Stikkord: pustestopp

Publisert

Bruke CPAP når man er forkjølet

Når man er forkjølet, kan det å bruke CPAP-maskinen oppleves som en utfordring, spesielt hvis nesen er tett. Men med noen justeringer og riktig utstyr kan man opprettholde behandlingen og samtidig få lindring fra symptomene.

Fordelene med helmaske eller maske som tillater munnpusting

For de som vanligvis bruker en nesemaske, kan en tett nese gjøre det vanskelig å få nok luft. I slike tilfeller er en helmaske eller en hybridmaske som tillater munnpusting et utmerket alternativ. Disse maskene gir mulighet til å puste gjennom munnen når nesen er blokkert, noe som sikrer at CPAP-behandlingen ikke blir avbrutt.

Økt fuktighet og varme

Når man er forkjølet, kan økt luftfuktighet og varme i CPAP-maskinen bidra til å åpne opp luftveiene og lindre tett nese. Bruk av en luftfukter kan hjelpe med å redusere irritasjon i nesegangene og gjøre det lettere å puste.

Ulemper: Økt fuktighet kan føre til vannansamling i masken og slangen. For å forhindre dette, bør man vurdere å bruke en varmet slange eller redusere fuktighetsnivået litt hvis det blir et problem.

Hvordan justere varme og fukt på maskinen?

Bruk av nesespray og saltvannsskylling

Nesespray: Avsvellende nesespray kan gi rask lindring ved å åpne nesegangene. Det er imidlertid viktig å ikke bruke denne typen spray i mer enn 10 dager for å unngå rebound-effekt, hvor nesen blir mer tett etter at man slutter å bruke sprayen.

Hvordan slutte med nesespray?

Saltvannsskylling: Saltvannsskylling er en trygg og effektiv måte å fjerne slim og åpne nesegangene på. Dette kan gjøres før sengetid for å sikre best mulig resultat under CPAP-behandling.

Andre fordeler med CPAP under forkjølelse

CPAP-maskinen kan bidra til å opprettholde jevn luftstrøm og forhindre at man våkner på grunn av pustestopp, selv når man føler seg uvel. Dette kan også bidra til bedre søvnkvalitet og raskere restitusjon.

Oppsummering

Når man er forkjølet, er det viktig å tilpasse CPAP-bruken til situasjonen. Bruk av en maske som tillater munnpusting, justering av luftfuktighet og varme, samt bruk av trygge metoder for å åpne opp nesegangene, kan gjøre behandlingen mer behagelig. Dette sikrer at man får de fordelene CPAP tilbyr, selv under sykdom.

Publisert

Kan melatonin forverre søvnapné?

Melatonin brukes ofte for å forbedre søvnkvaliteten, men det er viktig å forstå hvordan dette hormonet kan påvirke søvnapné. Effekten av melatonin varierer, og her er noen nyanser og viktige forskjeller mellom obstruktiv og sentral søvnapné:

1. Nyanser i effekten av melatonin

Individuelle forskjeller

Effekten av melatonin varierer betydelig fra person til person. Faktorer som alder, alvorlighetsgraden av søvnapné, og eventuelle samvirkende sykdommer (som overvekt, diabetes eller kroniske lungesykdommer) spiller en stor rolle i hvordan melatonin påvirker søvn og pust.

Interaksjon med andre medisiner

Melatonin kan samhandle med andre medisiner, som betablokkere, antidepressiva eller blodfortynnende midler. Disse interaksjonene kan påvirke både søvnkvaliteten og pustemønstrene under søvn. Personer med søvnapné som bruker melatonin bør derfor rådføre seg med legen for å unngå uønskede bivirkninger.

Langtidsbruk

Forskningen på langtidsbruk av melatonin hos personer med søvnapné er begrenset. Det er behov for flere studier som undersøker hvordan melatonin påvirker pustemønstre og søvnkvalitet over tid, spesielt hos dem med kroniske søvnforstyrrelser.

2. Forskjellene mellom OSA og CSA

Symptomer og årsaker

Obstruktiv søvnapné (OSA): Oppstår når luftveiene blokkeres av avslappet muskulatur eller vev under søvn. Dette fører til pustepauser og kan bli verre med melatonin på grunn av muskelavslapning.

Sentral søvnapné (CSA): Skyldes manglende signaler fra hjernen til pustemuskulaturen, og påvirkes mindre av faktorer som muskeltonus. Det er uklart hvordan melatonin påvirker CSA, men noen studier antyder at det kan endre pustemønstre negativt.


Behandlingsalternativer

Behandlingen for OSA og CSA er ofte forskjellig:

OSA behandles typisk med CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) eller livsstilsendringer.

CSA kan kreve mer spesialisert behandling, som adaptive servo-ventilatorer eller medikamentell behandling.


Melatonin kan ha ulike effekter på disse tilstandene, og det er viktig å avklare hvilken type søvnapné man har før man starter behandling med melatonin.

Konklusjon

Melatonin kan potensielt forverre søvnapné hos enkelte, spesielt obstruktiv søvnapné, på grunn av økt muskelavslapning. Samtidig er det behov for mer forskning for å forstå hvordan melatonin påvirker sentral søvnapné og hvordan individuelle faktorer spiller inn. Dersom du vurderer melatonin og har søvnapné, bør du alltid rådføre deg med lege for å sikre trygg bruk.


—

Publisert

Luft i magen ved bruk av CPAP: Årsaker, konsekvenser og løsninger

Luft i magen, eller aerofagi, er en vanlig bivirkning av CPAP-behandling for søvnapné. Selv om det ofte anses som et mindre problem, kan vedvarende aerofagi over tid ha mer alvorlige konsekvenser for fordøyelsen og helsen generelt. Her går vi gjennom årsakene, risikoene ved langvarig luft i magen, hvordan dette kan påvirke tarmbakteriene, og hva du kan gjøre for å minimere problemet.


—

Årsaker til luft i magen ved CPAP-bruk

1. Svikt i den øvre esophageal sphincter (øvre lukkemuskel):
Luft fra CPAP-maskinen kan passere forbi lukkemuskelen i spiserøret og ned i magen. Dette skjer særlig når lukkemuskelen er svekket eller overveldet av høyt trykk fra maskinen.

2. Overtrykk fra CPAP-maskinen:
Høye trykkinnstillinger kan presse luft direkte inn i spiserøret, spesielt hos personer som er mer følsomme for lufttrykk.

3. Pustestopp og trykkvariasjoner:
Ved pustestopp (apné) kan CPAP-maskinen øke trykket for å kompensere, noe som kan føre til at luft utilsiktet svelges.

4. Soveposisjon og kostholdsvaner:
Ryggleie eller store måltider før sengetid kan forverre aerofagi ved å øke presset på magen og spiserøret.


—

Langsiktige konsekvenser av luft i magen

Over tid kan vedvarende aerofagi føre til flere problemer, inkludert:

1. Utspiling av magesekken:
Overflødig luft kan strekke magesekken, noe som kan gi kronisk ubehag, oppblåsthet og i noen tilfeller påvirke fordøyelsesprosessen.

2. Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD):
Presset fra overflødig luft kan bidra til at magesyre lekker opp i spiserøret, noe som gir halsbrann, irritasjon og risiko for spiserørsskader.

3. Endringer i bakteriefloraen i tarmen:
Når luft svelges, kan det påvirke balansen mellom ulike bakteriestammer i tarmen. Luft kan forstyrre miljøet som tarmbakteriene lever i, noe som kan føre til:

Overvekst av gassproduserende bakterier, som kan forverre oppblåsthet og ubehag.

Forstyrrelser i den normale fordøyelsen, som kan føre til diaré eller forstoppelse.


4. Økt risiko for magesmerter og tarmsykdommer:
Langvarig ubalanse i tarmfloraen kan være en medvirkende faktor til irritabel tarm-syndrom (IBS) eller betennelsestilstander i tarmen.


—

Hvordan minimere risikoen

1. Optimalisere CPAP-bruk:

Sørg for at trykkinnstillingene er riktig tilpasset. For høyt trykk er en vanlig årsak til aerofagi, og justering kan bidra til å redusere problemet.

Bruk funksjonen for trykkavlastning (EPR) med moderasjon, og følg anbefalinger fra helsepersonell.


2. Unngå situasjoner som øker luftinntak:

Spis lett før leggetid og unngå mat som gir gass, som bønner, løk og kullsyreholdige drikker.

Sov med hodet hevet eller prøv å sove på siden for å redusere luftstrømmen inn i magen.


3. Fremme en sunn tarmflora:

Prebiotika og probiotika: Disse kan bidra til å balansere bakteriefloraen i tarmen og motvirke negative effekter av overflødig luft.

Fiberrik kost: Fiber hjelper fordøyelsen og fremmer veksten av gunstige bakterier i tarmen.


4. Langsiktig oppfølging med lege:
Hvis luft i magen vedvarer, er det viktig å konsultere lege for å vurdere om det er behov for videre undersøkelser, som gastroskopi eller pusteprøver, for å vurdere effekten på fordøyelsen.


—

Forebyggende tiltak

For å unngå at luft i magen utvikler seg til et kronisk problem, kan disse tiltakene være nyttige:

Regelmessig oppfølging: Ha jevnlige samtaler med helsepersonell for å sikre at CPAP-behandlingen fungerer optimalt uten bivirkninger.

Tilstrekkelig hydrering: Vann bidrar til å holde fordøyelsen i balanse og kan hjelpe med å redusere symptomene på aerofagi.

Fysisk aktivitet: Moderat trening kan forbedre fordøyelsen og redusere oppblåsthet.



—

Oppsummering

Luft i magen ved bruk av CPAP er mer enn bare en ubehagelig bivirkning. Over tid kan det påvirke fordøyelsen, balansen i tarmbakteriene og til og med føre til mer alvorlige problemer som reflukssykdom og kronisk oppblåsthet. Ved å justere maskininnstillinger, gjøre livsstilsendringer og følge opp med lege, kan de fleste redusere risikoen for langsiktige komplikasjoner.

Søkeord:

Oppblåst mage, luft i magen,luft i magen, cpap, aerofagi, søvnapné, cpap bivirkninger, overtrykk, epr, øvre lukkemuskel, reflukssykdom, gerd, tarmbakterier, mageproblemer, oppblåsthet, cpap justeringer, mage og tarm, søvnkvalitet, cpap behandling, fordøyelse, tarmflora, prebiotika, probiotika, fiberrik kost, gastroskopi, cpap maske, søvnforstyrrelser, pustestopp, cpap trykk, cpap søvnapné

Publisert

Pustestans på dagtid: Symptomer, risiko og sammenheng med søvnapné


Innledning
Pustestans på dagtid, eller sentral hypoventilasjon, kan virke som en uvanlig tilstand, men den har flere fellestrekk med den mer kjente lidelsen søvnapné. Begge involverer episoder hvor pusten stopper eller blir redusert, men de skiller seg på viktige måter. Denne artikkelen utforsker farene ved pustestans på dagtid, hvordan det oppleves ulikt hos menn, kvinner og barn, hva partnere og foreldre bør se etter, og hvordan det påvirker aktiviteter som dykking, fridykking og løping. I tillegg ser vi på likheter og forskjeller mellom pustestans på dagtid og søvnapné.


—

Hva er sammenhengen mellom pustestans på dagtid og søvnapné?

Søvnapné og pustestans på dagtid har noen fellesnevnere, men de har også distinkte forskjeller i årsak, mekanisme og behandling.

Likheter:

1. Redusert oksygenopptak: Både søvnapné og pustestans på dagtid fører til lavere oksygennivå i blodet, som kan skade organer over tid.


2. Nevrologiske komponenter: I begge tilfeller kan hjernen være involvert i manglende signaler til pustemuskulaturen (sentral søvnapné) eller manglende respons på oksygentap.


3. Felles risikofaktorer: Overvekt, nevromuskulære lidelser og visse genetiske tilstander kan bidra til begge.



Forskjeller:

1. Tidspunkt: Søvnapné oppstår primært under søvn, når muskeltonusen naturlig reduseres, mens pustestans på dagtid skjer når pasienten er våken.


2. Årsak: Søvnapné skyldes ofte fysiske blokkeringer i luftveiene (obstruktiv søvnapné), mens pustestans på dagtid vanligvis skyldes feil i pustekontrollsystemet i hjernen.


3. Symptomer: Søvnapné gir ofte symptomer som snorking, oppvåkninger og dagtidstretthet, mens pustestans på dagtid kan gi akutte symptomer som svimmelhet, hodepine eller til og med besvimelse.



Er pustestans på dagtid en del av søvnapné?
Noen med alvorlig søvnapné kan oppleve symptomer på dagtid hvis oksygennivåene forblir lave eller kroppen er svært belastet. Men pustestans på dagtid regnes som en egen tilstand når det skjer uavhengig av søvn.


—

Hvordan påvirker dette menn, kvinner og barn forskjellig?

Menn:
Menn opplever ofte mer fysisk merkbare symptomer, som:

Plutselig kortpustethet under fysisk anstrengelse.

Episoder med akutt svakhet eller svimmelhet.

Langvarige effekter som hodepine og redusert fysisk kapasitet.


Kvinner:
Kvinner opplever gjerne mer subtile og diffuse symptomer, som:

En følelse av å ikke få nok luft, ofte ledsaget av angst eller uro.

Hyppigere, men mindre uttalte episoder med pustestopp.

Symptomer som forveksles med stress eller hjertesykdom.


Barn:
Barn har ofte svært ulike manifestasjoner:

Søvnforstyrrelser eller snorking, som kan være tidlige tegn på pusteforstyrrelser.

Uvanlig trøtthet og lav fysisk energi på dagtid.

Vansker med konsentrasjon, ofte feildiagnostisert som ADHD.


Hva partnere og foreldre bør se etter:

For voksne: Uvanlige pauser i pusten under aktivitet, plutselige episoder med svakhet eller kvelningsfølelse.

For barn: Uforklarlige episoder med kortpustethet, hyppige gisp etter luft, eller blåfargete lepper.



—

Hvordan påvirker det fritidsaktiviteter?

Dykking og fridykking
Pustestans på dagtid er spesielt risikabelt for dykkere:

Lav oksygentoleranse øker risikoen for blackout under vann.

Pustestopp under oppstigning kan føre til trykkrelaterte skader eller drukning.


Eksempel: En fridykker måtte avslutte hobbyen etter episoder med pustestans under vann, men kunne gjenoppta trygg dykking etter å ha fått CPAP-behandling.

Løping og kondisjonstrening

Pustestans kan føre til tidlig utmattelse eller svimmelhet, noe som begrenser prestasjonen.

Episoder med pustestans kan være farlige, spesielt under intensive økter.


Andre aktiviteter

Yoga og pusteteknikker kan være utfordrende fordi kontrollert pust er vanskelig.

Fjellturer, spesielt i høyden, forverres av dårlig oksygentoleranse.



—

Hvordan behandles pustestans på dagtid?

Diagnostisering:

Tester som polysomnografi, blodgassanalyser og nevrologiske undersøkelser er nødvendig for å fastslå årsaken.


Behandling:

CPAP eller BiPAP brukes ofte for å støtte pusten, spesielt hvis pustestans skyldes nevrologiske årsaker.

Medikamenter som stimulerer pustesenteret kan være nødvendig.

Kirurgiske inngrep kan vurderes for barn med fysiske blokkeringer i luftveiene.


Livsstilsendringer:

Reduksjon i vekt og regelmessig mosjon kan redusere risikoen for pustestans.

Unngå aktiviteter som krever høy oksygenopptak uten tilsyn, som dykking uten sikkerhetstiltak.



—

Avslutning

Selv om pustestans på dagtid deler mange likheter med søvnapné, er det en distinkt og alvorlig tilstand som krever egen oppmerksomhet og behandling. Ved å forstå symptomene, oppsøke tidlig diagnose, og tilpasse livsstilen, kan man redusere risikoen og forbedre livskvaliteten. For partnere og foreldre er det viktig å være oppmerksom på subtile signaler og støtte de som er rammet gjennom behandling og tilpasning i hverdagen. Med riktig oppfølging kan mange leve et trygt og aktivt liv.

Publisert

Søvnapné og Graviditet: Viktig Kunnskap for gravide

Søvnapné, en tilstand der pustingen stopper gjentatte ganger under søvn, kan være en utfordring for gravide. For gravide kvinner kan søvnapné bli utløst eller forverret av hormonelle endringer, vektøkning og andre fysiske faktorer som påvirker luftveiene. Dette kan medføre redusert oksygenopptak, noe som er avgjørende for både morens og fosterets helse. Derfor er det viktig å vite hvordan man kan oppdage, overvåke og håndtere søvnapné under graviditet.

Hvorfor kan Søvnapné Oppstå eller Forverres under Graviditet?

I tillegg til naturlige endringer i kroppen, kan hormonforandringer under graviditeten spille en stor rolle. Hormonet progesteron, som øker i løpet av svangerskapet, påvirker luftveismuskulaturen og gjør luftveiene mindre stabile. Dette kan gjøre det lettere for luftveiene å kollapse under søvn, spesielt i dypere søvnstadier. Økende vekt og trykk fra livmoren på diafragma (mellomgulvet) reduserer ofte lungekapasiteten, noe som gjør pusten mer overfladisk.

Nesetetthet og hevelse i luftveiene kan også spille en rolle, da mange gravide opplever nesetetthet på grunn av økt blodvolum og hormonelle endringer. Dette kan redusere luftstrømmen og forårsake snorking, som ofte er et av de første tegnene på søvnapné. Ved å forstå hvordan disse faktorene påvirker luftveiene, kan gravide bedre følge med på endringer i søvnmønsteret sitt.

Helsekonsekvenser: Hvorfor Søvnapné kan være Problem for Mor og Barn

Søvnapné under graviditet kan føre til flere helseutfordringer for moren, som for eksempel:

  • Økt risiko for svangerskapsforgiftning: Høyt blodtrykk og andre symptomer på svangerskapsforgiftning er vanligere blant gravide med ubehandlet søvnapné.
  • Hypertensjon og svangerskapsdiabetes: Kvinner med søvnapné har økt risiko for å utvikle begge disse tilstandene, som begge kan ha negative følger for fosteret.
  • Søvnmangel og tretthet: Dårlig søvnkvalitet og hyppige oppvåkninger kan føre til kronisk tretthet og økt risiko for humørsvingninger og stress.

For fosteret kan redusert oksygentilførsel være bekymringsfullt. Studier viser at ubehandlet søvnapné kan føre til at fosteret får mindre oksygen, noe som kan påvirke utviklingen negativt.

Hvordan Identifisere Søvnapné under Graviditeten

Mange kvinner kan overse tidlige symptomer på søvnapné, særlig fordi tretthet og nesetetthet kan virke som vanlige svangerskapsplager. Hvis du opplever symptomer som:

  • Høylytt snorking
  • Oppvåkninger med kvelningsfølelse
  • Morgenhodepine eller vedvarende tretthet
  • Hyppige toalettbesøk om natten

kan det være grunn til å utforske om dette skyldes søvnapné.

For de som ønsker å følge med på søvnkvaliteten, finnes det flere enkle og tilgjengelige verktøy. En smartklokke med søvnmåling kan gi verdifulle indikasjoner på søvnmønster og søvnkvalitet. Mange klokker kan også måle puls og oksygenmetning (SpO₂), noe som kan indikere episoder med redusert oksygenopptak. En O₂-måler på fingertuppen er et annet nyttig verktøy for å måle oksygennivået i blodet gjennom natten. Hvis oksygennivåene faller gjentatte ganger, kan dette indikere pustestopp.

Diagnose gjennom Søvnstudier

Dersom man opplever flere av symptomene nevnt ovenfor, kan en søvntest, også kjent som en polysomnografi, være en god idé. En søvnstudie, utført enten på et søvnlaboratorium eller med utstyr hjemme, gir en detaljert oversikt over pustemønsteret ditt, oksygennivå, og om du har episoder med pustestopp under søvn. Disse studiene er svært nyttige for å diagnostisere søvnapné og tilpasse behandlingen til den enkeltes behov. Din lege vil kunne bestille dette for deg.

Behandling og Tiltak for Gravide med Søvnapné

For gravide med søvnapné kan en CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure) være en effektiv behandling. CPAP-maskinen holder luftveiene åpne ved hjelp av et konstant trykk, noe som reduserer pustestopp og øker oksygentilførselen. For noen gravide kan mindre tiltak som å justere soveposisjonen – som å sove på siden i stedet for ryggen – redusere symptomer og gjøre pusten friere.

Noen flere enkle tiltak inkluderer:

  • Bruk av luftfukter sammen med CPAP for å redusere tørrhet i luftveiene.
  • Justerbar CPAP-maskin med innstillinger som er tilpasset graviditetens unike utfordringer.
  • God søvnhygiene: Unngå koffein sent på dagen, ha regelmessige søvnvaner, og prøv avslapningsteknikker før leggetid.

Det er også viktig å følge opp vekten under graviditeten, i samråd med helsepersonell, da vektnedgang kan redusere belastningen på luftveiene.

Når bør du Oppsøke Lege?

Hvis du regelmessig opplever morgenhodepine, har vondt i hodet om morgenen eller sliter med tretthet, bør du rådføre deg med legen din. Helsepersonell kan vurdere symptomene dine og henvise til en søvnspesialist om nødvendig. Tidlig diagnose og behandling kan redusere risikoen for komplikasjoner, både for deg og barnet.

Selv om søvnapné under graviditet kan være en utfordring, er det mulig å få god hjelp og oppnå trygg og effektiv behandling. Ved å overvåke søvnkvaliteten, være oppmerksom på kroppens signaler, og bruke tilgjengelige verktøy som smartklokker, O₂-målere, og søvntester, kan du sikre at du får best mulig søvnkvalitet og helse gjennom hele graviditeten.

Kilder:

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6733415

https://www.healthline.com/health/sleep-apnea/sleep-apnea-pregnancy

Publisert

Søvnapné: Typer, behandlinger og muligheter for bedring.

Søvnapné er en tilstand der pusten stopper og starter flere ganger i løpet av søvnen. Denne tilstanden kan føre til dårlig søvnkvalitet og potensielt alvorlige helseproblemer over tid. Søvnapné kommer i flere varianter, og behandlingene varierer avhengig av type og alvorlighetsgrad. Nedenfor ser vi på de tre hovedtypene av søvnapné, behandlingene for hver av dem, og i hvilke tilfeller vekttap og trening kan bidra til bedring eller kur.

1. Obstruktiv søvnapné (OSA)

Dette er den mest vanlige typen søvnapné og oppstår når musklene i halsen slapper av for mye, noe som fører til blokkering av luftveiene. Personer med OSA kan oppleve høye snorkelyder, pustestopp og kvelningsfornemmelser under søvn.

Behandling:

  • Livsstilsendringer: Vekttap er ofte en anbefalt behandling for personer med mild til moderat OSA. Overvekt, spesielt rundt hals og mage, kan forverre tilstanden ved å skape trykk på luftveiene. Regelmessig trening kan også forbedre tilstanden, da det styrker muskler i øvre luftveier.
  • CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure): Dette er den vanligste behandlingen for moderat til alvorlig OSA. En CPAP-maskin blåser kontinuerlig luft inn i luftveiene for å holde dem åpne under søvn.
  • Kirurgi: I alvorlige tilfeller hvor andre behandlingsmetoder ikke fungerer, kan kirurgi være et alternativ. Dette kan inkludere fjerning av vev fra bak i halsen, flytting av kjeven, eller implantater som hjelper med å holde luftveiene åpne.

Kan vekttap hjelpe?

Ja, vekttap og trening kan i mange tilfeller redusere symptomene på obstruktiv søvnapné, og i enkelte tilfeller kan det til og med kurere tilstanden hvis overvekt er hovedårsaken.

2. Sentral søvnapné (CSA)

Denne typen søvnapné skyldes ikke blokkering av luftveiene, men heller et problem med kommunikasjonen mellom hjernen og musklene som styrer pusten. Dette kan være relatert til medisinske tilstander som hjertesvikt eller etter visse former for slag.

Behandling:

  • Behandling av underliggende tilstander: Fordi CSA ofte er knyttet til andre medisinske tilstander, kan det være nødvendig å behandle disse for å redusere søvnapnéen.
  • CPAP/BiPAP-maskiner: Disse maskinene kan også brukes til å behandle CSA ved å gi kontinuerlig eller bi-level trykk som støtter pusten gjennom natten.
  • Adaptiv servo-ventilasjon (ASV): Dette er en avansert form for positivt luftveistrykkbehandling som tilpasser seg pustemønstrene til pasienten. ASV er spesielt nyttig for personer med CSA.

Kan vekttap hjelpe?

Vekttap og trening er vanligvis ikke like effektivt for sentral søvnapné, da denne typen søvnapné ofte er forbundet med hjerte- og nervesystemproblemer snarere enn fysisk blokkering av luftveiene.

3. Kompleks søvnapné (Mixed/Complex Sleep Apnea Syndrome)

Dette er en blanding av både obstruktiv og sentral søvnapné. Personer som har brukt CPAP-maskiner for å behandle OSA kan noen ganger utvikle sentral søvnapné, noe som gir en kompleks form for lidelsen.

Behandling:

  • CPAP eller ASV: Behandlingen for kompleks søvnapné inkluderer vanligvis en kombinasjon av metodene brukt for både OSA og CSA, der CPAP eller ASV kan være nødvendige for å opprettholde jevn pust under søvn.
  • Medikamentell behandling: I noen tilfeller kan legemidler som stimulerer respirasjon være nødvendige for å håndtere denne typen søvnapné.

Kan vekttap hjelpe?

For kompleks søvnapné kan vekttap forbedre symptomer knyttet til den obstruktive delen av tilstanden, men det vil ikke nødvendigvis påvirke den sentrale komponenten. Trening kan bidra til å forbedre generell helse og redusere risikoen for tilstander som kan forverre søvnapnéen.

Oppsummering:

  • Obstruktiv søvnapné (OSA): Vekttap og trening kan ofte forbedre tilstanden betydelig, og noen ganger kan vekttap til og med kurere mild til moderat OSA.
  • Sentral søvnapné (CSA): Vekttap har vanligvis ikke stor effekt, da årsaken ligger i hjernen og nervesystemet.
  • Kompleks søvnapné: Behandlingen inkluderer metoder for både OSA og CSA, og vekttap kan forbedre den obstruktive komponenten.

For personer med OSA er livsstilsendringer som vekttap og trening ofte en kritisk del av behandlingen, spesielt for de som har mildere former av tilstanden. For mer alvorlige tilfeller, eller for de som har CSA eller kompleks søvnapné, kreves ofte mer spesialiserte behandlinger. Det er viktig å konsultere med lege for å få riktig diagnose og behandlingsplan.

Publisert

Maskinen stopper plutselig om natten.

Edit: Airsense 10. Sjekk at stømplughen bak på maskinen sitter skikkelig i. Kjent problem.

Får du en lekkasje i masken, så kan maskinen oppfatte dette som at du har tatt av deg masken, og stopper automatisk maskinen. Den slår seg av, og starter ikke igjen.

Om du ikke da har aktivisert automatisk start (at maskinen starter når du tar på deg masken og begynner å puste i den) så vil du oppleve at maskinen stopper og forblir avslått.

Løsningen på dette problemet er å aktivisere Automatisk start på maskinen. Da vil maskinen starte igjen automatisk etter at den har stoppet, når du tar neste gang du puster inn.

På Airsense 10 har du kun valg om SmartStart:

Mens på Airsense 11 kan du slå av og på både SmartStart og SmartStopp.

OBS! I denne videoen viser at du går inn på Klinisk Meny. Dette er ikke nødvendig.

Det kan selvsagt og være noe galt med maskinen din, og om dette ikke hjelper, kontaker du din lokale behandlingshjelpemiddler. <Klikk her>

Publisert

Kan jeg se hvor mange pustestopp jeg har når jeg bruker CPAP?

Ja, men bare dem som maskinen ikke klarer å hjelpe deg med. Om du tenker på alle de stoppene som du fikk beskjed om på målingen du gjorde FØR du fikk maskinen, så nei, det kan du ikke.

Eneste måten å se dette på, er å bruke testutstyret du hadde på deg før du fikk maskinen din. Klikk for link til utstyret

Denne måler med mange sensorer som festes direkte på kroppen. CPAP’en har ikke slike sensorer.

CPAP er konstruert for å holde luftveiene dine åpne. Dette gjøres ved å øke eller vibrere trykket.

Trykket settes etter hvordan maskinen leser av tjenestemønsteret ditt.

Det vil si at du ikke har pustestopper når du bruker maskinen.

Ingen maskiner er selvsagt ufeilbarlige, ei heller cpap maskiner. Dermed ender du opp med noen stopp som maskinen ikke klare å avverge. Dette er de stoppene som du leser av om morgenen.

Du får et tall som består av antall stopp delt på antall timer. Er det færre stopp en antall timer du har sovet, så vil tallet være 0.x stopp i snitt.

Publisert

Hva er AHI, AI, Samlet AI og Sentral AI?

Samt forskjellen mellom Apnéer og Hypopnéer

Forklaring av AHI, AI, Samlet AI og Sentral AI

Når man vurderer og overvåker søvnapné ved hjelp av en CPAP-maskin som ResMed AirSense 10, er det flere viktige indikatorer som brukes: AHI, AI, Samlet AI og Sentral AI. Her er en detaljert beskrivelse av hver måling, deres sammenheng og forskjeller, samt forskjellen mellom apnéer og hypopnéer.

Forskjellen mellom Apnéer og Hypopnéer

  • Apnéer: Dette er hendelser hvor luftstrømmen stopper helt i minst 10 sekunder. Det er en fullstendig blokkering av luftveiene, noe som forhindrer pusten.
  • Hypopnéer: Dette er hendelser hvor luftstrømmen reduseres med minst 50% i minst 10 sekunder. Selv om det fortsatt er en viss luftstrøm, er den betydelig redusert, ofte ledsaget av en reduksjon i oksygennivået i blodet eller en oppvåkning fra søvn.

Apné-Hypopné Indeks (AHI)

  • Definisjon: AHI står for Apné-Hypopné Indeks. Det måler det totale antallet apnéer (fulle pustestopp) og hypopnéer (delvise pustestopp) per time med søvn.
  • Beregning: AHI beregnes ved å legge sammen det totale antallet apnéer og hypopnéer som oppstår i løpet av en natts søvn og dele det på antall timer med søvn.
  • Betydning:
  • Normal: Mindre enn 5 hendelser per time.
  • Mild søvnapné: 5-15 hendelser per time.
  • Moderat søvnapné: 15-30 hendelser per time.
  • Alvorlig søvnapné: Over 30 hendelser per time.

Apnéindeks (AI)

  • Definisjon: AI står for Apnéindeks og måler antallet apnéer per time med søvn.
  • Beregning: AI beregnes ved å dele det totale antallet apnéer på antall timer med søvn.
  • Betydning: AI gir en spesifikk måling av hvor mange ganger en person opplever fullstendige pustestopp (apnéer) per time. Dette inkluderer ikke hypopnéer, og gir derfor en mer begrenset innsikt i pusteforstyrrelsene sammenlignet med AHI.

Samlet AI

  • Definisjon: Samlet AI inkluderer både obstruktive apnéer og sentrale apnéer per time med søvn.
  • Obstruktive Apnéer: Pustestopp forårsaket av fysisk blokkering i luftveiene.
  • Sentrale Apnéer: Pustestopp som oppstår når hjernen ikke sender riktige signaler til musklene som kontrollerer pusten.
  • Beregning: Samlet AI beregnes ved å dele det totale antallet både obstruktive og sentrale apnéer på antall timer med søvn.
  • Betydning: Samlet AI gir en omfattende måling av alle typer apnéer og kan indikere både fysiske blokkeringer og sentrale problemer med pusten under søvn.

Sentral AI

  • Definisjon: Sentral AI står for Sentral Apnéindeks, som måler antallet sentrale apnéer per time med søvn.
  • Beregning: Sentral AI beregnes ved å dele det totale antallet sentrale apnéer på antall timer med søvn.
  • Betydning: En høy Sentral AI indikerer problemer med hjernens kontroll over pusten, noe som kan kreve en annen behandlingsstrategi enn for obstruktiv søvnapné.

Sammenheng og Forskjeller

  • AHI vs AI: AHI inkluderer både apnéer og hypopnéer, mens AI kun inkluderer apnéer. AHI gir dermed en mer komplett vurdering av pusteforstyrrelser enn AI alene.
  • Samlet AI vs AI: Samlet AI inkluderer både obstruktive og sentrale apnéer, mens AI typisk refererer til en generell apnéindeks uten å spesifisere typen. Samlet AI gir en fullstendig oversikt over alle apnéer.
  • Sentral AI vs Samlet AI: Sentral AI fokuserer kun på sentrale apnéer, mens Samlet AI inkluderer både sentrale og obstruktive apnéer. Sentral AI er viktig for å identifisere om det er et problem med sentral regulering av pusten.

Klinisk Relevans

Disse målingene er kritiske for å overvåke og justere CPAP-behandlingen effektivt:

  • AHI: Den mest brukte målingen for å diagnostisere og vurdere alvorlighetsgraden av søvnapné.
  • AI: Gir innsikt i antallet fullstendige pustestopp (apnéer), men er mer begrenset enn AHI.
  • Samlet AI: Gir en omfattende vurdering av alle apnéer, både obstruktive og sentrale.
  • Sentral AI: Viktig for å identifisere og behandle sentrale apnéer, som krever ulike behandlingsstrategier.

Helsepersonell bruker disse målingene for å evaluere hvor godt en behandling fungerer og om det er behov for justeringer, slik at pasienten får mest mulig effektiv behandling for søvnapné. Å forstå forskjellen mellom apnéer og hypopnéer er essensielt for å tolke disse målingene korrekt og tilpasse behandlingen deretter.