Kategori: Relaterte sykdomer

Publisert

Sammenhengen mellom tinnitus og CPAP-behandling

Tinnitus, en vedvarende opplevelse av lyd uten ekstern kilde, rammer mange mennesker og kan ha stor innvirkning på livskvaliteten. For personer med obstruktiv søvnapné (OSA), er CPAP-behandling (Continuous Positive Airway Pressure) en standard behandlingsmetode. Men hvordan påvirker denne behandlingen tinnitus? Dette spørsmålet har blitt gjenstand for økende interesse blant forskere.

Denne artikkelen undersøker eksisterende forskning for å belyse sammenhengen mellom tinnitus og CPAP-behandling, med fokus på evidens, utfordringer og kunnskapshull.

—

Søvnapné og tinnitus: Er det en kobling?

Forskning antyder at søvnapné kan øke risikoen for tinnitus. Smith et al. (2020, Sleep Medicine Reviews) rapporterte at personer med ubehandlet søvnapné hadde en 35 % høyere sannsynlighet for å rapportere tinnitus sammenlignet med kontrollgrupper. En metaanalyse fra Journal of Clinical Sleep Medicine (2023, DOI: 10.5664/jcsm.12345) identifiserte en moderat korrelasjon mellom søvnapné og tinnitus, men fremhevet at dette kan skyldes delte risikofaktorer, som stress og dårlig søvnkvalitet, heller enn en direkte biologisk kobling.

Hypoksi, inflammasjon og autonom dysfunksjon er blant de foreslåtte mekanismene som kan forklare denne koblingen, men disse forblir spekulative og trenger ytterligere validering.

—

CPAP-behandlingens effekt på tinnitus

Resultatene fra studier om CPAP-behandling og tinnitus er varierende:

Lee et al. (2021, Journal of Otology): Blant 50 pasienter rapporterte 15 (30 %) subjektiv forbedring av tinnitus etter tre måneders CPAP-behandling.

Lopez-Perez et al. (2019, Sleep Science): I en randomisert kontrollert studie med 40 deltakere fant forskerne ingen signifikant reduksjon i tinnitus etter seks måneders behandling.

Disse forskjellene kan tilskrives variasjoner i studiedesign, utvalg og pasientenes tilpasning til CPAP.

—

Hypotetiske mekanismer

Flere biologiske mekanismer kan teoretisk forklare hvordan CPAP-behandling kan påvirke tinnitus:

1. Forbedret oksygentilførsel: Søvnapné kan føre til hypoksi, som skader hørselsorganene. CPAP kan potensielt motvirke dette.

2. Redusert inflammasjon: Kronisk inflammasjon forbundet med søvnapné kan påvirke cochlea og hørselsbanene.

3. Bedre søvn: Søvnforstyrrelser kan forverre tinnitus, og CPAP kan indirekte redusere symptomer ved å forbedre søvnkvaliteten.

Selv om disse hypotesene er interessante, understrekes det at de ikke er robust støttet av forskning.

En annen mulig forklaring på hvordan CPAP-behandling kan påvirke tinnitus, er den beroligende effekten av maskinens lave bakgrunnsstøy. Mange pasienter med tinnitus rapporterer at konstant, myk støy – ofte referert til som «white noise» – kan bidra til å maskere tinnituslydene og redusere den subjektive opplevelsen av ubehag. Støyen fra CPAP-maskinen kan i noen tilfeller fungere på samme måte, særlig om lydene er jevne og monotone. Dette kan bidra til å forklare hvorfor enkelte pasienter opplever lindring av tinnitus når de bruker CPAP, selv om mekanismen ikke direkte relaterer seg til selve behandlingen av søvnapné.

—

Utfordringer ved CPAP-behandling

CPAP-behandling er effektiv for mange, men flere faktorer kan påvirke resultatene:

Lav pasienttilslutning: Omtrent 50 % av pasientene sliter med å bruke CPAP regelmessig på grunn av ubehag som maskelekkasje eller tørrhet i nese og munn.

Stress og tilpasning: Noen opplever angst eller stress ved bruk av maskinen, noe som kan forverre tinnitus.

Varierende effekt: Ikke alle pasienter opplever forbedring, og individuell respons varierer betydelig.

Disse utfordringene understreker behovet for tilpasning og støtte under behandlingen.

—

Alternativ forklaring: Felles psykologiske faktorer

Tinnitus og søvnapné deler risikofaktorer som stress, angst og søvnforstyrrelser. For eksempel viser en studie av Zhang et al. (2022, Journal of Psychosomatic Research) at personer med høyere stressnivå har økt sannsynlighet for både tinnitus og søvnapné. Slike psykologiske faktorer kan forklare deler av sammenhengen mellom tilstandene uten at det nødvendigvis finnes en direkte biologisk kobling.

—

Konklusjon

Mens enkelte studier antyder at CPAP-behandling kan redusere tinnitus-symptomer hos noen pasienter, er det ingen overbevisende evidens for en generell effekt. Effekten avhenger trolig av individuelle faktorer som tilpasning til maskinen og underliggende helsetilstand.

Videre forskning er nødvendig for å:

Utforske mekanismene som kobler tinnitus og søvnapné.

Gjennomføre større, randomiserte kontrollerte studier for å evaluere CPAPs effekt på tinnitus.

Undersøke psykologiske faktorer som kan forklare felles risiko for begge tilstandene.

Inntil videre bør pasienter med tinnitus og søvnapné rådføre seg med helsepersonell for individuell vurdering og oppfølging.

—

Relevante kilder

1. Lee et al. (2021). «CPAP and Tinnitus Improvement: A Prospective Study.» Journal of Otology, 17(2), 134-141.

2. Lopez-Perez et al. (2019). «Sleep Apnea and Tinnitus: A Randomized Trial.» Sleep Science, 12(4), 205-212.

3. Smith et al. (2020). «OSA, Inflammation, and Hearing Disorders.» Sleep Medicine Reviews, 53, 101303.

4. Zhang et al. (2022). «Stress, Sleep Apnea, and Tinnitus: A Psychosomatic Perspective.» Journal of Psychosomatic Research, 159, 110921.

5. PubMed: Tinnitus and Sleep Apnea Studies.

—

Publisert

Søvnapné og demens: Hva du trenger å vite

VG hadde for kort tid siden en artikkel om Søvnapne og Demens bak betalingsmur. Her er det du trenger å vite.

Bekymret for sammenhengen mellom søvnproblemer og hjernehelsa? Du er ikke alene. Stadig flere studier undersøker hvordan søvnapné kan påvirke kognitiv funksjon.

Hovedbudskap

De gode nyhetene er at kunnskap gir mulighet for handling. Ved å forstå risikofaktorene kan du ta grep som beskytter hjernehelsen din.

Hva er søvnapné?

Søvnapné er en søvnforstyrrelse der pusten stopper midlertidig gjentatte ganger om natten. Dette kan føre til:

  • Dårlig søvnkvalitet
  • Redusert oksygentilførsel til hjernen
  • Økt tretthet på dagtid

Beskyttelse og forebygging

Gode råd for å redusere risiko:

  1. Gjennomfør søvnundersøkelse ved mistanke om søvnapné
  2. Følg opp eventuell behandling konsekvent
  3. Oppretthold sunn søvnhygiene
  4. Vær fysisk aktiv
  5. Søk profesjonell hjelp tidlig

Vitenskapelige funn

Risiko for kognitiv svikt

En betydningsfull studie av Lal et al. (2022) publisert i Sleep Medicine viste at pasienter med ubehandlet søvnapné har 1,3 ganger høyere risiko for å utvikle mild kognitiv svikt sammenlignet med friske kontrollgrupper.

Kilde: Lal, C., et al. (2022). «Sleep Apnea and Cognitive Decline: A Systematic Review», Sleep Medicine, 90, 23-35. DOI: 10.1016/j.sleep.2021.06.003

Mekanismer bak kognitiv påvirkning

Forskning fra Andrews et al. (2020) i Neurology påviste at gjentatte oksygenmangel-episoder under søvn kan føre til:

  • Økt inflammasjon i hjernevev
  • Redusert neural plastisitet
  • Akselerert cellulær aldring

Kilde: Andrews, K.L., et al. (2020). «Intermittent Hypoxia and Neurological Consequences», Neurology, 95(14), 623-634. DOI: 10.1212/WNL.0000000000010252

Behandlingseffekt

En longitudinell studie av Rosenzweig et al. (2021) i Journal of Sleep Research dokumenterte at konsistent CPAP-behandling kan:

  • Redusere demensrisiko med opptil 40%
  • Forbedre kognitiv funksjon
  • Stabilisere hjernestrukturelle forandringer

Kilde: Rosenzweig, I., et al. (2021). «CPAP Treatment and Cognitive Trajectory in Sleep Apnea», Journal of Sleep Research, 30(5), e13382. DOI: 10.1111/jsr.13382

Konklusjon

Nyere forskning indikerer en sammenheng mellom søvnapné og økt demensrisiko, men understreker også at tidlig diagnose og behandling kan ha beskyttende effekt.

Anbefalt videre lesning:

  • American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine
  • Sleep Medicine Reviews
  • Alzheimer’s & Dementia: The Journal of the Alzheimer’s Association

Disclaimer: Konsultér alltid helsepersonell for individuell medisinsk vurdering.

Publisert

Bruke CPAP når man er forkjølet

Når man er forkjølet, kan det å bruke CPAP-maskinen oppleves som en utfordring, spesielt hvis nesen er tett. Men med noen justeringer og riktig utstyr kan man opprettholde behandlingen og samtidig få lindring fra symptomene.

Fordelene med helmaske eller maske som tillater munnpusting

For de som vanligvis bruker en nesemaske, kan en tett nese gjøre det vanskelig å få nok luft. I slike tilfeller er en helmaske eller en hybridmaske som tillater munnpusting et utmerket alternativ. Disse maskene gir mulighet til å puste gjennom munnen når nesen er blokkert, noe som sikrer at CPAP-behandlingen ikke blir avbrutt.

Økt fuktighet og varme

Når man er forkjølet, kan økt luftfuktighet og varme i CPAP-maskinen bidra til å åpne opp luftveiene og lindre tett nese. Bruk av en luftfukter kan hjelpe med å redusere irritasjon i nesegangene og gjøre det lettere å puste.

Ulemper: Økt fuktighet kan føre til vannansamling i masken og slangen. For å forhindre dette, bør man vurdere å bruke en varmet slange eller redusere fuktighetsnivået litt hvis det blir et problem.

Hvordan justere varme og fukt på maskinen?

Bruk av nesespray og saltvannsskylling

Nesespray: Avsvellende nesespray kan gi rask lindring ved å åpne nesegangene. Det er imidlertid viktig å ikke bruke denne typen spray i mer enn 10 dager for å unngå rebound-effekt, hvor nesen blir mer tett etter at man slutter å bruke sprayen.

Hvordan slutte med nesespray?

Saltvannsskylling: Saltvannsskylling er en trygg og effektiv måte å fjerne slim og åpne nesegangene på. Dette kan gjøres før sengetid for å sikre best mulig resultat under CPAP-behandling.

Andre fordeler med CPAP under forkjølelse

CPAP-maskinen kan bidra til å opprettholde jevn luftstrøm og forhindre at man våkner på grunn av pustestopp, selv når man føler seg uvel. Dette kan også bidra til bedre søvnkvalitet og raskere restitusjon.

Oppsummering

Når man er forkjølet, er det viktig å tilpasse CPAP-bruken til situasjonen. Bruk av en maske som tillater munnpusting, justering av luftfuktighet og varme, samt bruk av trygge metoder for å åpne opp nesegangene, kan gjøre behandlingen mer behagelig. Dette sikrer at man får de fordelene CPAP tilbyr, selv under sykdom.

Publisert

CPAP-bruk og Heshet: Årsaker og Hvordan unngå problemet

For mange CPAP-brukere er heshet en utfordring, spesielt når tørrhet i halsen blir et vedvarende problem. Denne artikkelen utforsker de viktigste årsakene til heshet ved CPAP-bruk og gir tips til hvordan du kan justere oppsettet for å forebygge dette og få en mer behagelig opplevelse.

Årsaker til heshet ved CPAP-bruk

Flere faktorer ved CPAP-behandlingen kan føre til tørrhet og irritasjon i halsen, som igjen kan bidra til heshet:

1. Tørr luft: Luftfuktigheten i CPAP-maskinen spiller en nøkkelrolle i å opprettholde fuktigheten i luftveiene. For lav luftfuktighet kan tørke ut slimhinnene i både nese og hals, noe som kan føre til irritasjon og heshet over tid. Tørr luft er spesielt et problem i kalde måneder, når den generelle luftfuktigheten i hjemmet ofte synker.


2. Kald luft fra maskinen: Hvis CPAP-maskinen ikke varmer opp luften tilstrekkelig, kan kald luft forårsake irritasjon i luftveiene. Kalde luftstrømmer kan gjøre at luftveiene trekker seg sammen, noe som skaper ubehag og kan føre til både hodepine og heshet.


3. Lekkasje fra masken: En vanlig årsak til tørr hals og heshet er lekkasje fra masken. Hvis masken ikke sitter tett nok, kan luft sive ut og forårsake irritasjon i nese og hals. Lekkasje kan også føre til at maskinen kompenserer ved å øke lufttrykket, noe som ytterligere kan forverre tørrhet og ubehag.


4. Høyt lufttrykk: Mange som bruker CPAP, kan ha høyt innstilt lufttrykk. Dette kan føre til tørrhet og irritasjon, spesielt i nese og hals, som kan gjøre brukeren mer utsatt for heshet. Enkelte opplever også at høyt trykk bidrar til opphopning av slim, som igjen kan føre til hoste og heshet.


5. Dårlig tilpasset masketype: Ulike typer CPAP-masker passer ulikt til forskjellige brukere. Noen kan finne nesemasker mer behagelige, da de reduserer direkte luftstrøm i halsen, mens andre kan foretrekke en helmaske for å få en bedre fordeling av luften.


6. Halsens sensitivitet: Noen brukere er generelt mer følsomme for endringer i luftfuktighet og temperatur. Disse personene kan være mer utsatt for irritasjon i hals og luftveier, selv ved små endringer i luftstrøm og lufttrykk.



Hvordan unngå heshet og andre plager relatert til tørrhet

Her er konkrete tiltak du kan gjøre for å redusere risikoen for heshet:

1. Juster luftfuktigheten på maskinen: Hvis du opplever tørrhet, kan du prøve å øke luftfuktigheten på CPAP-maskinen. De fleste moderne maskiner lar deg enkelt justere luftfuktigheten. Prøv deg frem til et nivå som passer deg – en for høy luftfuktighet kan også skape ubehag, da det kan føre til opphopning av fuktighet i slangen og masken.


2. Installer en varmeslange: En varmeslange til CPAP-maskinen bidrar til å holde luften varm hele natten. Dette kan være spesielt nyttig i kjøligere måneder når kald luft kan være en plage. En varmeslange kan også redusere oppbygging av kondens i slangen, som ellers kan føre til forstyrrende «vannbobler» i løpet av natten.


3. Kontroller masketilpasningen nøye: Sørg for at masken sitter godt til ansiktet ditt. En maske som lekker luft, vil ikke bare tørke ut halsen, men også forårsake unødvendige trykkøkninger, noe som kan gjøre ubehaget større. Mange masketyper kommer med justerbare stropper og puter som kan tilpasses etter ansiktsformen din.


4. Prøv en nesemaske: For de som sliter med tørrhet i halsen, kan en nesemaske være en god løsning. Denne masketypen leverer luft kun til nesen, noe som kan redusere luftstrømmen mot halsen. Det er imidlertid viktig å sikre at nesegangene er frie for at dette skal fungere optimalt.


5. Vurder saltvannsspray og andre fuktighetsgivere: Før sengetid kan en saltvannsspray bidra til å holde slimhinnene fuktige gjennom natten. Dette kan være spesielt effektivt for de som opplever tørrhet i både nese og hals. En luftfukter i soverommet kan også bidra til et behagelig innemiljø og hjelpe på luftfuktigheten i luften rundt deg.


6. Justér ERP-innstillinger (Ekspiratorisk trykkavlastning): Noen CPAP-maskiner har en funksjon for ekspiratorisk trykkavlastning, som lar deg senke trykket ved utpust. Ved å redusere trykket ved utpust kan du dempe luftstrømmen som tørker ut halsen. Hvis du ønsker en gradvis justering, kan du prøve å redusere ERP-innstillingen med én enhet om gangen.


7. Prøv ulike typer masker og tilbehør: Det finnes et bredt utvalg av masker og tilbehør til CPAP-maskiner. Hvis du opplever vedvarende heshet, kan du be leverandøren om å prøve forskjellige masketyper, inkludert nesemasker, neseposer og helmasker. Å finne en maske som passer godt og gir en behagelig luftstrøm kan gjøre en stor forskjell for komforten.


8. Hold en dagbok over symptomer: Hvis hesheten vedvarer, kan det være nyttig å føre en dagbok over symptomene dine. Noter deg om visse innstillinger, fuktighetsnivåer eller masker synes å forverre eller forbedre problemet. En slik oversikt kan gi verdifulle ledetråder om hva som fungerer best for deg og kan også være nyttig i dialogen med helsepersonell.



Oppsummering

Heshet ved CPAP-bruk kan ofte lindres ved noen enkle justeringer av fuktighet, maskevalg og trykkinnstillinger. Ved å teste ulike innstillinger, masker og tilbehør kan du finne en løsning som gir en mer behagelig CPAP-opplevelse uten de uønskede bivirkningene. Hvis du likevel opplever vedvarende heshet, kan det være lurt å konsultere en spesialist som kan hjelpe deg med å optimalisere behandlingen.

Publisert

Magnesium og Søvnapné: Fordeler, Ulemper og Hva Sier Forskningen?

Innledning

Magnesium (Mg) er et viktig mineral for kroppens funksjoner og deltar i over 300 biokjemiske reaksjoner, inkludert muskel- og nervefunksjon, samt regulering av hjerterytme. I de senere år har det vært en økende interesse rundt sammenhengen mellom magnesium og obstruktiv søvnapné (OSA), en søvnforstyrrelse som kjennetegnes av gjentatte pusteavbrudd under søvn. I tillegg har magnesium fått økt oppmerksomhet på sosiale medier, hvor det ofte blir fremstilt som et vidundermiddel som kan kurere en rekke helseproblemer. Men som med mange trender, er det viktig å se nærmere på hva forskningen faktisk viser.

Magnesium og Søvnapné: Hva Sier Forskningen?

Noen studier har antydet at det kan være en sammenheng mellom lave nivåer av magnesium i blodet og alvorlighetsgraden av søvnapné. For eksempel viser enkelte forskningsartikler at OSA-pasienter ofte har lavere serum-magnesium enn friske personer, noe som kan bidra til oksidativt stress og betennelse i kroppen. Dette har fått noen til å spekulere i om magnesiumtilskudd kan bidra til å lindre symptomene på søvnapné.

Samtidig er forskningen på området fremdeles begrenset, og resultatene er langt fra entydige. Enkelte studier har ikke funnet noen signifikante forskjeller i magnesiumnivåer mellom OSA-pasienter og friske kontrollpersoner, mens andre har vist forbedring i magnesiumnivåer etter behandling med for eksempel CPAP (kontinuerlig positivt luftveistrykk). Denne behandlingen er ment å bedre pusten under søvn, noe som kan forklare hvorfor magnesiumnivåene øker, snarere enn at magnesium alene løser problemet.

Sosiale Medier og Overdrivelser

På sosiale medier har det blitt en økende trend å markedsføre magnesium som en «kur» for alt fra søvnløshet til angst og OSA. Det finnes utallige innlegg og videoer som hevder at magnesiumtilskudd kan være løsningen på et bredt spekter av helseproblemer. Selv om magnesium er viktig for kroppen, og mangel på dette mineralet kan føre til helseproblemer, er det viktig å huske på at påstander som virker for gode til å være sanne ofte er det.

Det er begrenset vitenskapelig bevis som støtter ideen om at magnesium alene kan kurere komplekse helseproblemer som søvnapné. Videre, som nevnt, er studier på sammenhengen mellom magnesium og OSA ikke entydige, og flere av dem antyder at lavt magnesium er en konsekvens av søvnapné, snarere enn en årsak.

Fordeler med Magnesium for Søvnapné

Til tross for at det er lite forskning som tydelig understøtter bruken av magnesium som en kur mot søvnapné, kan magnesium likevel ha noen fordeler:

  1. Oksidativt stress: Søvnapné kan føre til oksidativt stress, og magnesium har antioksidantegenskaper som kan redusere denne skaden.
  2. Betennelsesdempende effekt: Noen studier har vist at magnesium kan redusere betennelsesmarkører som C-reaktivt protein (CRP), noe som potensielt kan være nyttig for pasienter med søvnapné som har forhøyede betennelsesnivåer.
  3. Søvnstøtte: Magnesium kan bidra til bedre søvnkvalitet ved å fremme muskelavslapning og bidra til en mer stabil søvnsyklus.

Ulemper og Advarsler

Selv om magnesium kan være nyttig, er det flere grunner til å være forsiktig med å tro at det kan løse alle problemer:

  1. Begrenset forskning: Det er viktig å understreke at den vitenskapelige forskningen som støtter magnesiums effekt på søvnapné er svært begrenset, og det er ikke tilstrekkelig med bevis for å konkludere med at magnesium alene kan behandle OSA effektivt.
  2. Risiko ved overskudd: For mye magnesium, spesielt gjennom tilskudd, kan føre til bivirkninger som diaré, magekramper og i ekstreme tilfeller hjerteproblemer. Derfor bør tilskudd brukes med forsiktighet og helst under oppsyn av lege.
  3. Sosiale mediers påvirkning: På grunn av den økende mengden overdrivelser på sosiale medier om magnesiums helseeffekter, er det viktig å være skeptisk til påstander uten vitenskapelig forankring. Som med mange andre «trender» i helseverdenen, er det stor sjanse for at magnesium ikke er den mirakelløsningen det ofte fremstilles som.

Konklusjon

Magnesium spiller utvilsomt en viktig rolle i kroppen, og lave magnesiumnivåer kan påvirke helsen negativt. For personer med søvnapné kan det være gunstig å sikre tilstrekkelige nivåer av magnesium, særlig med tanke på dets antioksidantegenskaper og evne til å redusere betennelse. Men det er viktig å huske på at forskning som viser en direkte og entydig sammenheng mellom magnesium og behandling av søvnapné, fortsatt er begrenset.

Samtidig bør man være kritisk til overdrevent positive påstander om magnesium på sosiale medier. Som ofte med helsetrender, er det viktig å skille mellom hva som er vitenskapelig bevist og hva som er spekulativ markedsføring. Til slutt bør eventuelle tilskudd av magnesium diskuteres med en lege for å sikre at det passer inn i en helhetlig behandlingsplan.

Kilder:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9496273/

https://www.aftenposten.no/podkast/ap/episode/130869

Publisert

Munntørrhet – Årsaker, Risikoer og Kobling til CPAP

Munntørrhet (xerostomi) er en vanlig tilstand som kan forårsakes av nedsatt spyttproduksjon eller visse medisinske tilstander. Munntørrhet kan være en bivirkning av medisiner som antihistaminer, antidepressiva eller kjemoterapi, eller som følge av strålebehandling mot hode og nakke, autoimmune sykdommer som Sjögrens syndrom, eller aldring.

Årsaker og Symptomer

Munntørrhet kan oppstå på grunn av medisiner, stress, sykdommer, eller tilstander som krever kontinuerlig pustehjelp, som CPAP-behandling (kontinuerlig positivt luftveistrykk) for søvnapné. CPAP-maskiner kan tørke ut slimhinnene, spesielt hvis de brukes uten en luftfukter.

Risiko og Konsekvenser

Munntørrhet kan øke risikoen for tannråte, soppinfeksjoner, vanskeligheter med å svelge, tygge eller snakke, og forverre tannhelseproblemer. Personer med langvarig munntørrhet risikerer også dårlig ånde og økt risiko for tannkjøttsykdommer.

Behandling og Forebygging

For personer som bruker CPAP, anbefales det å bruke en luftfukter for å redusere munntørrhet. Det finnes også spyttstimulerende midler og kunstig spytt som kan brukes for å lindre symptomer. Det er viktig å drikke nok væske og unngå dehydrering.

Munntørrhet er ofte dekket av offentlige helsetjenester når den skyldes spesifikke medisinske behandlinger som kreftbehandling. Rettighetene til dekning varierer basert på den underliggende årsaken, og man kan få økonomisk støtte gjennom NAV eller andre systemer for å dekke tannhelseproblemer relatert til tilstanden.

Kobling til CPAP-bruk: Bruk av CPAP-maskin kan forverre munntørrhet fordi maskinen blåser luft inn i luftveiene, noe som kan tørke ut slimhinnene. Bruk av en luftfukter sammen med CPAP, samt god oral hygiene, kan bidra til å redusere dette problemet.

For å få dekket tannlegeregningen på grunn av munntørrhet må tilstanden skyldes spesifikke medisinske forhold som sykdommer eller behandlinger som kreft, strålebehandling mot hode/nakke, eller autoimmune lidelser som Sjögrens syndrom. Dekningen gis via folketrygden (NAV) for å forhindre alvorlige tannskader som følge av redusert spyttproduksjon. Behandlingen må være medisinsk nødvendig, og det kreves dokumentasjon fra lege eller tannlege. Det kan også være aktuelt med støtte for personer som bruker CPAP hvis det fører til alvorlig munntørrhet.

For mer detaljert informasjon kan du lese artikkelen om munntørrhet på Helsedirektoratet.

Tørr i munnen? Kan være luft som lekker ut av munnen.
Publisert

Tett nese og slim om morgenen?

Føler du deg forkjølet i noen timer når du våkner? slim i halsen og tett i nesa?

Å bruke en CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure) er en vanlig behandling for søvnapné. For mange gir denne behandlingen store fordeler, men noen opplever uønskede bivirkninger, som å føle seg forkjølet eller oppleve slim i halsen om morgenen. Denne artikkelen forklarer hvorfor dette skjer og hva du kan gjøre for å lindre problemet.

Hva Skjer Når Du Bruker CPAP?

Når du bruker en CPAP-maskin, får du kontinuerlig luftstrøm gjennom en maske som holder luftveiene åpne mens du sover. Dette forhindrer pustestans som karakteriserer søvnapné, og bidrar til å forbedre søvnkvaliteten. Imidlertid kan den kontinuerlige luftstrømmen også ha bivirkninger, spesielt hvis det er problemer med fuktigheten eller temperaturen på luften du puster inn.

Hvorfor Føler Du Deg Forkjølet?

Mange CPAP-brukere rapporterer at de føler seg forkjølet om morgenen. Dette kan skyldes flere faktorer:

  1. Tørr Luft: Hvis CPAP-maskinen din ikke har en fukter, eller fukten er satt for lavt, kan luften du puster inn tørke ut slimhinnene i nese og hals. Dette kan føre til irritasjon, som kan føles som en forkjølelse. Økt fuktnivå kan hjelpe på problemet.
  2. Kald Luft: Hvis luften som kommer fra CPAP-maskinen er for kald, kan det føre til en lignende effekt som tørr luft, hvor slimhinnene blir irriterte og produserer mer slim.
  3. Irritasjon fra Masken: Masken og stroppene kan også føre til irritasjon, som kan forsterkes av luftstrømmen, og dette kan gi en følelse av å være forkjølet.

Hvorfor Forsvinner Følelsen Etter et Par Timer?

Etter å ha stått opp og vært aktiv i noen timer, vil kroppen din naturlig begynne å regulere seg selv. Fuktigheten i luften du puster inn på dagtid, kombinert med det faktum at du ikke lenger er utsatt for den konstante luftstrømmen fra CPAP-maskinen, vil hjelpe slimhinnene med å gjenopprette sin naturlige balanse. Som et resultat forsvinner følelsen av forkjølelse og slimet gradvis.

Mulige Løsninger

Hvis du opplever disse symptomene, er det flere ting du kan prøve for å lindre dem:

  1. Bruk av Luftfukter: De fleste CPAP-maskiner har en innebygd luftfukter. Sørg for at denne er aktivert og juster fuktighetsnivået opp slik at luften ikke er for tørr. Dette kan bidra til å redusere irritasjon i slimhinnene, og forhindre kroppen i produsere slim.
  2. Juster Temperaturen på Luften: Hvis CPAP-maskinen din har en varmefunksjon for luftslangen, kan du prøve å justere temperaturen på luften for å finne en mer behagelig innstilling som ikke irriterer luftveiene.
  3. Bruk Saltvannsspray: Å bruke en saltvannsspray for nesen før sengetid kan hjelpe med å holde slimhinnene fuktige og redusere irritasjon.
  4. Rengjør Masken Regelmessig: Sørg for at masken din er ren og fri for allergener som kan forårsake irritasjon. Rengjøring av masken og slangen regelmessig er viktig for å hindre opphopning av bakterier og allergener.
  5. Snakk med Helsepersonell: Hvis problemet vedvarer, bør du diskutere det med legen din eller en søvnspesialist. De kan foreslå justeringer av CPAP-maskinen eller andre tiltak for å forbedre komforten din.

Avsluttende Tanker

Det er ikke uvanlig å oppleve symptomer som føles som en forkjølelse når du bruker CPAP-maskin, men det er ofte mulig å redusere eller eliminere disse bivirkningene med enkle justeringer. Å finne riktig balanse i fuktighet og temperatur, samt å sørge for riktig masketilpasning, kan gjøre en stor forskjell for din komfort og helhetlige søvnkvalitet. Hvis du er usikker på hva som er best for deg, ikke nøl med å ta kontakt med helsepersonell for råd og veiledning.

Kilde: https://www.sykehuset-ostfold.no/behandlinger/cpap-behandling/#torrhet-i-luftveiene-rennende-nese-og-nysing

Publisert

Har søvnapne noen påvirking på hjertet?

Det kan se ut som at enkelte personer får beskjed fra en søvnavdeling på minst ett sykehus (Moss er bekreftet) at det ikke påvirker hjerte.

Vi sendte inn en forespørsel til Moss sykehus, og fikk dette svaret:

Nytt om obstruktiv søvnapné
Nasjonalt kompetansesenter for søvnmedisin (SOMno) har nylig publisert «Anbefaling for praktisk utredning og behandling av obstruktiv søvnapné hos voksne». Med noen unntak er det liten hensikt å behandle søvnapné hos pasienter som ikke har symptomer på søvnapne. Symptomene inkluderer avbrutt søvn grunnet pustebesvær, og dagsymptomer med morgenhodepine, søvnighet, uopplagthet, ittitabilitet, humørsvingninger, konsentrasjonsvansker, svekkede kognitive funksjoner og impotens.
Et unntak fra regelen er pasienter med behandlingsresistent hypertensjon, der en vellykket behandling kan bidra til et noe bedre blodtrykkskontroll.

Ser at dokumentet er fjernet fra original plassering, men vi har en kopi av den her:

2024-1-ny-nasjonal-anbefaling-om-sovnapneLast ned

Oppsummering av linken over:

CPAP og Hjertet:
Dokumentet fremhever at Obstruktiv Søvnapné (OSA) er vanlig hos pasienter med hjertesykdommer som atrieflimmer, diabetes, og etablert hjerte-karsykdom. Selv om CPAP-behandling har vist seg effektiv i å redusere blodtrykket hos pasienter med alvorlig OSA, er det begrenset dokumentasjon på fordelene av CPAP-behandling hos asymptomatiske pasienter med etablert hjerte-karsykdom. Nyere studier viser at CPAP-behandling ikke reduserer risikoen for død eller nye hjertehendelser hos symptomfrie pasienter med hjertesykdom. Det er derfor ikke anbefalt å behandle asymptomatisk, komorbid OSA med CPAP i slike tilfeller [❞] [❞].

Generell Anbefaling:
CPAP anbefales som primærbehandling for OSA, spesielt for pasienter med alvorlig OSA. For pasienter med behandlingsresistent hypertensjon, bør screening for OSA vurderes uavhengig av symptomer, da CPAP kan ha en gunstig effekt på blodtrykket hos disse pasientene. Imidlertid er CPAP-behandling krevende, og behandlingen er mindre egnet for eldre pasienter eller de med kognitiv svikt [❞] [❞].

Dette gir et innblikk i hvordan CPAP kan påvirke hjertet, med hovedfokus på hvordan behandlingen ikke nødvendigvis gir fordeler for asymptomatiske pasienter med hjertesykdom, men fortsatt har en plass i behandlingen av alvorlig OSA, særlig for de med høy risiko for hypertensjon.

Så det kan virke som at dette gjelder noen spesifikke pasienter som allerede har hjerteproblemer, og hvor ikke pasienten har høyt antall og lange pustestopp, og ikke har problemer med tretthet.

Samtidig sier nyere forskning det stikk motsatte:

Sammenhengen mellom Hjertefeil og Søvnapné: Ny Forskning

Hjertefeil og relaterte hjerteproblemer har lenge vært en betydelig helserisiko, men nyere forskning viser en stadig sterkere kobling mellom disse tilstandene og søvnapné, spesielt obstruktiv søvnapné (OSA). Denne tilstanden, som karakteriseres ved gjentatte pauser i pustingen under søvn, kan ha alvorlige konsekvenser for hjertet og det kardiovaskulære systemet.

Søvnapné og Økt Risiko for Hjerteproblemer

Forskning fra 2024 har bekreftet at personer med søvnapné har en betydelig høyere risiko for å utvikle ulike hjerteproblemer. Søvnapné kan føre til høyere blodtrykk, hjerteinfarkt, hjertesvikt, og arytmier. For eksempel er det estimert at søvnapné øker risikoen for hjertesvikt med opptil 140% og risikoen for koronar hjertesykdom med 30%. Dette skyldes i stor grad den gjentatte oksygenmangelen som oppstår under pauser i pustingen, som setter kroppen og spesielt hjertet under kronisk stress【7†source】.

Biologiske Mekanismer

Det er flere biologiske mekanismer som forklarer hvordan søvnapné påvirker hjertet. En av hovedmekanismene er aktiveringen av det sympatiske nervesystemet, som reagerer på lave oksygennivåer ved å øke hjertefrekvensen og blodtrykket. Over tid kan disse gjentatte økningene i blodtrykket bidra til utvikling av hypertensjon og forverre eksisterende hjerteproblemer【7†source】.

I tillegg fører de endrede trykkforholdene i brysthulen under forsøk på å puste mot en blokkert luftvei til ytterligere belastning på hjertet. Dette kan resultere i atrieflimmer, nedsatt blodstrøm til hjertet, og i verste fall hjertesvikt【7†source】.

Betydningen av Tidlig Behandling

Tidlig diagnose og behandling av søvnapné er avgjørende for å redusere risikoen for alvorlige hjertekomplikasjoner. Behandlingsalternativer inkluderer bruk av PAP-enheter (Positive Airway Pressure), vekttap, livsstilsendringer, og i noen tilfeller kirurgi. Å adressere søvnapné kan ikke bare forbedre søvnkvaliteten, men også betydelig redusere risikoen for hjerterelaterte problemer【7†source】.

Denne forskningen understreker viktigheten av å være oppmerksom på symptomer på søvnapné, som høylytt snorking, hyppige oppvåkninger, og dagtidstrøtthet, spesielt hos personer med kjent risiko for hjerteproblemer. Med over 80% av tilfellene av moderat til alvorlig OSA som fortsatt udiagnostisert, er det kritisk å øke bevisstheten og sikre at flere får nødvendig behandling for å beskytte hjertet【7†source】.

For mer detaljert informasjon om den nyeste forskningen på dette området, kan du se den fullstendige artikkelen oppdatert 25. april 2024 her.

Publisert

Hvorfor Sikler Jeg Når Jeg Sover?

Denne artikkelen er satt sammen av to engelske artikler og oversatt. Du vil derfor finne overlappende opplysninger. Hovedtema er sikling i masken.

Fysiske årsaker som myk gane, tykk halsvev og svak muskeltonus i halsen kan føre til snorking. Overvektige personer og eldre er mer utsatt for å snorke. Kvinner snorker ofte mer etter overgangsalderen. Cirka 45% av voksne snorker av og til, og 25% snorker regelmessig, noe som kan påvirke søvnen til en partner. Sikling skjer når overflødig spytt samler seg i munnen og tømmes mens vi sover.

Er det Normalt å Sikle Mens Man Sover?

I de fleste tilfeller er det ganske normalt og vanlig å sikle. Kroppen produserer spytt hele dagen og om natten, og selv om spyttproduksjonen er høyere om dagen, kan den også føre til sikling om natten. Spytt holder munnen og halsen fuktig, forhindrer dårlig ånde, dehydrering og andre negative effekter.

Årsaker til Sikling

  • Sovestilling: Slik du sover påvirker siklingen. Mage- eller sidesoverne opplever oftere sikling på grunn av tyngdekraften. De som sover på ryggen opplever dette sjeldnere.
  • Obstruktiv Søvnapné (OSA): En søvnforstyrrelse der man gjentatte ganger starter og stopper å puste om natten. OSA krever behandling, da munnpusting som følger med kan føre til sikling.
  • Allergier og Infeksjoner: Sykdommer som forkjølelse eller sår hals kan blokkere luftveiene, noe som resulterer i munnpusting og sikling.
  • Medikamentbivirkninger: Noen medisiner kan føre til overflødig spyttproduksjon, inkludert enkelte antibiotika og antipsykotiske legemidler.
  • Bruxisme: Tanngnissing er assosiert med munnpusting, noe som fører til sikling.
  • Gastroøsofageal Reflukssykdom (GERD): Denne tilstanden gjør det vanskelig å svelge, noe som øker spyttproduksjonen og risikoen for sikling.
  • Andre Medisinske Tilstander: Nevrologiske lidelser som Parkinsons sykdom, hjerneskade, slag og ALS kan påvirke spyttproduksjonen.

Sikling og CPAP

Når man starter med CPAP-terapi, kan sikling påvirke valget av CPAP-maske. I begynnelsen kan man oppleve økt sikling, men dette avtar som regel etter noen uker når munnen tilpasser seg masken.

Tips for å Unngå Sikling Mens Du Sover

  • Endre sovestilling. Soving på ryggen kan redusere sikling.
  • Bruk en kilepute for å holde hodet i en posisjon som hindrer sikling.
  • Behandle allergier eller bihuleproblemer.
  • Ta medisiner mot sikling etter å ha konsultert legen din.
  • Drikk nok vann gjennom dagen for å redusere spyttproduksjonen om natten.
  • Tape leppene.

Hva er Hypersalivasjon og Hvordan Behandles Det?

Sammendrag

Hypersalivasjon, også kjent som sialoré eller sikling, oppstår når du har for mye spytt eller problemer med å fjerne det spyttet du produserer. Dette kan være midlertidig eller et symptom på en kronisk tilstand. Håndtering eller behandling av hypersalivasjon avhenger av årsaken til overflødig spytt.

Denne artikkelen gir detaljer om hva som forårsaker hypersalivasjon, symptomene det kan produsere, og behandlingsalternativer for å redusere og håndtere overflødig spytt.

Hva er Hypersalivasjon?

Hypersalivasjon skjer når spyttkjertlene produserer for mye spytt, eller når du har problemer med å fjerne spyttet. Spyttkjertlene produserer vanligvis 1–3 liter spytt hver dag, og du svelger det meste. Spytt spiller en viktig rolle i å:

  • Fordøye mat
  • Holde munnen fra å tørke ut
  • Fjerne bakterier og bakterier

Årsaker til Hypersalivasjon

En rekke tilstander kan forårsake hypersalivasjon, noen midlertidige og andre kroniske.

Medisiner

Flere medikamenter kan forårsake overflødig spytt eller sikling, inkludert:

  • Antipsykotiske medisiner som haloperidol og fluphenazin
  • Beroligende medisiner som benzodiazepiner og antiepileptika
  • Medisiner som irriterer spiserøret, som doksycyklin og tetracyklin

Eksponering for visse giftstoffer, som kvikksølv og arsenikk, kan også forårsake hypersalivasjon.

Nevrologiske Tilstander

Hypersalivasjon er et vanlig symptom på nevrologiske tilstander som gjør det vanskelig å svelge eller kontrollere bevegelsen av munnen, inkludert:

  • Amyotrofisk lateralsklerose (ALS)
  • Parkinsons sykdom
  • Cerebral parese
  • Hjerneslag
  • Hjerneskade

Tannfrembrudd og Tannproblemer

Hos spedbarn kan sikling være et tegn på at tenner er på vei. Hos voksne kan tannproblemer som hull eller munninfeksjoner forårsake hypersalivasjon.

Neseblokkering

En blokkering i nesegangene kan føre til munnpusting og dermed overskudd av spytt, spesielt under søvn.

Anafylaksi

I noen tilfeller kan sikling hos spedbarn eller barn være et tegn på anafylaksi, en potensielt livstruende allergisk reaksjon.

Epiglottitt

Epiglottitt er betennelse i epiglottis, som kan føre til symptomer som sikling, svelgevansker og nød.

Svangerskap

Under svangerskapet kan noen utvikle en tilstand kalt ptyalism gravidarum som forårsaker hypersalivasjon.

Denne artikkelen er satt sammen av to artikler som er oversatt fra engelsk. De tar hver for seg overdrevent spyttproduksjon om natten

Symptomer på Hypersalivasjon

De viktigste symptomene på hypersalivasjon er overflødig spytt og sikling, samt andre symptomer som:

  • Tørr hud rundt munnen
  • Oppløst hud
  • Ubehagelig lukt
  • Dehydrering
  • Aspirasjon eller kvelning når spytt kommer inn i lungene

Diagnose av Hypersalivasjon

Diagnosen kan avhenge av den potensielle årsaken. Legen vil vurdere alvorlighetsgraden av overflødig spytt og sikling, samt faktorer som allergier, svangerskap eller medisiner du tar.

Behandlinger for Hypersalivasjon

Behandling av hypersalivasjon kan variere avhengig av årsaken til overflødig spytt. Noen behandlingsalternativer inkluderer:

  • Antikolinergiske medisiner: Reduserer aktivitet i spyttkjertlene.
  • Botox-injeksjoner: Reduserer spyttproduksjon, men krever gjentatte behandlinger.
  • Kirurgi: Reruterer eller fjerner spyttkjertler.
  • Stråling: Tørr munn som bivirkning kan redusere spytt.
  • Spyttkjertelablasjon: Kjemisk injeksjon for å redusere spyttkjertlene til arrvev.
  • Trakeostomi: Skaper en kunstig luftvei for å forhindre kvelning.

Legen vil diskutere behandlingsalternativene basert på din individuelle diagnose.

Ofte Stilte Spørsmål

Hvordan kan du stoppe hypersalivasjon?

Behandlingen kan variere avhengig av årsaken. Midlertidige tilstander som munninfeksjoner vil kreve behandling av den underliggende tilstanden. For kronisk sikling på grunn av tilstander som Parkinsons sykdom, kan behandling inkludere medisiner og fysioterapi.

Kan angst forårsake hypersalivasjon?

Angst er mer ofte assosiert med tørr munn. Fysiske symptomer på angst kan undertrykke funksjoner som spyttkjertelaktivitet.

Publisert

Snorking og Høy Blodprosent: Hva er Sammenhengen?


Snorking er et vanlig fenomen som kan indikere mer alvorlige helseproblemer, som høy blodprosent. Hvordan henger dette sammen?

Hva er Høy Blodprosent?

Høy blodprosent, eller høy hematokrit, betyr flere røde blodceller i blodet. Dette kan skyldes:

– Dehydrering
– Røyking
– Hjertesykdommer
– Hypoksi (lavt oksygennivå)

Snorking og Søvnapné

Snorking kan være et tegn på obstruktiv søvnapné (OSA), hvor luftveiene blokkeres under søvn, noe som reduserer oksygennivået i blodet.

Hvordan Henger Dette Sammen?

Lavt oksygennivå fører til økt produksjon av røde blodceller, som kan resultere i høy blodprosent. Dette er kroppens måte å kompensere for oksygenmangel, men det øker også risikoen for:

– Høyt blodtrykk
– Blodpropp

Symptomer og Risiko

Høy blodprosent kan forårsake:

– Tretthet
– Hodepine
– Svimmelhet
– Rødlig hudfarge

Langsiktig ubehandlet søvnapné kan øke risikoen for hjertesykdom og hjerneslag.

Diagnostisering og Behandling

Oppsøk lege ved mistanke om søvnapné. Behandling inkluderer:

– Livsstilsendringer (vektkontroll, unngå alkohol)
– CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure)
– Kirurgiske inngrep i noen tilfeller

Konklusjon

Snorking kan indikere underliggende helseproblemer som søvnapné, som kan føre til høy blodprosent. Ta snorking på alvor og søk medisinsk hjelp for å redusere risikoen for alvorlige helsekomplikasjoner.

Oppsøk lege hvis du eller noen du kjenner snorker mye og opplever symptomer på søvnapné.