AHI er ikke den eneste tingen som er viktig å sjekke om morgenen.

Dette er for deg med fukter og nesemaske

AHI (Apnea-Hypopnea Index) er en viktig indikator på kvaliteten av CPAP-behandlingen din. Den forteller deg hvor mange pustestans eller pustebegrensninger du har hatt per time i løpet av natten. Likevel er det viktig å huske at AHI kan variere fra natt til natt på grunn av mange faktorer som stress, søvnposisjon og allergier. Det er trenden over tid som betyr mest – en jevnt lav AHI forlenger livet og forbedrer livskvaliteten.

Men AHI er ikke alt. Det finnes andre tegn som kan avsløre hvordan behandlingen din fungerer, og som du bør være oppmerksom på hver morgen.

Sjekk vannnivået i fukteren hver morgen

En av de viktigste tingene du kan gjøre etter å ha brukt CPAP-maskinen gjennom natten, er å sjekke hvor mye vann som er igjen i fukteren. Dette er et tydelig tegn på hvordan behandlingen din fungerer. Hvis vannbeholderen er tom, kan det indikere problemer som luftlekkasje gjennom munnen – noe som kan være like avgjørende som å holde øye med AHI.

Nivået av vann som er igjen i vannkammeret, kan variere avhengig av hvor tørr luften i rommet er, og hvor kaldt du har det. Tørr luft eller et kaldt soverom kan øke vannforbruket naturlig. Men om du ofte opplever at vannkammeret er helt tomt, er dette en sterk indikasjon på at noe må justeres.

Tørr munn og hals – en varsellampe

Om du ofte våkner, gjerne om natten eller om morgenen, med en tørr munn eller hals, kan dette være et tegn på at noe ikke er optimalt med behandlingen din. Tørrhet i munnen forandrer bakteriesammensetningen, noe som kan gi problemer som dårlig ånde, irritasjon i halsen og økt risiko for infeksjoner, for eksempel forkjølelse.

Tørr munn påvirker også tennene dine. Uten nok spytt øker risikoen for tannråte, da spytt normalt beskytter tennene ved å skylle bort bakterier og nøytralisere syrer. Over tid kan dette føre til dyre og smertefulle tannproblemer.

Luftlekkasje – hvorfor det skjer og hva du kan gjøre

En tom vannbeholder skyldes ofte at luft lekker ut gjennom munnen. Dette skjer gjerne hvis du bruker nesemaske og sover med åpen munn. Luftlekkasje kan raskt tømme vannkaret i fukteren og samtidig redusere effektiviteten av CPAP-behandlingen. Resultatet er ofte dårligere søvn og flere bivirkninger som tørr munn og hals.

Hvis du opplever at vannbeholderen stadig er tom om morgenen, er det flere tiltak du kan prøve:

  1. Helmaske: En helmaske dekker både nese og munn, og forhindrer at luft lekker ut gjennom munnen.
  2. Taping av lepper: Noen brukere velger å tape leppene forsiktig for å holde munnen lukket gjennom natten. Dette bør gjøres med stor forsiktighet og etter samråd med lege.
  3. Hakestropp: En hakestropp kan hjelpe med å holde kjeven lukket, slik at luften går gjennom nesen som planlagt.

Ved å være oppmerksom på både AHI og vannnivået i fukteren kan du sikre at CPAP-behandlingen fungerer optimalt. Husk at vannnivået i fukteren er en direkte indikator på hvordan behandlingen din fungerer, og er noe du aldri bør overse. Det handler om mer enn bare tall – det handler om hvordan du føler deg, og hvordan kroppen din reagerer på behandlingen over tid.

Manglende SD-kort i ResMed AirSense 11: Hva skjer med dataene?

Hvis du glemmer å sette inn SD-kortet i din ResMed AirSense 11 (AS11) en natt, vil noe data gå tapt, men ikke alt. Mange CPAP-brukere lurer på om dataene fra natten uten SD-kort blir overført til kortet når det settes inn neste gang. Dette er en viktig bekymring, spesielt for de som bruker apper som SleepHQ for å analysere data mer detaljert.

Hva skjer med dataene?

Når du bruker CPAP-maskinen uten SD-kort, vil maskinen fortsatt lagre visse typer data internt. Men det er en forskjell mellom oppsummeringsdata og detaljert data:

  • Oppsummeringsdata (som AHI, bruksstatistikk, og tid brukt på maskinen) vil bli lagret i maskinen, og denne informasjonen vil bli overført til SD-kortet neste gang det settes inn.
  • Detaljert data (som pust-for-pust-data) blir derimot ikke lagret i maskinen uten SD-kort. Dette betyr at pustefrekvens, lekkasjehastigheter og andre detaljerte målinger ikke vil være tilgjengelige for natten SD-kortet var ute.

SD-kort i ResMed AirSense 10 og AirSense 11

For både ResMed AirSense 10 og AirSense 11, fungerer SD-kortet på samme måte. Maskinene kan lagre oppsummeringsdata internt for flere dager, men detaljert data (som er viktig for mer grundige analyser) må være på plass mens du bruker maskinen.

Det anbefales derfor alltid å ha SD-kortet i maskinen for å sikre at all data blir fanget opp, spesielt hvis du bruker tredjepartsverktøy som SleepHQ eller OSCAR for å analysere søvnmønstrene dine.

Hva du bør gjøre hvis du glemmer SD-kortet:

  1. Sett inn SD-kortet igjen så snart som mulig. Oppsummeringsdata for manglende dager vil bli overført, men den mest detaljerte informasjonen vil gå tapt for natten kortet ikke var på plass.
  2. Bruk myAir: Selv uten SD-kort vil ResMed-maskiner sende oppsummeringsdata til ResMed’s skybaserte plattform myAir, slik at du fortsatt kan få grunnleggende innsikt i behandlingen din.
  3. Unngå fremtidige mangler: For å sikre at all data blir lagret, vurder å gjøre det til en rutine å sjekke om SD-kortet er på plass før du legger deg.

Relatert informasjon om SD-kort

  • Kompatibilitet: ResMed anbefaler kun å bruke orginale minnekort fra ResMed. 
  • Overføring av data: SD-kortet kan tas ut og settes inn i datamaskinen for å analysere data via programmer som OSCAR og SleepHQ. Det er også mulig å overføre data til helsepersonell via SD-kortet.

Med denne informasjonen kan du sørge for at du får den mest nøyaktige innsikten fra din CPAP-behandling ved å bruke SD-kortet korrekt.

Kilde:

https://www.resmed.asia/en-bn/consumer/support/devices/therapy-data-card-faqs

Hvorfor føler man seg fortsatt trøtt om morgenen etter å ha startet med CPAP, og hvor lenge kan trøttheten vare?

CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) er en behandling for obstruktiv søvnapné, en tilstand der luftveiene blir delvis eller helt blokkert under søvn, noe som fører til pustestopp og forstyrret søvn. Mange som starter med CPAP-behandling forventer en umiddelbar forbedring i søvnkvaliteten og en reduksjon i tretthet om morgenen. Men for noen kan det være frustrerende å oppdage at de fortsatt føler seg trøtte, selv etter å ha begynt med behandlingen.

Hvorfor kan trøttheten vedvare?

Det er flere årsaker til at man kan føle seg trøtt selv etter å ha begynt med CPAP-behandling:

  1. Tilpasning til CPAP: Kroppen trenger tid til å venne seg til den konstante luftstrømmen fra CPAP-maskinen. Dette kan ta uker, og i noen tilfeller måneder. I denne perioden kan søvnen fortsatt være urolig, noe som bidrar til trøtthet om morgenen.
  2. Maskinjusteringer: Hvis CPAP-maskinen ikke er riktig justert, kan det føre til at behandlingen ikke er optimal. For eksempel, hvis trykket er for lavt, kan det hende at luftveiene fortsatt kollapser, noe som reduserer effektiviteten av behandlingen. Hvis trykket er for høyt, kan det føre til ubehag og forstyrret søvn.
  3. Brukstid: For at CPAP-behandlingen skal være effektiv, er det viktig at maskinen brukes konsekvent hver natt, og i hele søvnperioden. Hvis maskinen bare brukes i noen timer, eller ikke brukes hver natt, vil det begrense effekten av behandlingen.
  4. Andre søvnforstyrrelser: Det er mulig at det kan være andre underliggende søvnforstyrrelser som ikke blir adressert med CPAP-behandlingen, for eksempel restless legs syndrome (RLS) eller insomni, som også kan bidra til vedvarende trøtthet.
  5. Dårlig masketilpasning: En maske som ikke sitter godt kan lekke luft eller være ubehagelig, noe som kan føre til hyppige oppvåkninger gjennom natten. Dette kan redusere effektiviteten av behandlingen.
  6. Andre årsaker. Ta det opp med legen din om å få en full screening. Du kan mangle viktige vitaminer og mineraler.

Hvor lenge kan trøttheten vare?

Varigheten av vedvarende trøtthet etter oppstart av CPAP-behandling varierer fra person til person. Noen kan oppleve en forbedring i løpet av noen dager, mens det for andre kan ta flere uker eller måneder før de merker betydelige endringer i energinivået. Hvis trøttheten varer i mer enn tre måneder, bør man kontakte helsepersonell for å diskutere mulige justeringer eller utforske andre årsaker til trettheten.

Viktigheten av å snakke med behandleren

Hvis du fortsatt føler deg trøtt om morgenen etter å ha brukt CPAP i en lengre periode, er det viktig å ta dette opp med behandleren din. Behandleren kan gjøre følgende:

  • Justere trykket: Noen ganger kan det være nødvendig å justere lufttrykket for å sikre at det er tilstrekkelig til å holde luftveiene åpne gjennom natten.
  • Vurdere masketilpasning: Behandleren kan hjelpe med å finne en maske som passer bedre og er mer komfortabel, noe som kan bidra til bedre søvn.
  • Sjekke for andre tilstander: Behandleren kan også vurdere om det er andre medisinske tilstander som kan bidra til vedvarende trøtthet, og om ytterligere behandling er nødvendig.

Følge med på AHI

AHI (Apné-Hypopné-Indeks) er en viktig måling som brukes for å vurdere alvorlighetsgraden av søvnapné og hvor godt CPAP-behandlingen fungerer. AHI angir antall apnéer (fullstendig blokkering av luftveiene) og hypopnéer (delvis blokkering) per time med søvn. En AHI på under 5 regnes vanligvis som normal, mens en høyere AHI kan tyde på at behandlingen ikke er effektiv nok.

Det er viktig å følge med på AHI ved hjelp av CPAP-maskinens data, som ofte kan lastes ned og analyseres. Hvis AHI ikke går ned til ønsket nivå etter noen uker, kan det være nødvendig med justeringer av behandlingen. Dette er noe du bør diskutere med behandleren din.

Oppsummering

Det er normalt å fortsatt føle seg trøtt i en periode etter at man har begynt med CPAP-behandling, men denne trøttheten bør gradvis avta etter hvert som kroppen tilpasser seg behandlingen og maskinen justeres optimalt. Hvis trøttheten varer ved, er det viktig å snakke med behandleren for å sikre at CPAP-behandlingen fungerer som den skal, og for å vurdere om det er andre faktorer som bidrar til trettheten. Ved å følge nøye med på AHI og opprettholde en god dialog med behandleren, kan man optimalisere behandlingen og på sikt oppleve bedre søvn og mer energi i hverdagen.

Hvorfor øker antall pustestopp plutselig.

En Plutselig Økning i AHI under CPAP-behandling: Årsaker og Tiltak.

En plutselig økning i apné-hypopné-indeksen (AHI) under pågående CPAP-behandling kan være bekymringsfull. Denne artikkelen tar for seg mulige årsaker til en slik økning, kategorisert etter tidsperiode: under 1 dag, under 3 dager, under 7 dager, under 14 dager, og over 14 dager. Vi ser også på hvordan faktorer som operasjoner, kosthold, betennelser, værforandringer, stress og endringer i vaner kan påvirke AHI-nivåene.

Økning i AHI en 1 natt

Når AHI øker merkbart på bare én dag, kan årsakene ofte spores til akutte eller umiddelbare hendelser:

  1. Kostholdsendringer: Inntak av tunge måltider, spesielt mat rik på fett eller karbohydrater, rett før sengetid kan føre til fordøyelsesproblemer som refluks (GERD), noe som kan påvirke luftveiene negativt.
  2. Alkoholforbruk: Alkohol forårsaker muskelavslapping, inkludert i luftveiene, som kan resultere i flere apnéer og hypopnéer gjennom natten.
  3. Søvnstilling: Å sove på ryggen kan forverre obstruktiv søvnapné, da tungen og vevet i halsen lettere blokkerer luftveiene.
  4. Masketilpasning: En plutselig dårlig tilpasset maske kan føre til luftlekkasjer, noe som reduserer effektiviteten til CPAP-maskinen.
  5. Miljøendringer: Flytting til et nytt miljø med høyere luftfuktighet, støv eller allergener kan irritere luftveiene.

Økning i AHI mer en 3 netter

En vedvarende økning i AHI over 3 dager kan indikere mer vedvarende, men likevel kortsiktige faktorer:

  1. Værforandringer: En overgang til fuktigere eller kaldere vær kan føre til betennelse i luftveiene, som igjen kan forårsake en midlertidig økning i AHI.
  2. Allergiske reaksjoner: Sesongbaserte allergier, for eksempel pollen, kan føre til nesetetthet og inflammasjon som forverrer pustevansker.
  3. Luftveisinfeksjoner: En mild forkjølelse eller bihulebetennelse kan føre til opphovning og slimproduksjon, som midlertidig blokkerer luftveiene.
  4. Endringer i søvnmønster: Jetlag eller en endring i søvnrutine kan forstyrre søvnen og påvirke hvordan kroppen håndterer apnéer.
  5. Stress: Akutt stress kan føre til overfladisk pusting eller endringer i søvnmønstre som påvirker AHI.

Økning i AHI mer en 7 netter

Hvis AHI-nivåene forblir forhøyet i en uke, kan dette tyde på vedvarende faktorer som krever nærmere undersøkelse:

  1. Medisinering: Bruk av visse medisiner som sedativer, sovemidler eller antihistaminer kan føre til avslappede luftveier, noe som forverrer apné.
  2. Økning i kroppsvekt: Selv en liten vektøkning kan legge press på luftveiene, spesielt under søvn, og forverre apnéen.
  3. Langvarig eksponering for allergener: Vedvarende eksponering for husstøv, kjæledyrhår eller muggsopp kan forårsake kronisk nesetetthet.
  4. Redusert fysisk aktivitet: En plutselig reduksjon i daglig fysisk aktivitet kan påvirke kroppens evne til å regulere pustemønstre.
  5. Dårlig søvnkvalitet: Bruk av elektronikk før sengetid kan forstyrre søvnsyklusen og øke sannsynligheten for apnéer.

Økning i AHI opp til 14 netter

Over en to ukers periode kan mer langvarige faktorer være ansvarlige for den vedvarende økningen i AHI:

  1. Postoperative endringer: Etter operasjoner i nese, hals eller munnhule kan hevelse eller arrvev midlertidig blokkere luftveiene og øke AHI.
  2. Vedvarende luftveisinfeksjoner: Infeksjoner som varer i flere uker, som bronkitt eller bihulebetennelse, kan holde luftveiene betente og begrense luftstrømmen.
  3. Vektøkning: Betydelig vektøkning kan kreve justeringer i CPAP-trykkinnstillingene for å opprettholde effektiv behandling.
  4. Forverring av kroniske sykdommer: Tilstander som astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) eller hjertesvikt kan gradvis forverres, noe som påvirker luftveiene negativt.
  5. Langvarig stress: Kronisk stress kan endre pustemønstre og forverre symptomer på søvnapné.

Økning i AHI over 14 netter

Når AHI-nivåene forblir forhøyet over en lengre periode på over to uker, kan det være tegn på mer alvorlige eller kroniske tilstander:

  1. Kroniske betennelser: Kroniske inflammatoriske tilstander, som GERD, kan kontinuerlig irritere luftveiene og forverre apnéen.
  2. Langvarige endringer i vær og klima: Vedvarende værendringer, som for eksempel en langvarig regnperiode eller en spesielt tørr vinter, kan føre til kroniske luftveisproblemer.
  3. Forverring av underliggende medisinske tilstander: Ubehandlede eller utilstrekkelig behandlede sykdommer som hypotyreose eller diabetes kan påvirke pustemønstre negativt.
  4. Tilpasning til nye CPAP-maskiner eller innstillinger: Ved bytte av CPAP-maskin eller justering av innstillinger kan det ta tid før kroppen tilpasser seg, noe som kan påvirke AHI-nivåene midlertidig.
  5. Alvorlig vekttap: Selv om vektøkning ofte forbindes med høyere AHI, kan også betydelig vekttap føre til at eksisterende CPAP-innstillinger blir ineffektive, noe som krever justering.

Tiltak og Forebygging

Hvis du opplever en plutselig økning i AHI under CPAP-behandling, er det viktig å ta følgende tiltak:

  • Overvåk AHI nøye: Bruk data fra CPAP-maskinen til å følge med på AHI-nivåene daglig.
  • Analyser mulige årsaker: Gå gjennom daglige vaner, medisiner, kosthold, og søvnmønstre for å identifisere potensielle triggere.
  • Kontakt helsepersonell: Hvis AHI-nivåene forblir forhøyet i flere dager, bør du konsultere en lege eller søvnspesialist for en grundig vurdering og eventuelle justeringer av behandlingen.
  • Vurder miljøendringer: Sørg for at soverommet er rent og fritt for allergener som støv og mugg, og juster romtemperaturen for optimal komfort.

Konklusjon

En plutselig økning i AHI kan være forårsaket av en rekke faktorer, fra akutte hendelser som kostholdsendringer og værforandringer til mer langsiktige utfordringer som vektendringer og kroniske sykdommer. Det er viktig å være bevisst på disse variablene for å opprettholde en effektiv CPAP-behandling og sikre best mulig søvnkvalitet.

Kan jeg se hvor mange pustestopp jeg har når jeg bruker CPAP?

Ja, men bare dem som maskinen ikke klarer å hjelpe deg med. Om du tenker på alle de stoppene som du fikk beskjed om på målingen du gjorde FØR du fikk maskinen, så nei, det kan du ikke.

Eneste måten å se dette på, er å bruke testutstyret du hadde på deg før du fikk maskinen din. Klikk for link til utstyret

Denne måler med mange sensorer som festes direkte på kroppen. CPAP’en har ikke slike sensorer.

CPAP er konstruert for å holde luftveiene dine åpne. Dette gjøres ved å øke eller vibrere trykket.

Trykket settes etter hvordan maskinen leser av tjenestemønsteret ditt.

Det vil si at du ikke har pustestopper når du bruker maskinen.

Ingen maskiner er selvsagt ufeilbarlige, ei heller cpap maskiner. Dermed ender du opp med noen stopp som maskinen ikke klare å avverge. Dette er de stoppene som du leser av om morgenen.

Du får et tall som består av antall stopp delt på antall timer. Er det færre stopp en antall timer du har sovet, så vil tallet være 0.x stopp i snitt.

Mine tall med forskjellig ERP innstilling

Først av alt, ERP nivå ligger under Klinisk meny.

Snakk med din behandler før du endrer på det.

Hva er EPR?

EPR står for «expiratory pressure relief.» Det er en funksjon på noen CPAP -maskiner som lar brukerne justere mellom tre forskjellige komfortinnstillinger for å lindre tungpust følelsen som noen CPAP -brukere klager over.

Min erfaring med ERP:

Jeg har nå prøvet ut forskjellige ERP innstillinger for å se hvordan det påvirker mine pustestopp og min søvn generelt, og hvilken oppdagelse det var.

Jeg har en lengre periode kjørt ERP på 3. 3 betyr 3cm Vannsøyle lavere på utpust en en behandlingstrykket du har i øyeblikket. (Du ser hva behandlinstrykket der og da om du trykker på «Huset» foran på maskinen.) Trykket vil uansett ikke gå under minimumstrykket på 4, eventuelt om du har satt et høyere bunntrykk.

Din tilgang til ERP i hovedmenyen satt opp som Trykkavlastning, og den kan slås av eller på, men du vet ikke hva den er satt til.

Her ser du hvor mange dager jeg brukte innstillingen, hva AHI jeg fikk i snitt, hva ERP var stil til , og hva jeg har av maks og min trykk.

DaysAHIPressure ReliefPressure Settings
91.21EPR: Full Time 1 cmH2OMin 5.8 Max 11.0 (cmH2O)
721.18EPR: Full Time 2 cmH2OMin 5.8 Max 11.0 (cmH2O)
231.09EPR: Full Time 3 cmH2OMin 5.8 Max 11.0 (cmH2O)

Som du ser, så hadde jeg mindre pustestopp med ERP på 3 en på 1. Du ser og at ERP AV mangler. Når jeg kjørte ERP AV i natt, så hadde jeg så mye problemer at jeg våknet flere ganger, og måtte avbryte forsøket.

Følelse av å ikke få pustet ordentlig ut:

På ERP 2 og 1 så opplevde jeg at jeg ikke fikk pustet ordentlig ut. Følelsen var stigende når jeg gikk fra 1 til AV. På AV var det som en fjær når jeg pustet ut, følelsen av at trykket dyttet tilbake, og at jeg ikke fikk tømt lungene ordentlig. Nå skal det sies at dette er en følelse og ikke en realitet, da refleksen for å trekke pusten ligger på nivået av CO2 og ikke mangelen på O2 (CO2 er det vi puster ut, O2 er Oksygen)

Luft ut av leppene:

Ved ERP 1 og spesielt når ERP sto AV opplevde jeg at det var så mye luft som gikk ut av leppene, at jeg våknet. Selv det å presse tungen opp i ganen virket ikke. Det å gjentatte ganger våkne og sovne igjen, gjør meg svært trett dagen etter.

Tørr i munn:

Ettersom luft går ut gjennom leppene, så tørkes munnen ut. Dette forsvant når jeg satt ERP til 3 og leppene hold seg lukket hele natten.

Tørr i hals:

At jeg skulle bli så tørr i halsen at det føltes som halsen var limt sammen og ble revet fra hverandre når jeg drakk vann på natten, den kan jeg ikke forklare, men det er første gang jeg har hatt det på flere år.

Hodeverk:

Når jeg våknet på natten med ERP slått av, så kjente jeg en hodeverk plassert i pannen. Denne forsvant når jeg gikk tilbake til ERP 3

Økning i CA hendelser:

Jeg opplevde ingen økning av CA hendelser. CA hendelser oppstår når hjernen ikke sender signaler til de respirasjonsmuskulaturen som trengs for å puste.

Konklusjon:

Det er viktig å merke seg at dette er min subjektive oppfatning, med noen objektive resultater tatt ut av Oscar. Din erfaring kan være stikk motsatt av min.

Jeg har ingen negative utslag på AHI ved å sette ERP til 3. Jeg har tvert i mot mindre AHI med ERP på 3, kontra å slå den av. Om du skulle forsøke dette, så er det viktig å følge med på AHI og hvordan den endrer seg, samt føle på kroppen hvordan er i løpet av natten og om morgenen. og hvilken energi du har.

Skulle AHI stige, så må du som sagt redusere ERP.

Her er mer info om EPR og om du bør bruke det.

Hva er Hendelser per time?

«Hendelser pr time» refererer til Apné-Hypopné Indeksen (AHI). Denne indeksen måler antallet apnéer (fulle pustestopp) og hypopnéer (delvise pustestopp) som en person opplever i løpet av en time med søvn. AHI er en viktig indikator på alvorlighetsgraden av søvnapné og effektiviteten av CPAP-behandlingen. Her er en mer detaljert forklaring:

Apné-Hypopné Indeks (AHI)

  1. Apnéer: Dette er hendelser der luftstrømmen stopper helt i minst 10 sekunder.
  2. Hypopnéer: Dette er hendelser der luftstrømmen reduseres med 50% eller mer i minst 10 sekunder, kombinert med en reduksjon i oksygennivået i blodet eller en oppvåkning fra søvn.

Beregning av AHI

AHI beregnes ved å dele det totale antallet apnéer og hypopnéer som oppstår i løpet av en natts søvn på antallet timer med søvn. For eksempel, hvis en person opplever 30 apnéer og hypopnéer over en periode på 6 timers søvn, vil AHI være 30/6 = 5 hendelser per time.

Husk at du vet ikke om dine stopp er fordelt utover natten, eller om de er samlet i samme time. Husk og at dette er stopp maskinen ikke kunne forhindre.

Kategorier av AHI

  • Normal: AHI mindre enn 5 hendelser per time.
  • Mild søvnapné: AHI mellom 5 og 15 hendelser per time.
  • Moderat søvnapné: AHI mellom 15 og 30 hendelser per time.
  • Alvorlig søvnapné: AHI over 30 hendelser per time.

Betydning av AHI

  • Lav AHI: Indikerer at behandlingen er effektiv og at pasienten opplever få pusteforstyrrelser i løpet av natten.
  • Høy AHI: Kan tyde på at behandlingen ikke er optimal, og det kan være behov for justeringer i trykkinnstillinger, maskepassform eller andre aspekter av behandlingen.

AHI er en nøkkelindikator som brukes av helsepersonell for å overvåke og justere CPAP-behandlingen for å sikre at pasienten får mest mulig effektiv behandling for søvnapné.

Hva er AHI, AI, Samlet AI og Sentral AI?

Samt forskjellen mellom Apnéer og Hypopnéer

Forklaring av AHI, AI, Samlet AI og Sentral AI

Når man vurderer og overvåker søvnapné ved hjelp av en CPAP-maskin som ResMed AirSense 10, er det flere viktige indikatorer som brukes: AHI, AI, Samlet AI og Sentral AI. Her er en detaljert beskrivelse av hver måling, deres sammenheng og forskjeller, samt forskjellen mellom apnéer og hypopnéer.

Forskjellen mellom Apnéer og Hypopnéer

  • Apnéer: Dette er hendelser hvor luftstrømmen stopper helt i minst 10 sekunder. Det er en fullstendig blokkering av luftveiene, noe som forhindrer pusten.
  • Hypopnéer: Dette er hendelser hvor luftstrømmen reduseres med minst 50% i minst 10 sekunder. Selv om det fortsatt er en viss luftstrøm, er den betydelig redusert, ofte ledsaget av en reduksjon i oksygennivået i blodet eller en oppvåkning fra søvn.

Apné-Hypopné Indeks (AHI)

  • Definisjon: AHI står for Apné-Hypopné Indeks. Det måler det totale antallet apnéer (fulle pustestopp) og hypopnéer (delvise pustestopp) per time med søvn.
  • Beregning: AHI beregnes ved å legge sammen det totale antallet apnéer og hypopnéer som oppstår i løpet av en natts søvn og dele det på antall timer med søvn.
  • Betydning:
  • Normal: Mindre enn 5 hendelser per time.
  • Mild søvnapné: 5-15 hendelser per time.
  • Moderat søvnapné: 15-30 hendelser per time.
  • Alvorlig søvnapné: Over 30 hendelser per time.

Apnéindeks (AI)

  • Definisjon: AI står for Apnéindeks og måler antallet apnéer per time med søvn.
  • Beregning: AI beregnes ved å dele det totale antallet apnéer på antall timer med søvn.
  • Betydning: AI gir en spesifikk måling av hvor mange ganger en person opplever fullstendige pustestopp (apnéer) per time. Dette inkluderer ikke hypopnéer, og gir derfor en mer begrenset innsikt i pusteforstyrrelsene sammenlignet med AHI.

Samlet AI

  • Definisjon: Samlet AI inkluderer både obstruktive apnéer og sentrale apnéer per time med søvn.
  • Obstruktive Apnéer: Pustestopp forårsaket av fysisk blokkering i luftveiene.
  • Sentrale Apnéer: Pustestopp som oppstår når hjernen ikke sender riktige signaler til musklene som kontrollerer pusten.
  • Beregning: Samlet AI beregnes ved å dele det totale antallet både obstruktive og sentrale apnéer på antall timer med søvn.
  • Betydning: Samlet AI gir en omfattende måling av alle typer apnéer og kan indikere både fysiske blokkeringer og sentrale problemer med pusten under søvn.

Sentral AI

  • Definisjon: Sentral AI står for Sentral Apnéindeks, som måler antallet sentrale apnéer per time med søvn.
  • Beregning: Sentral AI beregnes ved å dele det totale antallet sentrale apnéer på antall timer med søvn.
  • Betydning: En høy Sentral AI indikerer problemer med hjernens kontroll over pusten, noe som kan kreve en annen behandlingsstrategi enn for obstruktiv søvnapné.

Sammenheng og Forskjeller

  • AHI vs AI: AHI inkluderer både apnéer og hypopnéer, mens AI kun inkluderer apnéer. AHI gir dermed en mer komplett vurdering av pusteforstyrrelser enn AI alene.
  • Samlet AI vs AI: Samlet AI inkluderer både obstruktive og sentrale apnéer, mens AI typisk refererer til en generell apnéindeks uten å spesifisere typen. Samlet AI gir en fullstendig oversikt over alle apnéer.
  • Sentral AI vs Samlet AI: Sentral AI fokuserer kun på sentrale apnéer, mens Samlet AI inkluderer både sentrale og obstruktive apnéer. Sentral AI er viktig for å identifisere om det er et problem med sentral regulering av pusten.

Klinisk Relevans

Disse målingene er kritiske for å overvåke og justere CPAP-behandlingen effektivt:

  • AHI: Den mest brukte målingen for å diagnostisere og vurdere alvorlighetsgraden av søvnapné.
  • AI: Gir innsikt i antallet fullstendige pustestopp (apnéer), men er mer begrenset enn AHI.
  • Samlet AI: Gir en omfattende vurdering av alle apnéer, både obstruktive og sentrale.
  • Sentral AI: Viktig for å identifisere og behandle sentrale apnéer, som krever ulike behandlingsstrategier.

Helsepersonell bruker disse målingene for å evaluere hvor godt en behandling fungerer og om det er behov for justeringer, slik at pasienten får mest mulig effektiv behandling for søvnapné. Å forstå forskjellen mellom apnéer og hypopnéer er essensielt for å tolke disse målingene korrekt og tilpasse behandlingen deretter.