstiltak. Ved behov for operative inngrep må relevant spesialist i spesialisthelsetjenesten attestere på at helsekravene i vedlegg 1 § 24 er oppfylt.
  • Relevant spesialist i spesialisthelsetjenesten kan være øre-nese-halslege, lungelege, nevrolog eller indremedisiner med nødvendig kompetanse på obstruktivt søvnapnésyndrom.

Dersom en fører med obstruktivt søvnapnésyndrom har vært involvert i et trafikkuhell, bør tilstanden utredes før kjøringen gjenopptas hvis påtrengende søvnighet fremstår som mulig årsak til hendelsen.

Kilde: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/nasjonale-veiledere/forerkort

Publisert

Morgenhodepine og CPAP: Hva du bør vite

Bruken av en CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure) er en vanlig behandling for obstruktiv søvnapné, en tilstand som forårsaker pustestopp under søvn. Men for noen kan denne livsforbedrende enheten medføre ubehagelige bivirkninger, som hodepine om morgenen.

Hvorfor forårsaker CPAP hodepine?

En av hovedårsakene til hodepine knyttet til CPAP-bruk er feil innstillinger på maskinen eller en dårlig tilpasset maske. Hvis masken er for stram eller løs, kan det skape trykk på ansiktet eller føre til lekkasjer, som begge kan utløse hodepine. I tillegg kan upassende trykkinnstillinger føre til ubehag under pusting, noe som igjen kan forårsake hodepine.

En annen mulig årsak er sinusproblemer eller irritasjon i nesehulene forårsaket av kontinuerlig luftstrøm fra CPAP-maskinen. Dette kan føre til betennelser som kan gi hodepine. Tørr luft som genereres av CPAP-maskinen kan også forverre slike symptomer, noe som gjør det viktig å justere luftfuktighetsnivået.

Hvordan kan hodepine forebygges?

For å unngå hodepine som følge av CPAP-bruk, er det viktig å sikre at masken er riktig tilpasset og at trykkinnstillingene er korrekte. Det kan også være nyttig å vurdere bruk av en luftfukter sammen med CPAP-maskinen for å hindre tørre luftveier.

I tillegg er det viktig å overvåke og justere andre faktorer som kan påvirke søvnen, som sovestilling, alkoholforbruk, og medisiner. Hvis hodepinen vedvarer, kan det være nødvendig å rådføre seg med en søvnspesialist for ytterligere justeringer eller alternative behandlingsmetoder.

Når bør du oppsøke lege?

Hvis du regelmessig opplever hodepine om morgenen til tross for at du bruker CPAP-maskin, bør du oppsøke legen din. Det kan være nødvendig med en ny evaluering av behandlingen for å sikre at du får den mest effektive og behagelige behandlingen mulig.

Morgenhodepine kan være en indikasjon på at noe ikke fungerer som det skal med din CPAP-behandling, og ved å ta tak i dette tidlig, kan du forbedre både søvnkvalitet og generell livskvalitet.

Kilder:

https://www.texasent.com/blog/can-cpap-machine-cause-headaches

https://www.sleepfoundation.org/sleep-apnea/sleep-apnea-headaches

https://www.uhhospitals.org/blog/articles/2023/03/morning-headaches-sleep-apnea-could-be-the-cause

Publisert

Hvorfor øker antall pustestopp plutselig.

En Plutselig Økning i AHI under CPAP-behandling: Årsaker og Tiltak.

En plutselig økning i apné-hypopné-indeksen (AHI) under pågående CPAP-behandling kan være bekymringsfull. Denne artikkelen tar for seg mulige årsaker til en slik økning, kategorisert etter tidsperiode: under 1 dag, under 3 dager, under 7 dager, under 14 dager, og over 14 dager. Vi ser også på hvordan faktorer som operasjoner, kosthold, betennelser, værforandringer, stress og endringer i vaner kan påvirke AHI-nivåene.

Økning i AHI en 1 natt

Når AHI øker merkbart på bare én dag, kan årsakene ofte spores til akutte eller umiddelbare hendelser:

  1. Kostholdsendringer: Inntak av tunge måltider, spesielt mat rik på fett eller karbohydrater, rett før sengetid kan føre til fordøyelsesproblemer som refluks (GERD), noe som kan påvirke luftveiene negativt.
  2. Alkoholforbruk: Alkohol forårsaker muskelavslapping, inkludert i luftveiene, som kan resultere i flere apnéer og hypopnéer gjennom natten.
  3. Søvnstilling: Å sove på ryggen kan forverre obstruktiv søvnapné, da tungen og vevet i halsen lettere blokkerer luftveiene.
  4. Masketilpasning: En plutselig dårlig tilpasset maske kan føre til luftlekkasjer, noe som reduserer effektiviteten til CPAP-maskinen.
  5. Miljøendringer: Flytting til et nytt miljø med høyere luftfuktighet, støv eller allergener kan irritere luftveiene.

Økning i AHI mer en 3 netter

En vedvarende økning i AHI over 3 dager kan indikere mer vedvarende, men likevel kortsiktige faktorer:

  1. Værforandringer: En overgang til fuktigere eller kaldere vær kan føre til betennelse i luftveiene, som igjen kan forårsake en midlertidig økning i AHI.
  2. Allergiske reaksjoner: Sesongbaserte allergier, for eksempel pollen, kan føre til nesetetthet og inflammasjon som forverrer pustevansker.
  3. Luftveisinfeksjoner: En mild forkjølelse eller bihulebetennelse kan føre til opphovning og slimproduksjon, som midlertidig blokkerer luftveiene.
  4. Endringer i søvnmønster: Jetlag eller en endring i søvnrutine kan forstyrre søvnen og påvirke hvordan kroppen håndterer apnéer.
  5. Stress: Akutt stress kan føre til overfladisk pusting eller endringer i søvnmønstre som påvirker AHI.

Økning i AHI mer en 7 netter

Hvis AHI-nivåene forblir forhøyet i en uke, kan dette tyde på vedvarende faktorer som krever nærmere undersøkelse:

  1. Medisinering: Bruk av visse medisiner som sedativer, sovemidler eller antihistaminer kan føre til avslappede luftveier, noe som forverrer apné.
  2. Økning i kroppsvekt: Selv en liten vektøkning kan legge press på luftveiene, spesielt under søvn, og forverre apnéen.
  3. Langvarig eksponering for allergener: Vedvarende eksponering for husstøv, kjæledyrhår eller muggsopp kan forårsake kronisk nesetetthet.
  4. Redusert fysisk aktivitet: En plutselig reduksjon i daglig fysisk aktivitet kan påvirke kroppens evne til å regulere pustemønstre.
  5. Dårlig søvnkvalitet: Bruk av elektronikk før sengetid kan forstyrre søvnsyklusen og øke sannsynligheten for apnéer.

Økning i AHI opp til 14 netter

Over en to ukers periode kan mer langvarige faktorer være ansvarlige for den vedvarende økningen i AHI:

  1. Postoperative endringer: Etter operasjoner i nese, hals eller munnhule kan hevelse eller arrvev midlertidig blokkere luftveiene og øke AHI.
  2. Vedvarende luftveisinfeksjoner: Infeksjoner som varer i flere uker, som bronkitt eller bihulebetennelse, kan holde luftveiene betente og begrense luftstrømmen.
  3. Vektøkning: Betydelig vektøkning kan kreve justeringer i CPAP-trykkinnstillingene for å opprettholde effektiv behandling.
  4. Forverring av kroniske sykdommer: Tilstander som astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) eller hjertesvikt kan gradvis forverres, noe som påvirker luftveiene negativt.
  5. Langvarig stress: Kronisk stress kan endre pustemønstre og forverre symptomer på søvnapné.

Økning i AHI over 14 netter

Når AHI-nivåene forblir forhøyet over en lengre periode på over to uker, kan det være tegn på mer alvorlige eller kroniske tilstander:

  1. Kroniske betennelser: Kroniske inflammatoriske tilstander, som GERD, kan kontinuerlig irritere luftveiene og forverre apnéen.
  2. Langvarige endringer i vær og klima: Vedvarende værendringer, som for eksempel en langvarig regnperiode eller en spesielt tørr vinter, kan føre til kroniske luftveisproblemer.
  3. Forverring av underliggende medisinske tilstander: Ubehandlede eller utilstrekkelig behandlede sykdommer som hypotyreose eller diabetes kan påvirke pustemønstre negativt.
  4. Tilpasning til nye CPAP-maskiner eller innstillinger: Ved bytte av CPAP-maskin eller justering av innstillinger kan det ta tid før kroppen tilpasser seg, noe som kan påvirke AHI-nivåene midlertidig.
  5. Alvorlig vekttap: Selv om vektøkning ofte forbindes med høyere AHI, kan også betydelig vekttap føre til at eksisterende CPAP-innstillinger blir ineffektive, noe som krever justering.

Tiltak og Forebygging

Hvis du opplever en plutselig økning i AHI under CPAP-behandling, er det viktig å ta følgende tiltak:

  • Overvåk AHI nøye: Bruk data fra CPAP-maskinen til å følge med på AHI-nivåene daglig.
  • Analyser mulige årsaker: Gå gjennom daglige vaner, medisiner, kosthold, og søvnmønstre for å identifisere potensielle triggere.
  • Kontakt helsepersonell: Hvis AHI-nivåene forblir forhøyet i flere dager, bør du konsultere en lege eller søvnspesialist for en grundig vurdering og eventuelle justeringer av behandlingen.
  • Vurder miljøendringer: Sørg for at soverommet er rent og fritt for allergener som støv og mugg, og juster romtemperaturen for optimal komfort.

Konklusjon

En plutselig økning i AHI kan være forårsaket av en rekke faktorer, fra akutte hendelser som kostholdsendringer og værforandringer til mer langsiktige utfordringer som vektendringer og kroniske sykdommer. Det er viktig å være bevisst på disse variablene for å opprettholde en effektiv CPAP-behandling og sikre best mulig søvnkvalitet.

Publisert

Forskjellen på ASV og CPAP.

ASV (Adaptive Servo-Ventilation) og CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) er begge former for behandling som brukes for å behandle søvnapné, men de fungerer på forskjellige måter og er designet for å håndtere ulike typer søvnrelaterte pusteforstyrrelser.

  1. CPAP (Continuous Positive Airway Pressure):
  • Hvordan det fungerer: CPAP gir en konstant og kontinuerlig luftstrøm ved en fast trykkinnstilling gjennom en maske for å holde luftveiene åpne. Dette forhindrer kollaps av luftveiene som kan føre til pustestopp.
  • Bruksområde: CPAP er primært brukt for å behandle obstruktiv søvnapné (OSA), hvor luftveiene blir blokkert eller trange under søvn.
  • Fordeler og ulemper: CPAP er enkel å bruke og effektiv for de fleste med OSA. Noen brukere kan imidlertid oppleve ubehag på grunn av det konstante trykket.
  1. ASV (Adaptive Servo-Ventilation):
  • Hvordan det fungerer: ASV er en mer avansert form for pustestøtte som kontinuerlig overvåker pusteaktiviteten og justerer trykket dynamisk for å opprettholde et jevnt pustemønster. ASV justerer trykket på en pust-til-pust-basis og gir et høyere trykk ved innånding og et lavere trykk ved utånding.
  • Bruksområde: ASV brukes ofte for å behandle sentral søvnapné (CSA) og komplekse former for søvnapné som ikke reagerer godt på CPAP. Sentral søvnapné er en tilstand hvor hjernen ikke sender riktige signaler til musklene som kontrollerer pustingen.
  • Fordeler og ulemper: ASV kan være mer effektiv for pasienter med komplekse pusteproblemer, men det er også mer komplisert og dyrere enn CPAP. Tilpasning og justeringer kan kreve mer oppfølging fra helsepersonell.

Kort oppsummert: CPAP gir et konstant trykk for å holde luftveiene åpne, mens ASV kontinuerlig justerer trykket for å stabilisere pustemønsteret, noe som gjør ASV bedre egnet for mer komplekse pusteproblemer som sentral søvnapné.

Publisert

Snorking og Høy Blodprosent: Hva er Sammenhengen?


Snorking er et vanlig fenomen som kan indikere mer alvorlige helseproblemer, som høy blodprosent. Hvordan henger dette sammen?

Hva er Høy Blodprosent?

Høy blodprosent, eller høy hematokrit, betyr flere røde blodceller i blodet. Dette kan skyldes:

– Dehydrering
– Røyking
– Hjertesykdommer
– Hypoksi (lavt oksygennivå)

Snorking og Søvnapné

Snorking kan være et tegn på obstruktiv søvnapné (OSA), hvor luftveiene blokkeres under søvn, noe som reduserer oksygennivået i blodet.

Hvordan Henger Dette Sammen?

Lavt oksygennivå fører til økt produksjon av røde blodceller, som kan resultere i høy blodprosent. Dette er kroppens måte å kompensere for oksygenmangel, men det øker også risikoen for:

– Høyt blodtrykk
– Blodpropp

Symptomer og Risiko

Høy blodprosent kan forårsake:

– Tretthet
– Hodepine
– Svimmelhet
– Rødlig hudfarge

Langsiktig ubehandlet søvnapné kan øke risikoen for hjertesykdom og hjerneslag.

Diagnostisering og Behandling

Oppsøk lege ved mistanke om søvnapné. Behandling inkluderer:

– Livsstilsendringer (vektkontroll, unngå alkohol)
– CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure)
– Kirurgiske inngrep i noen tilfeller

Konklusjon

Snorking kan indikere underliggende helseproblemer som søvnapné, som kan føre til høy blodprosent. Ta snorking på alvor og søk medisinsk hjelp for å redusere risikoen for alvorlige helsekomplikasjoner.

Oppsøk lege hvis du eller noen du kjenner snorker mye og opplever symptomer på søvnapné.

Publisert

Jeg føler jeg ikke får puste med masken.

Denne forklaringen må delers i to deler.

  1. Nybegynnere, de som har brukt maskinen i under 14 dager
  2. De som har forsøkt bruk i over 14 dager.

For de som ikke har brukt maskinen i 14 dager enda, så er rådet å bruke maskinen foran TV’en, når du leser en bok, eller ander stillesittende ting hvor oppmerksomheten er distrahert fra maskinen og pusting.

Bruk maskinen så mye som mulig. La kroppen tilvenne seg å ha en maske i ansiktet, og at pusten får gå fritt. Det er en helt naturlig reaksjon fra kroppen når pusten blir hindret.

Om du føler at dette ikke går, så kontakt din behandler, prøv andre masker. Uansett hva du gjør: IKKE GI OPP. Snakk med oss på forumet, vi er der for å hjelpe. Flesteparten av oss har slitt på samme måte som du gjør nå, og alle har vi stilt vårt første spørsmål på Facebook. Hos oss finnes det ikke dumme spørsmål, det du lurer på, er det og andre som lurer på.

Etter 14 dager med feiling, når du ikke får til å bruke maskinen, fordi du føler deg «kvelt», så er det på tide å justere litt.

Vi begynner med Rampetid. Slå den AV. Rampetid senker trykket frem til du sover, du vil da oppleve å få mindre luft.

Rampetid, hva er det, og hvordan virker det?

Etter å ha forsøkt uten rampetid i noen dager (min 4) så forsøker vi neste ting. Trykkavlastning. Denne setter vi PÅ. Har du ikke denne i hovedmenyen din, så er den ikke aktivisert. Kontakt din behandler for å få satt den på.

Trykkavlastning er «bryteren» til ERP.

Ikke følg denne linken under hvor du lærer å finnen hva ditt ERP nivå er satt til, og hvordan justere det, før du har fått godkjenning av din behandler. Du må han kunnskap før du trykt kan endre dette, og hvite hva du skal se etter.

Hvordan finne ditt ERP nivå, og justere det.
Publisert

Stopper CPAP maskinen all snorking?

En CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure) er primært designet for å behandle søvnapné, en tilstand der luftveiene kollapser eller blir blokkert under søvn, noe som fører til pustestopp. CPAP-maskinen fungerer ved å blåse en jevn strøm av luft inn i luftveiene gjennom en maske, og dermed holde dem åpne.

Når det gjelder snorking, som ofte oppstår på grunn av delvis blokkering av luftveiene, kan CPAP-maskinen være effektiv i å redusere eller eliminere snorking. Dette skyldes at den konstante luftstrømmen hindrer at luftveiene blir delvis blokkert, noe som er en vanlig årsak til snorking.

Imidlertid er det viktig å merke seg at ikke all snorking skyldes søvnapné. Hvis snorking oppstår på grunn av andre faktorer, som for eksempel nesetetthet eller anatomiske forhold i nese eller hals som ikke påvirker luftveiene på samme måte, kan en CPAP-maskin ha begrenset effekt på snorkingen.

For å oppsummere:

  • CPAP-maskinen kan fjerne snorking som er forårsaket av søvnapné ved å holde luftveiene åpne.
  • Hvis snorkingen skyldes andre faktorer, kan CPAP være mindre effektiv.

Dermed er CPAP en effektiv løsning for snorking assosiert med søvnapné, men ikke nødvendigvis for alle typer snorking.

Bruker du CPAP men fremdeles snorker? Da må du se på det å få økt bunntrykket, ev slå av rampetid. Med høyere trykk, vil luftveiene holde seg åpne og du vil da ikke snorke.

Snakk med din behandler om økning av trykket.

Publisert

Kan jeg se hvor mange pustestopp jeg har når jeg bruker CPAP?

Ja, men bare dem som maskinen ikke klarer å hjelpe deg med. Om du tenker på alle de stoppene som du fikk beskjed om på målingen du gjorde FØR du fikk maskinen, så nei, det kan du ikke.

Eneste måten å se dette på, er å bruke testutstyret du hadde på deg før du fikk maskinen din. Klikk for link til utstyret

Denne måler med mange sensorer som festes direkte på kroppen. CPAP’en har ikke slike sensorer.

CPAP er konstruert for å holde luftveiene dine åpne. Dette gjøres ved å øke eller vibrere trykket.

Trykket settes etter hvordan maskinen leser av tjenestemønsteret ditt.

Det vil si at du ikke har pustestopper når du bruker maskinen.

Ingen maskiner er selvsagt ufeilbarlige, ei heller cpap maskiner. Dermed ender du opp med noen stopp som maskinen ikke klare å avverge. Dette er de stoppene som du leser av om morgenen.

Du får et tall som består av antall stopp delt på antall timer. Er det færre stopp en antall timer du har sovet, så vil tallet være 0.x stopp i snitt.