Kategori: Nybegynner

Publisert

Morgenhodepine og CPAP: Hva du bør vite

Oppdatert 07.11.24

Bruken av en CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure) er en vanlig behandling for obstruktiv søvnapné, en tilstand som forårsaker pustestopp under søvn. Men for noen kan denne livsforbedrende enheten medføre ubehagelige bivirkninger, som hodepine om morgenen.

Hvorfor forårsaker CPAP hodepine?

En av hovedårsakene til hodepine knyttet til CPAP-bruk er feil innstillinger på maskinen eller en dårlig tilpasset maske. Hvis masken er for stram eller løs, kan det skape trykk på ansiktet eller føre til lekkasjer, som begge kan utløse hodepine. I tillegg kan upassende trykkinnstillinger føre til ubehag under pusting, noe som igjen kan forårsake hodepine.

En annen mulig årsak er sinusproblemer eller irritasjon i nesehulene forårsaket av kontinuerlig luftstrøm fra CPAP-maskinen. Dette kan føre til betennelser som kan gi hodepine. Tørr luft som genereres av CPAP-maskinen kan også forverre slike symptomer, noe som gjør det viktig å justere luftfuktighetsnivået.

Hvordan kan hodepine forebygges?

For å unngå hodepine som følge av CPAP-bruk, er det viktig å sikre at masken er riktig tilpasset og at trykkinnstillingene er korrekte. Det kan også være nyttig å vurdere bruk av en luftfukter sammen med CPAP-maskinen for å hindre tørre luftveier.

I tillegg er det viktig å overvåke og justere andre faktorer som kan påvirke søvnen, som sovestilling, alkoholforbruk, og medisiner. Hvis hodepinen vedvarer, kan det være nødvendig å rådføre seg med en søvnspesialist for ytterligere justeringer eller alternative behandlingsmetoder.

Morgenhodepine og CO₂-reinnånding: Et skjult aspekt ved CPAP-behandling

Morgenhodepine er en vanlig klage blant noen CPAP-brukere, og årsakene kan være mange. Blant de kjente faktorene er feil maskepassform, trykkinnstillinger, og sinusirritasjon. Men en mindre kjent årsak kan være CO₂-reinnånding. Når utåndet karbondioksid blir sittende igjen i masken, kan det føre til en lett opphopning av CO₂ som pustes inn igjen under søvnen.

Dette kan oppstå særlig ved bruk av masker som dekker både nese og munn, eller hvis maskens ventilasjonssystem ikke er optimalt tilpasset trykkinnstillingene. Høyere nivåer av CO₂-reinnånding kan føre til mildt forhøyede CO₂-nivåer i blodet, noe som kan gi symptomer som hodeverk om morgenen eller en følelse av å ha «vondt i hodet» etter å ha våknet.

Forebygging av morgenhodepine knyttet til CO₂-reinnånding: For å redusere risikoen for CO₂-akkumulering, bør man velge en maske med effektiv ventilasjon og justere trykkinnstillingene i samråd med en lege eller spesialist. Nesemasker og masker med utåndingsventiler kan være bedre egnet for å minimere risikoen for reinnånding. Ved å ta disse forholdsreglene kan de aller fleste unngå morgenhodepine og oppnå en mer komfortabel CPAP-opplevelse.

Når bør du oppsøke lege?

Hvis du regelmessig opplever hodepine om morgenen til tross for at du bruker CPAP-maskin, bør du oppsøke legen din. Det kan være nødvendig med en ny evaluering av behandlingen for å sikre at du får den mest effektive og behagelige behandlingen mulig.

Morgenhodepine kan være en indikasjon på at noe ikke fungerer som det skal med din CPAP-behandling, og ved å ta tak i dette tidlig, kan du forbedre både søvnkvalitet og generell livskvalitet.

Kilder:

https://www.texasent.com/blog/can-cpap-machine-cause-headaches

https://www.sleepfoundation.org/sleep-apnea/sleep-apnea-headaches

https://www.uhhospitals.org/blog/articles/2023/03/morning-headaches-sleep-apnea-could-be-the-cause

Publisert

Hvorfor føler man seg fortsatt trøtt om morgenen etter å ha startet med CPAP, og hvor lenge kan trøttheten vare?

CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) er en behandling for obstruktiv søvnapné, en tilstand der luftveiene blir delvis eller helt blokkert under søvn, noe som fører til pustestopp og forstyrret søvn. Mange som starter med CPAP-behandling forventer en umiddelbar forbedring i søvnkvaliteten og en reduksjon i tretthet om morgenen. Men for noen kan det være frustrerende å oppdage at de fortsatt føler seg trøtte, selv etter å ha begynt med behandlingen.

Hvorfor kan trøttheten vedvare?

Det er flere årsaker til at man kan føle seg trøtt selv etter å ha begynt med CPAP-behandling:

  1. Tilpasning til CPAP: Kroppen trenger tid til å venne seg til den konstante luftstrømmen fra CPAP-maskinen. Dette kan ta uker, og i noen tilfeller måneder. I denne perioden kan søvnen fortsatt være urolig, noe som bidrar til trøtthet om morgenen.
  2. Maskinjusteringer: Hvis CPAP-maskinen ikke er riktig justert, kan det føre til at behandlingen ikke er optimal. For eksempel, hvis trykket er for lavt, kan det hende at luftveiene fortsatt kollapser, noe som reduserer effektiviteten av behandlingen. Hvis trykket er for høyt, kan det føre til ubehag og forstyrret søvn.
  3. Brukstid: For at CPAP-behandlingen skal være effektiv, er det viktig at maskinen brukes konsekvent hver natt, og i hele søvnperioden. Hvis maskinen bare brukes i noen timer, eller ikke brukes hver natt, vil det begrense effekten av behandlingen.
  4. Andre søvnforstyrrelser: Det er mulig at det kan være andre underliggende søvnforstyrrelser som ikke blir adressert med CPAP-behandlingen, for eksempel restless legs syndrome (RLS) eller insomni, som også kan bidra til vedvarende trøtthet.
  5. Dårlig masketilpasning: En maske som ikke sitter godt kan lekke luft eller være ubehagelig, noe som kan føre til hyppige oppvåkninger gjennom natten. Dette kan redusere effektiviteten av behandlingen.
  6. Andre årsaker. Ta det opp med legen din om å få en full screening. Du kan mangle viktige vitaminer og mineraler.

Hvor lenge kan trøttheten vare?

Varigheten av vedvarende trøtthet etter oppstart av CPAP-behandling varierer fra person til person. Noen kan oppleve en forbedring i løpet av noen dager, mens det for andre kan ta flere uker eller måneder før de merker betydelige endringer i energinivået. Hvis trøttheten varer i mer enn tre måneder, bør man kontakte helsepersonell for å diskutere mulige justeringer eller utforske andre årsaker til trettheten.

Viktigheten av å snakke med behandleren

Hvis du fortsatt føler deg trøtt om morgenen etter å ha brukt CPAP i en lengre periode, er det viktig å ta dette opp med behandleren din. Behandleren kan gjøre følgende:

  • Justere trykket: Noen ganger kan det være nødvendig å justere lufttrykket for å sikre at det er tilstrekkelig til å holde luftveiene åpne gjennom natten.
  • Vurdere masketilpasning: Behandleren kan hjelpe med å finne en maske som passer bedre og er mer komfortabel, noe som kan bidra til bedre søvn.
  • Sjekke for andre tilstander: Behandleren kan også vurdere om det er andre medisinske tilstander som kan bidra til vedvarende trøtthet, og om ytterligere behandling er nødvendig.

Følge med på AHI

AHI (Apné-Hypopné-Indeks) er en viktig måling som brukes for å vurdere alvorlighetsgraden av søvnapné og hvor godt CPAP-behandlingen fungerer. AHI angir antall apnéer (fullstendig blokkering av luftveiene) og hypopnéer (delvis blokkering) per time med søvn. En AHI på under 5 regnes vanligvis som normal, mens en høyere AHI kan tyde på at behandlingen ikke er effektiv nok.

Det er viktig å følge med på AHI ved hjelp av CPAP-maskinens data, som ofte kan lastes ned og analyseres. Hvis AHI ikke går ned til ønsket nivå etter noen uker, kan det være nødvendig med justeringer av behandlingen. Dette er noe du bør diskutere med behandleren din.

Oppsummering

Det er normalt å fortsatt føle seg trøtt i en periode etter at man har begynt med CPAP-behandling, men denne trøttheten bør gradvis avta etter hvert som kroppen tilpasser seg behandlingen og maskinen justeres optimalt. Hvis trøttheten varer ved, er det viktig å snakke med behandleren for å sikre at CPAP-behandlingen fungerer som den skal, og for å vurdere om det er andre faktorer som bidrar til trettheten. Ved å følge nøye med på AHI og opprettholde en god dialog med behandleren, kan man optimalisere behandlingen og på sikt oppleve bedre søvn og mer energi i hverdagen.

Publisert

Hvorfor øker antall pustestopp plutselig.

En Plutselig Økning i AHI under CPAP-behandling: Årsaker og Tiltak.

En plutselig økning i apné-hypopné-indeksen (AHI) under pågående CPAP-behandling kan være bekymringsfull. Denne artikkelen tar for seg mulige årsaker til en slik økning, kategorisert etter tidsperiode: under 1 dag, under 3 dager, under 7 dager, under 14 dager, og over 14 dager. Vi ser også på hvordan faktorer som operasjoner, kosthold, betennelser, værforandringer, stress og endringer i vaner kan påvirke AHI-nivåene.

Økning i AHI en 1 natt

Når AHI øker merkbart på bare én dag, kan årsakene ofte spores til akutte eller umiddelbare hendelser:

  1. Kostholdsendringer: Inntak av tunge måltider, spesielt mat rik på fett eller karbohydrater, rett før sengetid kan føre til fordøyelsesproblemer som refluks (GERD), noe som kan påvirke luftveiene negativt.
  2. Alkoholforbruk: Alkohol forårsaker muskelavslapping, inkludert i luftveiene, som kan resultere i flere apnéer og hypopnéer gjennom natten.
  3. Søvnstilling: Å sove på ryggen kan forverre obstruktiv søvnapné, da tungen og vevet i halsen lettere blokkerer luftveiene.
  4. Masketilpasning: En plutselig dårlig tilpasset maske kan føre til luftlekkasjer, noe som reduserer effektiviteten til CPAP-maskinen.
  5. Miljøendringer: Flytting til et nytt miljø med høyere luftfuktighet, støv eller allergener kan irritere luftveiene.

Økning i AHI mer en 3 netter

En vedvarende økning i AHI over 3 dager kan indikere mer vedvarende, men likevel kortsiktige faktorer:

  1. Værforandringer: En overgang til fuktigere eller kaldere vær kan føre til betennelse i luftveiene, som igjen kan forårsake en midlertidig økning i AHI.
  2. Allergiske reaksjoner: Sesongbaserte allergier, for eksempel pollen, kan føre til nesetetthet og inflammasjon som forverrer pustevansker.
  3. Luftveisinfeksjoner: En mild forkjølelse eller bihulebetennelse kan føre til opphovning og slimproduksjon, som midlertidig blokkerer luftveiene.
  4. Endringer i søvnmønster: Jetlag eller en endring i søvnrutine kan forstyrre søvnen og påvirke hvordan kroppen håndterer apnéer.
  5. Stress: Akutt stress kan føre til overfladisk pusting eller endringer i søvnmønstre som påvirker AHI.

Økning i AHI mer en 7 netter

Hvis AHI-nivåene forblir forhøyet i en uke, kan dette tyde på vedvarende faktorer som krever nærmere undersøkelse:

  1. Medisinering: Bruk av visse medisiner som sedativer, sovemidler eller antihistaminer kan føre til avslappede luftveier, noe som forverrer apné.
  2. Økning i kroppsvekt: Selv en liten vektøkning kan legge press på luftveiene, spesielt under søvn, og forverre apnéen.
  3. Langvarig eksponering for allergener: Vedvarende eksponering for husstøv, kjæledyrhår eller muggsopp kan forårsake kronisk nesetetthet.
  4. Redusert fysisk aktivitet: En plutselig reduksjon i daglig fysisk aktivitet kan påvirke kroppens evne til å regulere pustemønstre.
  5. Dårlig søvnkvalitet: Bruk av elektronikk før sengetid kan forstyrre søvnsyklusen og øke sannsynligheten for apnéer.

Økning i AHI opp til 14 netter

Over en to ukers periode kan mer langvarige faktorer være ansvarlige for den vedvarende økningen i AHI:

  1. Postoperative endringer: Etter operasjoner i nese, hals eller munnhule kan hevelse eller arrvev midlertidig blokkere luftveiene og øke AHI.
  2. Vedvarende luftveisinfeksjoner: Infeksjoner som varer i flere uker, som bronkitt eller bihulebetennelse, kan holde luftveiene betente og begrense luftstrømmen.
  3. Vektøkning: Betydelig vektøkning kan kreve justeringer i CPAP-trykkinnstillingene for å opprettholde effektiv behandling.
  4. Forverring av kroniske sykdommer: Tilstander som astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) eller hjertesvikt kan gradvis forverres, noe som påvirker luftveiene negativt.
  5. Langvarig stress: Kronisk stress kan endre pustemønstre og forverre symptomer på søvnapné.

Økning i AHI over 14 netter

Når AHI-nivåene forblir forhøyet over en lengre periode på over to uker, kan det være tegn på mer alvorlige eller kroniske tilstander:

  1. Kroniske betennelser: Kroniske inflammatoriske tilstander, som GERD, kan kontinuerlig irritere luftveiene og forverre apnéen.
  2. Langvarige endringer i vær og klima: Vedvarende værendringer, som for eksempel en langvarig regnperiode eller en spesielt tørr vinter, kan føre til kroniske luftveisproblemer.
  3. Forverring av underliggende medisinske tilstander: Ubehandlede eller utilstrekkelig behandlede sykdommer som hypotyreose eller diabetes kan påvirke pustemønstre negativt.
  4. Tilpasning til nye CPAP-maskiner eller innstillinger: Ved bytte av CPAP-maskin eller justering av innstillinger kan det ta tid før kroppen tilpasser seg, noe som kan påvirke AHI-nivåene midlertidig.
  5. Alvorlig vekttap: Selv om vektøkning ofte forbindes med høyere AHI, kan også betydelig vekttap føre til at eksisterende CPAP-innstillinger blir ineffektive, noe som krever justering.

Tiltak og Forebygging

Hvis du opplever en plutselig økning i AHI under CPAP-behandling, er det viktig å ta følgende tiltak:

  • Overvåk AHI nøye: Bruk data fra CPAP-maskinen til å følge med på AHI-nivåene daglig.
  • Analyser mulige årsaker: Gå gjennom daglige vaner, medisiner, kosthold, og søvnmønstre for å identifisere potensielle triggere.
  • Kontakt helsepersonell: Hvis AHI-nivåene forblir forhøyet i flere dager, bør du konsultere en lege eller søvnspesialist for en grundig vurdering og eventuelle justeringer av behandlingen.
  • Vurder miljøendringer: Sørg for at soverommet er rent og fritt for allergener som støv og mugg, og juster romtemperaturen for optimal komfort.

Konklusjon

En plutselig økning i AHI kan være forårsaket av en rekke faktorer, fra akutte hendelser som kostholdsendringer og værforandringer til mer langsiktige utfordringer som vektendringer og kroniske sykdommer. Det er viktig å være bevisst på disse variablene for å opprettholde en effektiv CPAP-behandling og sikre best mulig søvnkvalitet.

Publisert

Hvor lenge lever en Airsense maskin?

ResMed sier 5 år. <Link> <Link>

Tar vi:

5 år * 365dager* 8 timer så får vi 14.600 timer

Man, leser vi på «andre» cpap sider, så sier dem 7år eller 20.000 timer. Tar vi da samme regnestykke, så havner vi på:

7år * 365 dager * 8timer = 20.440 timer

Jeg klarer ikke å finne noen bekreftede antall timer fra ResMed, utenom de 5 årene.

Min maskin har i dag 13.857 timer, så det nærmer seg 14.600 timer.

Hvor mange timer har din maskin gått? Fortell oss på Facebook <Klikk her>

Publisert

Forslag til Apper for Selvdiagnostisering av Søvnapné

Android

  1. SleepCycle
  • Funksjoner: Søvnovervåking, pustemønsteranalyse
  • Advarsel: Ikke en erstatning for medisinsk diagnose
  • Last ned SleepCycle
  1. SnoreLab
  • Funksjoner: Snorkeopptak, søvnanalyse
  • Advarsel: Konsulter lege for pålitelig diagnose
  • Last ned SnoreLab

iPhone

  1. SleepScore
  • Funksjoner: Søvnkvalitetsanalyse, snorkeregistrering
  • Advarsel: Brukes som et supplement til profesjonell evaluering
  • Last ned SleepScore
  1. Pillow
  • Funksjoner: Søvnregistrering, hjerteslagovervåking
  • Advarsel: Profesjonell medisinsk vurdering nødvendig
  • Last ned Pillow

PC

  1. Sleep as Android (med emulator)

Mac

  1. SnoreLab (med emulator)
  • Funksjoner: Registrerer snorking, analyserer søvnlyder
  • Advarsel: Ikke en medisinsk diagnose
  • Last ned SnoreLab

Linux

  1. Sleep as Android (med emulator)

Advarsel

Disse appene kan hjelpe med å identifisere mønstre og mulige symptomer på søvnapné, men de er ikke erstatninger for profesjonell medisinsk diagnose. Rådfør deg alltid med en lege for en pålitelig vurdering og diagnose.

Publisert

Tilvenning til CPAP/BIPAP/APAP: En kort Guide for Nybegynnere

Å bruke CPAP (Continuous Positive Airway Pressure), BIPAP (Bilevel Positive Airway Pressure), eller APAP (Automatic Positive Airway Pressure) kan være en betydelig omstilling for mange nybegynnere. Erfaringer fra norske brukere viser at tilvenningstiden kan variere betydelig, fra å fungere umiddelbart til å ta flere måneder. Her er noen tips og erfaringer som kan hjelpe deg med å bli vant til masken raskere.

Brukernes Erfaringer

Brukeropplevelsene varierer kraftig:

  • Bruker 1 og Bruker 2 rapporterte begge at masken fungerte fra første natt. Bruker 2 opplevde en drastisk reduksjon i pustestopp og bedre søvnkvalitet.
  • Bruker 3 nevnte at det tok 2-3 uker før han ble komfortabel, men at det gradvis ble bedre.
  • Bruker 4 følte en forbedring i søvnkvaliteten etter noen dager, selv om han hadde noen plager i begynnelsen.
  • Bruker 5 brukte 14 dager på å venne seg til masken og har brukt den i 6 år uten problemer.
  • Flere andre, som Bruker 6 og Bruker 7, trengte bare 2-3 netter for å tilpasse seg.

På den andre siden rapporterte Bruker 8 og Bruker 9 at de fortsatt sliter etter henholdsvis 10 måneder og 1 år.

Tips for Tilvenning

1. Bruk Masken på Dagtid:
En effektiv metode for å bli vant til masken er å bruke den på dagtid. Dette kan gjøres mens du ser på TV eller leser en bok. Ved å bruke masken i en avslappet setting kan du venne deg til følelsen av å ha den på uten presset av å skulle sovne. Dette kan også hjelpe med å dempe eventuelle angstsymptomer knyttet til bruk av masken om natten.

2. Vær Positivt Innstilt:
Som Bruker 1 nevnte, er det viktig å være positivt innstilt til å bruke masken fra første natt. En positiv holdning kan hjelpe med å redusere stress og gjøre tilvenningsprosessen lettere.

3. Gradvis Økning i Bruk:
For de som sliter med å bruke masken hele natten, kan det være nyttig å starte med kortere perioder og gradvis øke brukstiden. Dette kan redusere følelsen av ubehag og gjøre overgangen mer håndterbar.

4. Justeringer og Tilpasninger:
Sørg for at masken er riktig tilpasset ditt ansikt. En dårlig tilpasset maske kan føre til lekkasjer og ubehag. Ta deg tid til å justere stroppene og masken for å finne den mest komfortable passformen.

5. Konsulter Helsepersonell:
Dersom du opplever vedvarende problemer, er det viktig å søke hjelp fra helsepersonell. De kan gi råd om justeringer eller alternative masketyper som kan være mer komfortable for deg.

Konklusjon

Tilvenning til CPAP, BIPAP, eller APAP kan være en utfordrende prosess, men med riktig tilnærming og tålmodighet kan de fleste brukere finne en løsning som fungerer for dem. Ved å bruke masken på dagtid og ha en positiv innstilling kan tilvenningen bli betydelig lettere. Husk at alle er forskjellige, og det er viktig å finne en metode som fungerer for deg.

Publisert

Jeg føler jeg ikke får puste med masken.

Denne forklaringen må delers i to deler.

  1. Nybegynnere, de som har brukt maskinen i under 14 dager
  2. De som har forsøkt bruk i over 14 dager.

For de som ikke har brukt maskinen i 14 dager enda, så er rådet å bruke maskinen foran TV’en, når du leser en bok, eller ander stillesittende ting hvor oppmerksomheten er distrahert fra maskinen og pusting.

Bruk maskinen så mye som mulig. La kroppen tilvenne seg å ha en maske i ansiktet, og at pusten får gå fritt. Det er en helt naturlig reaksjon fra kroppen når pusten blir hindret.

Om du føler at dette ikke går, så kontakt din behandler, prøv andre masker. Uansett hva du gjør: IKKE GI OPP. Snakk med oss på forumet, vi er der for å hjelpe. Flesteparten av oss har slitt på samme måte som du gjør nå, og alle har vi stilt vårt første spørsmål på Facebook. Hos oss finnes det ikke dumme spørsmål, det du lurer på, er det og andre som lurer på.

Etter 14 dager med feiling, når du ikke får til å bruke maskinen, fordi du føler deg «kvelt», så er det på tide å justere litt.

Vi begynner med Rampetid. Slå den AV. Rampetid senker trykket frem til du sover, du vil da oppleve å få mindre luft.

Rampetid, hva er det, og hvordan virker det?

Etter å ha forsøkt uten rampetid i noen dager (min 4) så forsøker vi neste ting. Trykkavlastning. Denne setter vi PÅ. Har du ikke denne i hovedmenyen din, så er den ikke aktivisert. Kontakt din behandler for å få satt den på.

Trykkavlastning er «bryteren» til ERP.

Ikke følg denne linken under hvor du lærer å finnen hva ditt ERP nivå er satt til, og hvordan justere det, før du har fått godkjenning av din behandler. Du må han kunnskap før du trykt kan endre dette, og hvite hva du skal se etter.

Hvordan finne ditt ERP nivå, og justere det.
Publisert

Bygger det seg ikke opp CO2 i masken når jeg puster ut?

Oppdatert 07.11.24

Noen masker blåser luft ut foran, andre blåser ut på hodet, men felles for de alle, er at de blåser litt ut foran på masken, der du puster ut.

Masken har hele tiden et overtrykk som «spyler» CO2 ut av masken. Foran på alle masker sitter det enten bare hull, eller på masker med QuietAir-ventilhull foran, slipper fortsatt ut luft foran munnen din, og sørger for at du kun puster inn frisk luft.

Har tatt med bilde fra 3 masker, hvor den nederste til venstre er en vanlig nesemaske (AirFit N20) som har hull foran, den til høyre (AirFit F20) er en helmasken, som har hullene i den hvite ringen, samt den øverste masken (AirFit N30i)  som slipper ut noe luft foran, men samtidig har samme type hull på siden av luftinntaket på toppen av hodet, som masken nederst til venstre.

Dette er deler fra samme maske AirFit N30i

Det viser seg at AirFit F20, helmasken, har noen flere triks i ermet.

Jeg ble gjort oppmerksom på at i kneleddet i masken inneholdt en enveis ventil som gjør at du ikke kan puste luft tilbake inn i slangen. (Merket med blått) Samt at det finnes flere hull hvor luft kan komme både inn og ut (merket med rødt.)

Når jeg sjekket de to andre maskene jeg har som er nevnt over, kunne jeg ikke finner tilsvarende ventil.

Dette er ikke hele sannheten, ikke alle masker er bygget like.

CO₂-tilbakeføring i CPAP-masker: Hvordan luftens reise kan påvirke din behandling

Når vi bruker CPAP-masker for å behandle søvnapné, skjer det en kontinuerlig veksling mellom innånding og utånding av luft gjennom masken. Men hva skjer egentlig med den luften vi puster ut? Under visse forhold kan små mengder av utåndet karbondioksid (CO₂) bli værende i masken og pustes inn igjen. Dette fenomenet, kjent som CO₂-reinnånding, har vist seg å være en utfordring for noen CPAP-brukere og kan føre til symptomer som hodepine, tretthet og i enkelte tilfeller mild angst.

Hvorfor skjer CO₂-reinnånding?

Reinnånding av CO₂ skjer når utåndingsluften ikke slipper helt ut av masken før neste innpust. Dette kan påvirkes av ulike faktorer som maskens design, trykkinnstillinger, og brukerens pustemønster. Moderne CPAP-masker har utåndingsventiler som skal slippe ut utåndingsluften, men disse fungerer optimalt kun under visse trykkforhold. Ifølge Messineo og kollegaer (2024) kan lavt positivt luftveistrykk (PAP) føre til at utåndet CO₂ blir værende i masken lenger, noe som øker risikoen for reinnånding, særlig hvis masken brukes med en innstilling som autojusterer trykket eller bruker såkalt «ramp mode».

Masketype og CO₂-opphopning

Studier har vist at visse masketyper har høyere risiko for CO₂-reinnånding enn andre. Masker som dekker både nese og munn, slik som fullmasker, skaper mer «dødsrom» – et område der luften blir fanget – noe som kan føre til at CO₂ blir værende og pustes inn igjen. Studien til Messineo identifiserte at masker som Dreamwear og Nuance var mer utsatt for dette fenomenet sammenlignet med masker som Rio og P10(ResMed er ikke nevnt), som viste langt lavere risiko ved moderate pustefrekvenser. Når respiratorisk frekvens øker eller ved høyere tidevolum, kan selv disse masker ha noe CO₂-reinnånding, men risikoen forblir lav for de fleste.

Konsekvenser av CO₂-reinnånding

Selv om mengden CO₂ som pustes inn igjen vanligvis er minimal, kan det gi noen kortvarige symptomer som lett hodepine, tretthet, eller til og med mild angst. Studier har antydet at økte nivåer av CO₂ under bruk av CPAP kan skape et subtilt ubehag, særlig hos dem som er nye til behandlingen. Dette kan potensielt påvirke hvor godt folk tilpasser seg CPAP-behandlingen. Farré og kollegaer (2001) påpeker at en enkel løsning på dette problemet kan være å inkludere passive ventiler i CPAP-apparater, noe som kan bidra til å redusere reinnånding ved å øke luftsirkulasjonen når det er lavt trykk【110†source】.

Beroligende avslutning: Hvor stor er risikoen egentlig?

Selv om CO₂-reinnånding kan virke skremmende, er risikoen lav for de aller fleste som bruker CPAP-masker, spesielt med moderne utåndingsventiler og riktig trykkinnstilling. De fleste masker er designet for å minimere denne risikoen, og forskning viser at kun personer med spesifikke pustemønstre eller svært lavt trykk vil kunne merke noen effekt. Dette gjør at de aller fleste kan bruke CPAP-masker uten bekymring for CO₂-reinnånding.

ISO 17510 har detaljerte spesifikasjoner som gjelder CPAP-masker, spesielt med hensyn til sikkerhet og effektivitet. For å sikre trygg bruk og minimal gjenpust, fokuserer spesifikasjonene på:

1. Ventilasjonskrav: Masker skal ha eksosporter som effektivt fjerner utåndet karbondioksid (CO₂). Dette reduserer mengden CO₂ som kan pustes inn igjen ved neste åndedrag.


2. Maksimum CO₂-nivå: Standarden angir at CO₂-nivået inne i masken ikke skal overskride bestemte trygge grenser. Ved bruk av en CPAP-maskin skal CO₂-konsentrasjonen ikke overstige ca. 1 % (10 000 ppm) under normale forhold. Dette gjelder nivået i luften som gjeninnåndes, og kan variere avhengig av trykkinnstillinger og type maske.


3. Flow-kapasitet: ISO 17510 definerer også krav til luftstrømmen gjennom masken for å sikre at den gir tilstrekkelig frisk luft for å opprettholde komfortabel og trygg pust.


4. Tetthet og lekkasje: Masken må være tett nok til å unngå store lekkasjer, men også ha spesifikke lekkasjepunkter gjennom ventilene for å sikre effektiv utslipp av utåndet luft.



Disse spesifikasjonene er der for å beskytte brukere mot risikoen for kvelning og høye CO₂-nivåer. Masker som oppfyller ISO 17510-standarden, har blitt testet for å holde CO₂- og oksygennivåene trygge innenfor disse spesifikasjonene.

Kilder:

https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1389945724002685

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38908270

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11796451

https://www.researchgate.net/publication/10568792_Position_of_exhalation_port_and_mask_design_affect_CO2_rebreathing_during_noninvasive_positive_pressure_ventilationhttps://www.researchgate.net/publication/10568792_Position_of_exhalation_port_and_mask_design_affect_CO2_rebreathing_during_noninvasive_positive_pressure_ventilation

https://youtu.be/MjuCAOTq_rg?si=iBxuqrahe3IwRPAo&t=1604 Start ved 26:44

Publisert

Smerter i brystet når jeg begynte å bruke CPAP

Smerter i brystet er helt normalt og vil gå over i løpet av 14 dager, selv om vi har lest at folk har avtagende smerter i inntil 2 måneder.

Når du begynner med CPAP, så blåses det luft inn i lungene dine, som får brystbenene til å strekke seg lengre enn de er vant til. Dette gjør at du får såre muskler, sener og senefester.