Innledning
Pustestans på dagtid, eller sentral hypoventilasjon, kan virke som en uvanlig tilstand, men den har flere fellestrekk med den mer kjente lidelsen søvnapné. Begge involverer episoder hvor pusten stopper eller blir redusert, men de skiller seg på viktige måter. Denne artikkelen utforsker farene ved pustestans på dagtid, hvordan det oppleves ulikt hos menn, kvinner og barn, hva partnere og foreldre bør se etter, og hvordan det påvirker aktiviteter som dykking, fridykking og løping. I tillegg ser vi på likheter og forskjeller mellom pustestans på dagtid og søvnapné.
—
Hva er sammenhengen mellom pustestans på dagtid og søvnapné?
Søvnapné og pustestans på dagtid har noen fellesnevnere, men de har også distinkte forskjeller i årsak, mekanisme og behandling.
Likheter:
1. Redusert oksygenopptak: Både søvnapné og pustestans på dagtid fører til lavere oksygennivå i blodet, som kan skade organer over tid.
2. Nevrologiske komponenter: I begge tilfeller kan hjernen være involvert i manglende signaler til pustemuskulaturen (sentral søvnapné) eller manglende respons på oksygentap.
3. Felles risikofaktorer: Overvekt, nevromuskulære lidelser og visse genetiske tilstander kan bidra til begge.
Forskjeller:
1. Tidspunkt: Søvnapné oppstår primært under søvn, når muskeltonusen naturlig reduseres, mens pustestans på dagtid skjer når pasienten er våken.
2. Årsak: Søvnapné skyldes ofte fysiske blokkeringer i luftveiene (obstruktiv søvnapné), mens pustestans på dagtid vanligvis skyldes feil i pustekontrollsystemet i hjernen.
3. Symptomer: Søvnapné gir ofte symptomer som snorking, oppvåkninger og dagtidstretthet, mens pustestans på dagtid kan gi akutte symptomer som svimmelhet, hodepine eller til og med besvimelse.
Er pustestans på dagtid en del av søvnapné?
Noen med alvorlig søvnapné kan oppleve symptomer på dagtid hvis oksygennivåene forblir lave eller kroppen er svært belastet. Men pustestans på dagtid regnes som en egen tilstand når det skjer uavhengig av søvn.
—
Hvordan påvirker dette menn, kvinner og barn forskjellig?
Menn:
Menn opplever ofte mer fysisk merkbare symptomer, som:
Plutselig kortpustethet under fysisk anstrengelse.
Episoder med akutt svakhet eller svimmelhet.
Langvarige effekter som hodepine og redusert fysisk kapasitet.
Kvinner:
Kvinner opplever gjerne mer subtile og diffuse symptomer, som:
En følelse av å ikke få nok luft, ofte ledsaget av angst eller uro.
Hyppigere, men mindre uttalte episoder med pustestopp.
Symptomer som forveksles med stress eller hjertesykdom.
Barn:
Barn har ofte svært ulike manifestasjoner:
Søvnforstyrrelser eller snorking, som kan være tidlige tegn på pusteforstyrrelser.
Uvanlig trøtthet og lav fysisk energi på dagtid.
Vansker med konsentrasjon, ofte feildiagnostisert som ADHD.
Hva partnere og foreldre bør se etter:
For voksne: Uvanlige pauser i pusten under aktivitet, plutselige episoder med svakhet eller kvelningsfølelse.
For barn: Uforklarlige episoder med kortpustethet, hyppige gisp etter luft, eller blåfargete lepper.
—
Hvordan påvirker det fritidsaktiviteter?
Dykking og fridykking
Pustestans på dagtid er spesielt risikabelt for dykkere:
Lav oksygentoleranse øker risikoen for blackout under vann.
Pustestopp under oppstigning kan føre til trykkrelaterte skader eller drukning.
Eksempel: En fridykker måtte avslutte hobbyen etter episoder med pustestans under vann, men kunne gjenoppta trygg dykking etter å ha fått CPAP-behandling.
Løping og kondisjonstrening
Pustestans kan føre til tidlig utmattelse eller svimmelhet, noe som begrenser prestasjonen.
Episoder med pustestans kan være farlige, spesielt under intensive økter.
Andre aktiviteter
Yoga og pusteteknikker kan være utfordrende fordi kontrollert pust er vanskelig.
Fjellturer, spesielt i høyden, forverres av dårlig oksygentoleranse.
—
Hvordan behandles pustestans på dagtid?
Diagnostisering:
Tester som polysomnografi, blodgassanalyser og nevrologiske undersøkelser er nødvendig for å fastslå årsaken.
Behandling:
CPAP eller BiPAP brukes ofte for å støtte pusten, spesielt hvis pustestans skyldes nevrologiske årsaker.
Medikamenter som stimulerer pustesenteret kan være nødvendig.
Kirurgiske inngrep kan vurderes for barn med fysiske blokkeringer i luftveiene.
Livsstilsendringer:
Reduksjon i vekt og regelmessig mosjon kan redusere risikoen for pustestans.
Unngå aktiviteter som krever høy oksygenopptak uten tilsyn, som dykking uten sikkerhetstiltak.
—
Avslutning
Selv om pustestans på dagtid deler mange likheter med søvnapné, er det en distinkt og alvorlig tilstand som krever egen oppmerksomhet og behandling. Ved å forstå symptomene, oppsøke tidlig diagnose, og tilpasse livsstilen, kan man redusere risikoen og forbedre livskvaliteten. For partnere og foreldre er det viktig å være oppmerksom på subtile signaler og støtte de som er rammet gjennom behandling og tilpasning i hverdagen. Med riktig oppfølging kan mange leve et trygt og aktivt liv.
Sentral Apné (CA): Den Skjulte Trusselen i Søvne – Risikoer, Symptomer og Effektiv Behandling
Hva er sentral apné?
Sentral apné (CA) er en tilstand hvor hjernen ikke sender riktige signaler til musklene som styrer pusten under søvn, noe som resulterer i pustepauser. Denne typen apné skyldes en svikt i det sentrale nervesystemet, snarere enn en fysisk blokkering av luftveiene, som vi ser ved obstruktiv søvnapné (OSA). Selv om luftveiene er åpne, stopper pusten midlertidig på grunn av manglende signaler til å puste, noe som kan vare i flere sekunder til over et minutt.
CA oppstår gjerne hos personer med underliggende medisinske tilstander, som hjertesvikt, nevrologiske lidelser, eller som bivirkning av enkelte medisiner.
Hvor farlig er sentral apné?
Ubehandlet sentral apné kan være farlig, spesielt hvis det forekommer hyppige og langvarige pustestans. Mangelen på oksygentilførsel til kroppen, kombinert med høyt karbondioksidnivå, kan føre til en rekke helseproblemer:
Hjertesykdommer: CA er assosiert med høyere risiko for hjerteproblemer som arytmier, hypertensjon og hjertesvikt. Dette er spesielt relevant for de som allerede har en kardiovaskulær tilstand.
Redusert kognitiv funksjon: Gjentatte oksygensenkninger kan påvirke hjernen, noe som fører til svekket hukommelse, dårlig konsentrasjon og økt risiko for psykiske lidelser som angst og depresjon.
Økt dødelighet: Flere studier har vist at personer med ubehandlet CA har en høyere risiko for dødelighet, spesielt hvis de har underliggende helseproblemer som hjertesvikt. Dødeligheten kan være så høy som 33 % over fem år for pasienter med alvorlig CA og samtidig hjertesykdom. Denne risikoen understreker viktigheten av diagnose og behandling.
Hvor vanlig er sentral apné blant de som bruker CPAP?
Sentral apné er mindre vanlig enn obstruktiv søvnapné, og utgjør omtrent 5-15 % av alle tilfeller av søvnapné. Blant dem som bruker CPAP, er forekomsten av CA derfor lavere enn hos de med OSA, da CA krever mer spesialisert behandling. Noen pasienter kan ha mixed apnea, hvor de både opplever sentral og obstruktiv apné. Dette gjør det nødvendig å skreddersy behandlingen.
Behandlingsmetoder for sentral apné
Standard CPAP-behandling kan være effektiv for obstruktiv søvnapné, men er ofte utilstrekkelig for sentral apné, da det ikke tar høyde for de nevrologiske årsakene. De mest vanlige alternativene for behandling av CA inkluderer:
1. Adaptive Servo-Ventilation (ASV): En avansert ventilasjonsenhet som justerer trykket basert på pasientens pustemønster i sanntid. Dette er en populær behandling for CA fordi den gir variabelt trykk basert på behov, noe som reduserer pustestans.
2. BiPAP (Bi-Level Positive Airway Pressure): BiPAP gir ulikt trykk ved innpust og utpust. Denne funksjonen kan være gunstig for personer med CA, da den støtter pusten mer aktivt og kan bidra til jevn pust.
3. Oksygentilskudd: Noen pasienter med CA trenger oksygentilførsel under søvn for å sikre tilstrekkelige oksygennivåer, særlig hvis de har hjertesykdom.
Oppsummering
Sentral apné er en alvorlig søvnforstyrrelse som krever spesiell oppfølging og behandling. Uten riktig behandling kan CA føre til alvorlige helseproblemer og økt dødelighet, særlig hos personer med hjerteproblemer eller andre underliggende sykdommer. Ved å bruke mer avanserte apparater som ASV eller BiPAP, kan personer med CA få bedre kontroll over tilstanden sin.
De Skjulte Risikofaktorene for Søvnapné: Hva Alle CPAP-brukere Bør Vite for Bedre Søvnkvalitet
Søvnapné er en utbredt global helseutfordring, kjennetegnet av gjentatte avbrudd i pustingen under søvn. Denne artikkelen prøver å gi en omfattende analyse av risikofaktorer knyttet til utvikling av søvnapné.
Introduksjon
Søvnapné er en vanlig søvnforstyrrelse som fører til fragmenterte søvnmønstre og potensielle helserisikoer. Søvnapné kan deles inn i to hovedtyper: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné. OSA oppstår når de øvre luftveiene blir delvis eller fullstendig blokkert under søvn mens sentral søvnapné skyldes en kommunikasjonsbrist mellom hjernen og respirasjonsmusklene. Begge typer kan ha alvorlige konsekvenser, inkludert dagtrøtthet, nedsatt kognitiv funksjon og hjerte- og karsykdommer.
Materialer og metoder
Denne gjennomgangen er basert på søk i medisinske databaser som PubMed og Medline fram til 31. juli 2023. Søkeord inkluderte blant annet «søvnapné», «risikofaktorer», «fedme», «alder», «kjønn», «røyking» og «alkoholbruk». 21 relevante studier ble valgt ut for videre analyse.
Resultater
Flere viktige risikofaktorer for søvnapné ble identifisert:
- Fedme: Overvekt kan føre til innsnevring av luftveiene, noe som øker risikoen for OSA. Studier viste en positiv sammenheng mellom kroppsmasseindeks (BMI) og alvorlighetsgraden av søvnapné.
- Alder: Forekomsten av søvnapné øker med alderen, spesielt hos personer over 40 år. Eldre opplever ofte svekkelse i luftveiene og respirasjonsmusklene.
- Kjønn: Menn har større risiko for å utvikle søvnapné, men kvinner som er overvektige eller postmenopausale er også utsatt.
- Halsomkrets: En tykk hals kan øke risikoen for søvnapné på grunn av innsnevring av luftveiene.
- Familiehistorie: Genetisk predisposisjon spiller en rolle i utviklingen av søvnapné.
- Røyking og alkoholbruk: Begge kan forverre symptomer på søvnapné ved å føre til luftveisbetennelse og avslapning av musklene i luftveiene.
- Medisinske tilstander: Kroniske sykdommer som høyt blodtrykk, diabetes og hjertesvikt øker risikoen for søvnapné.
- Nesetetthet: Kronisk nesetetthet kan hindre luftstrømmen under søvn, noe som bidrar til søvnapné.
Diskusjon
Resultatene viser at søvnapné er en multifaktoriell tilstand, der flere risikofaktorer samvirker. Fedme er en av de viktigste endringsbare risikofaktorene, og vektreduksjon har vist seg å forbedre tilstanden betydelig. Alder og kjønn er også sentrale faktorer, der særlig eldre og menn er mer utsatt. Livsstilsendringer, som røykeslutt og moderat alkoholbruk, er essensielle tiltak for å redusere risikoen.
Konklusjon
Tidlig intervensjon, livsstilsendringer og målrettede tilnærminger er avgjørende for å redusere belastningen av søvnapné. Mer forskning er nødvendig for å forstå de genetiske og hormonelle mekanismene bak tilstanden.
Kilde: En systematisk gjennomgang av risikofaktorer for søvnapné【5†source】.
Hvordan Vaping Kan Påvirke CPAP-brukere: Viktig Informasjon for Brukere av E-sigaretter
For de som bruker CPAP-maskiner for å behandle søvnapné, kan vaping representere en betydelig risiko. Ny forskning presentert på ERS 2024-konferansen av ResMed peker på hvordan vaping, sammen med andre faktorer som røyking og luftforurensning, kan forverre helsemessige problemer som kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). For CPAP-brukere som også vaper, kan denne kombinasjonen føre til svekket behandlingseffektivitet og økte helserisikoer.
Vaping og Lungesykdommer: Hva Forskningen Viser
Ifølge studien er det forventet at vaping vil medføre en betydelig økning i tilfeller av KOLS i Vest-Europa, med 190 000 flere sykehusinnleggelser årlig innen 2050 som et resultat av vaping. For CPAP-brukere kan dette være en alvorlig bekymring. Luftveiene, som allerede kan være sårbare hos personer med søvnapné, risikerer ytterligere irritasjon og skade ved vaping. Dette kan påvirke hvor godt CPAP-masken fungerer, ettersom den krever fri luftgjennomstrømning for å behandle søvnapné effektivt.
Hvordan Vaping Kan Forverre Søvnapné
Vaping har vist seg å øke betennelse i luftveiene, noe som kan føre til flere pustestopp i løpet av natten hos personer med søvnapné. Dette gjør det vanskeligere å opprettholde en stabil CPAP-behandling. Søvnapné og KOLS kan eksistere samtidig, en tilstand kjent som «overlappingssyndrom». Personer med dette syndromet kan allerede ha vanskeligheter med å puste normalt om natten, og vaping kan forverre symptomene ytterligere.
For CPAP-brukere som vaper, betyr dette at de kan oppleve dårligere søvnkvalitet, flere avbrudd i behandlingen og potensielt høyere risiko for alvorlige helseproblemer på lang sikt. Bruken av CPAP-maskiner, som er designet for å holde luftveiene åpne, blir mindre effektiv hvis lungene er svekket av vaping.
Hvordan Forebygge Problemer
Hvis du bruker CPAP og vaper, er det viktig å vurdere følgende forebyggende tiltak:
- Redusere eller slutte med vaping: Å kutte ned på eller slutte med vaping kan bidra til å forbedre luftveienes helse og sikre at CPAP-behandlingen fungerer mer effektivt.
- Regelmessige legekontroller: Hold tett kontakt med helsepersonell for å overvåke lungesykdommer som kan forverres av vaping.
- Optimalisere CPAP-innstillinger: Sørg for at CPAP-maskinen er riktig innstilt i samråd med en lege, spesielt hvis du opplever symptomer på lungesykdommer.
Den Økonomiske Belastningen
Forskningen viser også at vaping vil medføre store økonomiske kostnader knyttet til behandling av KOLS. Dette gjelder både direkte medisinske kostnader og indirekte kostnader knyttet til redusert livskvalitet. For personer som både vaper og bruker CPAP, kan det føre til en ekstra byrde, ikke bare for egen helse, men også for helsevesenet som helhet.
Konklusjon: En Viktig Beslutning for Din Helse
Hvis du bruker CPAP for søvnapné og samtidig vaper, er det viktig å være klar over de potensielle helsefarene som er forbundet med vaping. Ved å ta aktive skritt for å redusere eller eliminere vaping, kan du ikke bare forbedre lungehelsen din, men også øke effektiviteten av CPAP-behandlingen og redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner som KOLS. Dette kan føre til bedre søvn, bedre livskvalitet og en sunnere fremtid.
Har søvnapne noen påvirking på hjertet?
Det kan se ut som at enkelte personer får beskjed fra en søvnavdeling på minst ett sykehus (Moss er bekreftet) at det ikke påvirker hjerte.
Vi sendte inn en forespørsel til Moss sykehus, og fikk dette svaret:
Nytt om obstruktiv søvnapné
Nasjonalt kompetansesenter for søvnmedisin (SOMno) har nylig publisert «Anbefaling for praktisk utredning og behandling av obstruktiv søvnapné hos voksne». Med noen unntak er det liten hensikt å behandle søvnapné hos pasienter som ikke har symptomer på søvnapne. Symptomene inkluderer avbrutt søvn grunnet pustebesvær, og dagsymptomer med morgenhodepine, søvnighet, uopplagthet, ittitabilitet, humørsvingninger, konsentrasjonsvansker, svekkede kognitive funksjoner og impotens.
Et unntak fra regelen er pasienter med behandlingsresistent hypertensjon, der en vellykket behandling kan bidra til et noe bedre blodtrykkskontroll.
Ser at dokumentet er fjernet fra original plassering, men vi har en kopi av den her:
Oppsummering av linken over:
CPAP og Hjertet:
Dokumentet fremhever at Obstruktiv Søvnapné (OSA) er vanlig hos pasienter med hjertesykdommer som atrieflimmer, diabetes, og etablert hjerte-karsykdom. Selv om CPAP-behandling har vist seg effektiv i å redusere blodtrykket hos pasienter med alvorlig OSA, er det begrenset dokumentasjon på fordelene av CPAP-behandling hos asymptomatiske pasienter med etablert hjerte-karsykdom. Nyere studier viser at CPAP-behandling ikke reduserer risikoen for død eller nye hjertehendelser hos symptomfrie pasienter med hjertesykdom. Det er derfor ikke anbefalt å behandle asymptomatisk, komorbid OSA med CPAP i slike tilfeller [❞] [❞].
Generell Anbefaling:
CPAP anbefales som primærbehandling for OSA, spesielt for pasienter med alvorlig OSA. For pasienter med behandlingsresistent hypertensjon, bør screening for OSA vurderes uavhengig av symptomer, da CPAP kan ha en gunstig effekt på blodtrykket hos disse pasientene. Imidlertid er CPAP-behandling krevende, og behandlingen er mindre egnet for eldre pasienter eller de med kognitiv svikt [❞] [❞].
Dette gir et innblikk i hvordan CPAP kan påvirke hjertet, med hovedfokus på hvordan behandlingen ikke nødvendigvis gir fordeler for asymptomatiske pasienter med hjertesykdom, men fortsatt har en plass i behandlingen av alvorlig OSA, særlig for de med høy risiko for hypertensjon.
Så det kan virke som at dette gjelder noen spesifikke pasienter som allerede har hjerteproblemer, og hvor ikke pasienten har høyt antall og lange pustestopp, og ikke har problemer med tretthet.
Samtidig sier nyere forskning det stikk motsatte:
Sammenhengen mellom Hjertefeil og Søvnapné: Ny Forskning
Hjertefeil og relaterte hjerteproblemer har lenge vært en betydelig helserisiko, men nyere forskning viser en stadig sterkere kobling mellom disse tilstandene og søvnapné, spesielt obstruktiv søvnapné (OSA). Denne tilstanden, som karakteriseres ved gjentatte pauser i pustingen under søvn, kan ha alvorlige konsekvenser for hjertet og det kardiovaskulære systemet.
Søvnapné og Økt Risiko for Hjerteproblemer
Forskning fra 2024 har bekreftet at personer med søvnapné har en betydelig høyere risiko for å utvikle ulike hjerteproblemer. Søvnapné kan føre til høyere blodtrykk, hjerteinfarkt, hjertesvikt, og arytmier. For eksempel er det estimert at søvnapné øker risikoen for hjertesvikt med opptil 140% og risikoen for koronar hjertesykdom med 30%. Dette skyldes i stor grad den gjentatte oksygenmangelen som oppstår under pauser i pustingen, som setter kroppen og spesielt hjertet under kronisk stress【7†source】.
Biologiske Mekanismer
Det er flere biologiske mekanismer som forklarer hvordan søvnapné påvirker hjertet. En av hovedmekanismene er aktiveringen av det sympatiske nervesystemet, som reagerer på lave oksygennivåer ved å øke hjertefrekvensen og blodtrykket. Over tid kan disse gjentatte økningene i blodtrykket bidra til utvikling av hypertensjon og forverre eksisterende hjerteproblemer【7†source】.
I tillegg fører de endrede trykkforholdene i brysthulen under forsøk på å puste mot en blokkert luftvei til ytterligere belastning på hjertet. Dette kan resultere i atrieflimmer, nedsatt blodstrøm til hjertet, og i verste fall hjertesvikt【7†source】.
Betydningen av Tidlig Behandling
Tidlig diagnose og behandling av søvnapné er avgjørende for å redusere risikoen for alvorlige hjertekomplikasjoner. Behandlingsalternativer inkluderer bruk av PAP-enheter (Positive Airway Pressure), vekttap, livsstilsendringer, og i noen tilfeller kirurgi. Å adressere søvnapné kan ikke bare forbedre søvnkvaliteten, men også betydelig redusere risikoen for hjerterelaterte problemer【7†source】.
Denne forskningen understreker viktigheten av å være oppmerksom på symptomer på søvnapné, som høylytt snorking, hyppige oppvåkninger, og dagtidstrøtthet, spesielt hos personer med kjent risiko for hjerteproblemer. Med over 80% av tilfellene av moderat til alvorlig OSA som fortsatt udiagnostisert, er det kritisk å øke bevisstheten og sikre at flere får nødvendig behandling for å beskytte hjertet【7†source】.
For mer detaljert informasjon om den nyeste forskningen på dette området, kan du se den fullstendige artikkelen oppdatert 25. april 2024 her.
Hvorfor Sikler Jeg Når Jeg Sover?
Denne artikkelen er satt sammen av to engelske artikler og oversatt. Du vil derfor finne overlappende opplysninger. Hovedtema er sikling i masken.
Fysiske årsaker som myk gane, tykk halsvev og svak muskeltonus i halsen kan føre til snorking. Overvektige personer og eldre er mer utsatt for å snorke. Kvinner snorker ofte mer etter overgangsalderen. Cirka 45% av voksne snorker av og til, og 25% snorker regelmessig, noe som kan påvirke søvnen til en partner. Sikling skjer når overflødig spytt samler seg i munnen og tømmes mens vi sover.
Er det Normalt å Sikle Mens Man Sover?
I de fleste tilfeller er det ganske normalt og vanlig å sikle. Kroppen produserer spytt hele dagen og om natten, og selv om spyttproduksjonen er høyere om dagen, kan den også føre til sikling om natten. Spytt holder munnen og halsen fuktig, forhindrer dårlig ånde, dehydrering og andre negative effekter.
Årsaker til Sikling
- Sovestilling: Slik du sover påvirker siklingen. Mage- eller sidesoverne opplever oftere sikling på grunn av tyngdekraften. De som sover på ryggen opplever dette sjeldnere.
- Obstruktiv Søvnapné (OSA): En søvnforstyrrelse der man gjentatte ganger starter og stopper å puste om natten. OSA krever behandling, da munnpusting som følger med kan føre til sikling.
- Allergier og Infeksjoner: Sykdommer som forkjølelse eller sår hals kan blokkere luftveiene, noe som resulterer i munnpusting og sikling.
- Medikamentbivirkninger: Noen medisiner kan føre til overflødig spyttproduksjon, inkludert enkelte antibiotika og antipsykotiske legemidler.
- Bruxisme: Tanngnissing er assosiert med munnpusting, noe som fører til sikling.
- Gastroøsofageal Reflukssykdom (GERD): Denne tilstanden gjør det vanskelig å svelge, noe som øker spyttproduksjonen og risikoen for sikling.
- Andre Medisinske Tilstander: Nevrologiske lidelser som Parkinsons sykdom, hjerneskade, slag og ALS kan påvirke spyttproduksjonen.
Sikling og CPAP
Når man starter med CPAP-terapi, kan sikling påvirke valget av CPAP-maske. I begynnelsen kan man oppleve økt sikling, men dette avtar som regel etter noen uker når munnen tilpasser seg masken.
Tips for å Unngå Sikling Mens Du Sover
- Endre sovestilling. Soving på ryggen kan redusere sikling.
- Bruk en kilepute for å holde hodet i en posisjon som hindrer sikling.
- Behandle allergier eller bihuleproblemer.
- Ta medisiner mot sikling etter å ha konsultert legen din.
- Drikk nok vann gjennom dagen for å redusere spyttproduksjonen om natten.
- Tape leppene.
Hva er Hypersalivasjon og Hvordan Behandles Det?
Sammendrag
Hypersalivasjon, også kjent som sialoré eller sikling, oppstår når du har for mye spytt eller problemer med å fjerne det spyttet du produserer. Dette kan være midlertidig eller et symptom på en kronisk tilstand. Håndtering eller behandling av hypersalivasjon avhenger av årsaken til overflødig spytt.
Denne artikkelen gir detaljer om hva som forårsaker hypersalivasjon, symptomene det kan produsere, og behandlingsalternativer for å redusere og håndtere overflødig spytt.
Hva er Hypersalivasjon?
Hypersalivasjon skjer når spyttkjertlene produserer for mye spytt, eller når du har problemer med å fjerne spyttet. Spyttkjertlene produserer vanligvis 1–3 liter spytt hver dag, og du svelger det meste. Spytt spiller en viktig rolle i å:
- Fordøye mat
- Holde munnen fra å tørke ut
- Fjerne bakterier og bakterier
Årsaker til Hypersalivasjon
En rekke tilstander kan forårsake hypersalivasjon, noen midlertidige og andre kroniske.
Medisiner
Flere medikamenter kan forårsake overflødig spytt eller sikling, inkludert:
- Antipsykotiske medisiner som haloperidol og fluphenazin
- Beroligende medisiner som benzodiazepiner og antiepileptika
- Medisiner som irriterer spiserøret, som doksycyklin og tetracyklin
Eksponering for visse giftstoffer, som kvikksølv og arsenikk, kan også forårsake hypersalivasjon.
Nevrologiske Tilstander
Hypersalivasjon er et vanlig symptom på nevrologiske tilstander som gjør det vanskelig å svelge eller kontrollere bevegelsen av munnen, inkludert:
- Amyotrofisk lateralsklerose (ALS)
- Parkinsons sykdom
- Cerebral parese
- Hjerneslag
- Hjerneskade
Tannfrembrudd og Tannproblemer
Hos spedbarn kan sikling være et tegn på at tenner er på vei. Hos voksne kan tannproblemer som hull eller munninfeksjoner forårsake hypersalivasjon.
Neseblokkering
En blokkering i nesegangene kan føre til munnpusting og dermed overskudd av spytt, spesielt under søvn.
Anafylaksi
I noen tilfeller kan sikling hos spedbarn eller barn være et tegn på anafylaksi, en potensielt livstruende allergisk reaksjon.
Epiglottitt
Epiglottitt er betennelse i epiglottis, som kan føre til symptomer som sikling, svelgevansker og nød.
Svangerskap
Under svangerskapet kan noen utvikle en tilstand kalt ptyalism gravidarum som forårsaker hypersalivasjon.
Denne artikkelen er satt sammen av to artikler som er oversatt fra engelsk. De tar hver for seg overdrevent spyttproduksjon om natten
Symptomer på Hypersalivasjon
De viktigste symptomene på hypersalivasjon er overflødig spytt og sikling, samt andre symptomer som:
- Tørr hud rundt munnen
- Oppløst hud
- Ubehagelig lukt
- Dehydrering
- Aspirasjon eller kvelning når spytt kommer inn i lungene
Diagnose av Hypersalivasjon
Diagnosen kan avhenge av den potensielle årsaken. Legen vil vurdere alvorlighetsgraden av overflødig spytt og sikling, samt faktorer som allergier, svangerskap eller medisiner du tar.
Behandlinger for Hypersalivasjon
Behandling av hypersalivasjon kan variere avhengig av årsaken til overflødig spytt. Noen behandlingsalternativer inkluderer:
- Antikolinergiske medisiner: Reduserer aktivitet i spyttkjertlene.
- Botox-injeksjoner: Reduserer spyttproduksjon, men krever gjentatte behandlinger.
- Kirurgi: Reruterer eller fjerner spyttkjertler.
- Stråling: Tørr munn som bivirkning kan redusere spytt.
- Spyttkjertelablasjon: Kjemisk injeksjon for å redusere spyttkjertlene til arrvev.
- Trakeostomi: Skaper en kunstig luftvei for å forhindre kvelning.
Legen vil diskutere behandlingsalternativene basert på din individuelle diagnose.
Ofte Stilte Spørsmål
Hvordan kan du stoppe hypersalivasjon?
Behandlingen kan variere avhengig av årsaken. Midlertidige tilstander som munninfeksjoner vil kreve behandling av den underliggende tilstanden. For kronisk sikling på grunn av tilstander som Parkinsons sykdom, kan behandling inkludere medisiner og fysioterapi.
Kan angst forårsake hypersalivasjon?
Angst er mer ofte assosiert med tørr munn. Fysiske symptomer på angst kan undertrykke funksjoner som spyttkjertelaktivitet.