Har søvnapne noen påvirking på hjertet?

Det kan se ut som at enkelte personer får beskjed fra en søvnavdeling på minst ett sykehus (Moss er bekreftet) at det ikke påvirker hjerte.

Vi sendte inn en forespørsel til Moss sykehus, og fikk dette svaret:

Nytt om obstruktiv søvnapné
Nasjonalt kompetansesenter for søvnmedisin (SOMno) har nylig publisert «Anbefaling for praktisk utredning og behandling av obstruktiv søvnapné hos voksne». Med noen unntak er det liten hensikt å behandle søvnapné hos pasienter som ikke har symptomer på søvnapne. Symptomene inkluderer avbrutt søvn grunnet pustebesvær, og dagsymptomer med morgenhodepine, søvnighet, uopplagthet, ittitabilitet, humørsvingninger, konsentrasjonsvansker, svekkede kognitive funksjoner og impotens.
Et unntak fra regelen er pasienter med behandlingsresistent hypertensjon, der en vellykket behandling kan bidra til et noe bedre blodtrykkskontroll.

Ser at dokumentet er fjernet fra original plassering, men vi har en kopi av den her:

Oppsummering av linken over:

CPAP og Hjertet:
Dokumentet fremhever at Obstruktiv Søvnapné (OSA) er vanlig hos pasienter med hjertesykdommer som atrieflimmer, diabetes, og etablert hjerte-karsykdom. Selv om CPAP-behandling har vist seg effektiv i å redusere blodtrykket hos pasienter med alvorlig OSA, er det begrenset dokumentasjon på fordelene av CPAP-behandling hos asymptomatiske pasienter med etablert hjerte-karsykdom. Nyere studier viser at CPAP-behandling ikke reduserer risikoen for død eller nye hjertehendelser hos symptomfrie pasienter med hjertesykdom. Det er derfor ikke anbefalt å behandle asymptomatisk, komorbid OSA med CPAP i slike tilfeller [❞] [❞].

Generell Anbefaling:
CPAP anbefales som primærbehandling for OSA, spesielt for pasienter med alvorlig OSA. For pasienter med behandlingsresistent hypertensjon, bør screening for OSA vurderes uavhengig av symptomer, da CPAP kan ha en gunstig effekt på blodtrykket hos disse pasientene. Imidlertid er CPAP-behandling krevende, og behandlingen er mindre egnet for eldre pasienter eller de med kognitiv svikt [❞] [❞].

Dette gir et innblikk i hvordan CPAP kan påvirke hjertet, med hovedfokus på hvordan behandlingen ikke nødvendigvis gir fordeler for asymptomatiske pasienter med hjertesykdom, men fortsatt har en plass i behandlingen av alvorlig OSA, særlig for de med høy risiko for hypertensjon.

Så det kan virke som at dette gjelder noen spesifikke pasienter som allerede har hjerteproblemer, og hvor ikke pasienten har høyt antall og lange pustestopp, og ikke har problemer med tretthet.

Samtidig sier nyere forskning det stikk motsatte:

Sammenhengen mellom Hjertefeil og Søvnapné: Ny Forskning

Hjertefeil og relaterte hjerteproblemer har lenge vært en betydelig helserisiko, men nyere forskning viser en stadig sterkere kobling mellom disse tilstandene og søvnapné, spesielt obstruktiv søvnapné (OSA). Denne tilstanden, som karakteriseres ved gjentatte pauser i pustingen under søvn, kan ha alvorlige konsekvenser for hjertet og det kardiovaskulære systemet.

Søvnapné og Økt Risiko for Hjerteproblemer

Forskning fra 2024 har bekreftet at personer med søvnapné har en betydelig høyere risiko for å utvikle ulike hjerteproblemer. Søvnapné kan føre til høyere blodtrykk, hjerteinfarkt, hjertesvikt, og arytmier. For eksempel er det estimert at søvnapné øker risikoen for hjertesvikt med opptil 140% og risikoen for koronar hjertesykdom med 30%. Dette skyldes i stor grad den gjentatte oksygenmangelen som oppstår under pauser i pustingen, som setter kroppen og spesielt hjertet under kronisk stress【7†source】.

Biologiske Mekanismer

Det er flere biologiske mekanismer som forklarer hvordan søvnapné påvirker hjertet. En av hovedmekanismene er aktiveringen av det sympatiske nervesystemet, som reagerer på lave oksygennivåer ved å øke hjertefrekvensen og blodtrykket. Over tid kan disse gjentatte økningene i blodtrykket bidra til utvikling av hypertensjon og forverre eksisterende hjerteproblemer【7†source】.

I tillegg fører de endrede trykkforholdene i brysthulen under forsøk på å puste mot en blokkert luftvei til ytterligere belastning på hjertet. Dette kan resultere i atrieflimmer, nedsatt blodstrøm til hjertet, og i verste fall hjertesvikt【7†source】.

Betydningen av Tidlig Behandling

Tidlig diagnose og behandling av søvnapné er avgjørende for å redusere risikoen for alvorlige hjertekomplikasjoner. Behandlingsalternativer inkluderer bruk av PAP-enheter (Positive Airway Pressure), vekttap, livsstilsendringer, og i noen tilfeller kirurgi. Å adressere søvnapné kan ikke bare forbedre søvnkvaliteten, men også betydelig redusere risikoen for hjerterelaterte problemer【7†source】.

Denne forskningen understreker viktigheten av å være oppmerksom på symptomer på søvnapné, som høylytt snorking, hyppige oppvåkninger, og dagtidstrøtthet, spesielt hos personer med kjent risiko for hjerteproblemer. Med over 80% av tilfellene av moderat til alvorlig OSA som fortsatt udiagnostisert, er det kritisk å øke bevisstheten og sikre at flere får nødvendig behandling for å beskytte hjertet【7†source】.


For mer detaljert informasjon om den nyeste forskningen på dette området, kan du se den fullstendige artikkelen oppdatert 25. april 2024 her.

Hvorfor Sikler Jeg Når Jeg Sover?

Denne artikkelen er satt sammen av to engelske artikler og oversatt. Du vil derfor finne overlappende opplysninger. Hovedtema er sikling i masken.

Fysiske årsaker som myk gane, tykk halsvev og svak muskeltonus i halsen kan føre til snorking. Overvektige personer og eldre er mer utsatt for å snorke. Kvinner snorker ofte mer etter overgangsalderen. Cirka 45% av voksne snorker av og til, og 25% snorker regelmessig, noe som kan påvirke søvnen til en partner. Sikling skjer når overflødig spytt samler seg i munnen og tømmes mens vi sover.

Er det Normalt å Sikle Mens Man Sover?

I de fleste tilfeller er det ganske normalt og vanlig å sikle. Kroppen produserer spytt hele dagen og om natten, og selv om spyttproduksjonen er høyere om dagen, kan den også føre til sikling om natten. Spytt holder munnen og halsen fuktig, forhindrer dårlig ånde, dehydrering og andre negative effekter.

Årsaker til Sikling

  • Sovestilling: Slik du sover påvirker siklingen. Mage- eller sidesoverne opplever oftere sikling på grunn av tyngdekraften. De som sover på ryggen opplever dette sjeldnere.
  • Obstruktiv Søvnapné (OSA): En søvnforstyrrelse der man gjentatte ganger starter og stopper å puste om natten. OSA krever behandling, da munnpusting som følger med kan føre til sikling.
  • Allergier og Infeksjoner: Sykdommer som forkjølelse eller sår hals kan blokkere luftveiene, noe som resulterer i munnpusting og sikling.
  • Medikamentbivirkninger: Noen medisiner kan føre til overflødig spyttproduksjon, inkludert enkelte antibiotika og antipsykotiske legemidler.
  • Bruxisme: Tanngnissing er assosiert med munnpusting, noe som fører til sikling.
  • Gastroøsofageal Reflukssykdom (GERD): Denne tilstanden gjør det vanskelig å svelge, noe som øker spyttproduksjonen og risikoen for sikling.
  • Andre Medisinske Tilstander: Nevrologiske lidelser som Parkinsons sykdom, hjerneskade, slag og ALS kan påvirke spyttproduksjonen.

Sikling og CPAP

Når man starter med CPAP-terapi, kan sikling påvirke valget av CPAP-maske. I begynnelsen kan man oppleve økt sikling, men dette avtar som regel etter noen uker når munnen tilpasser seg masken.

Tips for å Unngå Sikling Mens Du Sover

  • Endre sovestilling. Soving på ryggen kan redusere sikling.
  • Bruk en kilepute for å holde hodet i en posisjon som hindrer sikling.
  • Behandle allergier eller bihuleproblemer.
  • Ta medisiner mot sikling etter å ha konsultert legen din.
  • Drikk nok vann gjennom dagen for å redusere spyttproduksjonen om natten.
  • Tape leppene.

Hva er Hypersalivasjon og Hvordan Behandles Det?

Sammendrag

Hypersalivasjon, også kjent som sialoré eller sikling, oppstår når du har for mye spytt eller problemer med å fjerne det spyttet du produserer. Dette kan være midlertidig eller et symptom på en kronisk tilstand. Håndtering eller behandling av hypersalivasjon avhenger av årsaken til overflødig spytt.

Denne artikkelen gir detaljer om hva som forårsaker hypersalivasjon, symptomene det kan produsere, og behandlingsalternativer for å redusere og håndtere overflødig spytt.

Hva er Hypersalivasjon?

Hypersalivasjon skjer når spyttkjertlene produserer for mye spytt, eller når du har problemer med å fjerne spyttet. Spyttkjertlene produserer vanligvis 1–3 liter spytt hver dag, og du svelger det meste. Spytt spiller en viktig rolle i å:

  • Fordøye mat
  • Holde munnen fra å tørke ut
  • Fjerne bakterier og bakterier

Årsaker til Hypersalivasjon

En rekke tilstander kan forårsake hypersalivasjon, noen midlertidige og andre kroniske.

Medisiner

Flere medikamenter kan forårsake overflødig spytt eller sikling, inkludert:

  • Antipsykotiske medisiner som haloperidol og fluphenazin
  • Beroligende medisiner som benzodiazepiner og antiepileptika
  • Medisiner som irriterer spiserøret, som doksycyklin og tetracyklin

Eksponering for visse giftstoffer, som kvikksølv og arsenikk, kan også forårsake hypersalivasjon.

Nevrologiske Tilstander

Hypersalivasjon er et vanlig symptom på nevrologiske tilstander som gjør det vanskelig å svelge eller kontrollere bevegelsen av munnen, inkludert:

  • Amyotrofisk lateralsklerose (ALS)
  • Parkinsons sykdom
  • Cerebral parese
  • Hjerneslag
  • Hjerneskade

Tannfrembrudd og Tannproblemer

Hos spedbarn kan sikling være et tegn på at tenner er på vei. Hos voksne kan tannproblemer som hull eller munninfeksjoner forårsake hypersalivasjon.

Neseblokkering

En blokkering i nesegangene kan føre til munnpusting og dermed overskudd av spytt, spesielt under søvn.

Anafylaksi

I noen tilfeller kan sikling hos spedbarn eller barn være et tegn på anafylaksi, en potensielt livstruende allergisk reaksjon.

Epiglottitt

Epiglottitt er betennelse i epiglottis, som kan føre til symptomer som sikling, svelgevansker og nød.

Svangerskap

Under svangerskapet kan noen utvikle en tilstand kalt ptyalism gravidarum som forårsaker hypersalivasjon.

Denne artikkelen er satt sammen av to artikler som er oversatt fra engelsk. De tar hver for seg overdrevent spyttproduksjon om natten

Symptomer på Hypersalivasjon

De viktigste symptomene på hypersalivasjon er overflødig spytt og sikling, samt andre symptomer som:

  • Tørr hud rundt munnen
  • Oppløst hud
  • Ubehagelig lukt
  • Dehydrering
  • Aspirasjon eller kvelning når spytt kommer inn i lungene

Diagnose av Hypersalivasjon

Diagnosen kan avhenge av den potensielle årsaken. Legen vil vurdere alvorlighetsgraden av overflødig spytt og sikling, samt faktorer som allergier, svangerskap eller medisiner du tar.

Behandlinger for Hypersalivasjon

Behandling av hypersalivasjon kan variere avhengig av årsaken til overflødig spytt. Noen behandlingsalternativer inkluderer:

  • Antikolinergiske medisiner: Reduserer aktivitet i spyttkjertlene.
  • Botox-injeksjoner: Reduserer spyttproduksjon, men krever gjentatte behandlinger.
  • Kirurgi: Reruterer eller fjerner spyttkjertler.
  • Stråling: Tørr munn som bivirkning kan redusere spytt.
  • Spyttkjertelablasjon: Kjemisk injeksjon for å redusere spyttkjertlene til arrvev.
  • Trakeostomi: Skaper en kunstig luftvei for å forhindre kvelning.

Legen vil diskutere behandlingsalternativene basert på din individuelle diagnose.

Ofte Stilte Spørsmål

Hvordan kan du stoppe hypersalivasjon?

Behandlingen kan variere avhengig av årsaken. Midlertidige tilstander som munninfeksjoner vil kreve behandling av den underliggende tilstanden. For kronisk sikling på grunn av tilstander som Parkinsons sykdom, kan behandling inkludere medisiner og fysioterapi.

Kan angst forårsake hypersalivasjon?

Angst er mer ofte assosiert med tørr munn. Fysiske symptomer på angst kan undertrykke funksjoner som spyttkjertelaktivitet.