Hvordan foregår en søvnapné-test?

Søvnapné er en vanlig søvnforstyrrelse som kan føre til alvorlige helseproblemer dersom den ikke behandles. For å diagnostisere tilstanden, brukes spesifikke tester for å måle ulike kroppsfunksjoner under søvn. Her gjennomgår vi hvordan en søvnapné-test foregår, hva som måles, og hvor du kan få gjennomført testen.


Hvor får du testutstyret?

I Norge kan du få utstyr til søvnapné-test gjennom spesialisthelsetjenesten (offentlig) eller hos private klinikker. Hvis legen din mistenker søvnapné, blir du vanligvis henvist til en søvnspesialist eller sykehus for videre utredning. Som regel får du med seg utstyret hjem, noe som har blitt mer vanlig med moderne teknologi.


Ventetider: Offentlig vs. privat

Ventetiden for en søvnapné-test varierer:

  • Offentlig helsevesen: Ventetiden kan være flere måneder, avhengig av hvor i landet du bor.
  • Private klinikker: Ventetiden er betydelig kortere, og du kan ofte få testutstyret på bare noen uker, eller til og med dager.

Det er verdt å merke seg at private tester ofte innebærer en egenbetaling, men dette kan være verdt det for raskere diagnostikk.


Hva er polygrafi, og hva måles?

Polygrafi er den mest brukte metoden for å teste søvnapné i Norge. Den måler følgende:

  • Luftstrøm gjennom nese og munn
  • Bevegelse i bryst og mage (pustemønstre)
  • Oksygenmetning i blodet, målt med et pulsoksymeter
  • Puls
  • Kroppens posisjon
  • Snorking og høye luftveislyder

Polygrafi er relativt enkel å utføre og kan vanligvis gjøres hjemme. Du får utlevert utstyr og instruksjoner, og resultatene analyseres av en spesialist etterpå.


Hva er polysomnografi, og hva måles?

Polysomnografi er en mer omfattende test som vanligvis utføres på sykehus eller en privat søvnklinikk. I tillegg til det som måles under polygrafi, inkluderer polysomnografi:

  • Hjernebølger (EEG) for å vurdere søvnstadier
  • Øyebevegelser (for REM-søvn)
  • Muskelaktivitet målt med EMG (elektromyografi)
  • Puls og hjertefrekvens
  • EKG (elektrokardiogram)

Denne testen brukes når det er behov for mer detaljert informasjon, for eksempel hvis andre søvnforstyrrelser mistenkes i tillegg til søvnapné.


Hva er forskjellen mellom polygrafi og polysomnografi?

Den største forskjellen ligger i omfanget av målingene:

  • Polygrafi er en enklere test, ideell for diagnostisering av søvnapné, og kan gjøres hjemme.
  • Polysomnografi er mer kompleks og brukes i spesielle tilfeller hvor søvnapné eller andre søvnforstyrrelser krever grundigere utredning.

Polygrafi er den vanligste testen i Norge, spesielt på grunn av dens tilgjengelighet og brukervennlighet.


Forberedelser før testen

For å sikre best mulig resultater fra testen, bør du forberede deg:

  • Unngå koffein dagen før testen, da det kan påvirke søvnen.
  • Ta med nattlige soveklær som du normalt bruker hjemme.
  • Følg vanlige søvnrutiner for å oppnå en mest mulig typisk natts søvn.

Fordelene ved å ta testen hjemme

Mange opplever det som mer behagelig å ta testen hjemme av følgende grunner:

  • Naturlig søvn: Du sover i ditt eget miljø, noe som gir mer realistiske resultater.
  • Komfort: Ingen sykehusmiljø eller overvåking som kan påvirke søvnen.
  • Praktisk: Du slipper å reise til og fra sykehus eller klinikk.

Polygrafi er spesielt tilrettelagt for hjemmebruk, og moderne utstyr er enkelt å sette opp selv med enkle instruksjoner.


Sikkerhet og tolkning

Testresultatene analyseres og tolkes av spesialister med erfaring innen søvnmedisin. De vil vurdere om du har søvnapné, hvor alvorlig den er, og hvilken behandling som er mest hensiktsmessig. Dette sikrer en grundig og trygg diagnostikk.


Oppsummering

For å teste for søvnapné kan du velge mellom offentlig eller privat behandling, avhengig av hvor raskt du trenger resultatene. Polygrafi er den vanligste testen og kan ofte gjøres hjemme, mens polysomnografi brukes for mer omfattende utredninger. Å ta testen hjemme er ofte mer komfortabelt og praktisk, og det gir deg mulighet til å sove i et kjent miljø for best mulig resultat.

Har du spørsmål om søvnapné eller ønsker mer informasjon? Snakk med legen din eller kontakt en søvnspesialist for veiledning!

Søvnapné og Graviditet: Viktig Kunnskap for gravide

Søvnapné, en tilstand der pustingen stopper gjentatte ganger under søvn, kan være en utfordring for gravide. For gravide kvinner kan søvnapné bli utløst eller forverret av hormonelle endringer, vektøkning og andre fysiske faktorer som påvirker luftveiene. Dette kan medføre redusert oksygenopptak, noe som er avgjørende for både morens og fosterets helse. Derfor er det viktig å vite hvordan man kan oppdage, overvåke og håndtere søvnapné under graviditet.

Hvorfor kan Søvnapné Oppstå eller Forverres under Graviditet?

I tillegg til naturlige endringer i kroppen, kan hormonforandringer under graviditeten spille en stor rolle. Hormonet progesteron, som øker i løpet av svangerskapet, påvirker luftveismuskulaturen og gjør luftveiene mindre stabile. Dette kan gjøre det lettere for luftveiene å kollapse under søvn, spesielt i dypere søvnstadier. Økende vekt og trykk fra livmoren på diafragma (mellomgulvet) reduserer ofte lungekapasiteten, noe som gjør pusten mer overfladisk.

Nesetetthet og hevelse i luftveiene kan også spille en rolle, da mange gravide opplever nesetetthet på grunn av økt blodvolum og hormonelle endringer. Dette kan redusere luftstrømmen og forårsake snorking, som ofte er et av de første tegnene på søvnapné. Ved å forstå hvordan disse faktorene påvirker luftveiene, kan gravide bedre følge med på endringer i søvnmønsteret sitt.

Helsekonsekvenser: Hvorfor Søvnapné kan være Problem for Mor og Barn

Søvnapné under graviditet kan føre til flere helseutfordringer for moren, som for eksempel:

  • Økt risiko for svangerskapsforgiftning: Høyt blodtrykk og andre symptomer på svangerskapsforgiftning er vanligere blant gravide med ubehandlet søvnapné.
  • Hypertensjon og svangerskapsdiabetes: Kvinner med søvnapné har økt risiko for å utvikle begge disse tilstandene, som begge kan ha negative følger for fosteret.
  • Søvnmangel og tretthet: Dårlig søvnkvalitet og hyppige oppvåkninger kan føre til kronisk tretthet og økt risiko for humørsvingninger og stress.

For fosteret kan redusert oksygentilførsel være bekymringsfullt. Studier viser at ubehandlet søvnapné kan føre til at fosteret får mindre oksygen, noe som kan påvirke utviklingen negativt.

Hvordan Identifisere Søvnapné under Graviditeten

Mange kvinner kan overse tidlige symptomer på søvnapné, særlig fordi tretthet og nesetetthet kan virke som vanlige svangerskapsplager. Hvis du opplever symptomer som:

  • Høylytt snorking
  • Oppvåkninger med kvelningsfølelse
  • Morgenhodepine eller vedvarende tretthet
  • Hyppige toalettbesøk om natten

kan det være grunn til å utforske om dette skyldes søvnapné.

For de som ønsker å følge med på søvnkvaliteten, finnes det flere enkle og tilgjengelige verktøy. En smartklokke med søvnmåling kan gi verdifulle indikasjoner på søvnmønster og søvnkvalitet. Mange klokker kan også måle puls og oksygenmetning (SpO₂), noe som kan indikere episoder med redusert oksygenopptak. En O₂-måler på fingertuppen er et annet nyttig verktøy for å måle oksygennivået i blodet gjennom natten. Hvis oksygennivåene faller gjentatte ganger, kan dette indikere pustestopp.

Diagnose gjennom Søvnstudier

Dersom man opplever flere av symptomene nevnt ovenfor, kan en søvntest, også kjent som en polysomnografi, være en god idé. En søvnstudie, utført enten på et søvnlaboratorium eller med utstyr hjemme, gir en detaljert oversikt over pustemønsteret ditt, oksygennivå, og om du har episoder med pustestopp under søvn. Disse studiene er svært nyttige for å diagnostisere søvnapné og tilpasse behandlingen til den enkeltes behov. Din lege vil kunne bestille dette for deg.

Behandling og Tiltak for Gravide med Søvnapné

For gravide med søvnapné kan en CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure) være en effektiv behandling. CPAP-maskinen holder luftveiene åpne ved hjelp av et konstant trykk, noe som reduserer pustestopp og øker oksygentilførselen. For noen gravide kan mindre tiltak som å justere soveposisjonen – som å sove på siden i stedet for ryggen – redusere symptomer og gjøre pusten friere.

Noen flere enkle tiltak inkluderer:

  • Bruk av luftfukter sammen med CPAP for å redusere tørrhet i luftveiene.
  • Justerbar CPAP-maskin med innstillinger som er tilpasset graviditetens unike utfordringer.
  • God søvnhygiene: Unngå koffein sent på dagen, ha regelmessige søvnvaner, og prøv avslapningsteknikker før leggetid.

Det er også viktig å følge opp vekten under graviditeten, i samråd med helsepersonell, da vektnedgang kan redusere belastningen på luftveiene.

Når bør du Oppsøke Lege?

Hvis du regelmessig opplever morgenhodepine, har vondt i hodet om morgenen eller sliter med tretthet, bør du rådføre deg med legen din. Helsepersonell kan vurdere symptomene dine og henvise til en søvnspesialist om nødvendig. Tidlig diagnose og behandling kan redusere risikoen for komplikasjoner, både for deg og barnet.

Selv om søvnapné under graviditet kan være en utfordring, er det mulig å få god hjelp og oppnå trygg og effektiv behandling. Ved å overvåke søvnkvaliteten, være oppmerksom på kroppens signaler, og bruke tilgjengelige verktøy som smartklokker, O₂-målere, og søvntester, kan du sikre at du får best mulig søvnkvalitet og helse gjennom hele graviditeten.

Kilder:

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6733415

https://www.healthline.com/health/sleep-apnea/sleep-apnea-pregnancy

Søvnapné: Typer, behandlinger og muligheter for bedring.

Søvnapné er en tilstand der pusten stopper og starter flere ganger i løpet av søvnen. Denne tilstanden kan føre til dårlig søvnkvalitet og potensielt alvorlige helseproblemer over tid. Søvnapné kommer i flere varianter, og behandlingene varierer avhengig av type og alvorlighetsgrad. Nedenfor ser vi på de tre hovedtypene av søvnapné, behandlingene for hver av dem, og i hvilke tilfeller vekttap og trening kan bidra til bedring eller kur.

1. Obstruktiv søvnapné (OSA)

Dette er den mest vanlige typen søvnapné og oppstår når musklene i halsen slapper av for mye, noe som fører til blokkering av luftveiene. Personer med OSA kan oppleve høye snorkelyder, pustestopp og kvelningsfornemmelser under søvn.

Behandling:

  • Livsstilsendringer: Vekttap er ofte en anbefalt behandling for personer med mild til moderat OSA. Overvekt, spesielt rundt hals og mage, kan forverre tilstanden ved å skape trykk på luftveiene. Regelmessig trening kan også forbedre tilstanden, da det styrker muskler i øvre luftveier.
  • CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure): Dette er den vanligste behandlingen for moderat til alvorlig OSA. En CPAP-maskin blåser kontinuerlig luft inn i luftveiene for å holde dem åpne under søvn.
  • Kirurgi: I alvorlige tilfeller hvor andre behandlingsmetoder ikke fungerer, kan kirurgi være et alternativ. Dette kan inkludere fjerning av vev fra bak i halsen, flytting av kjeven, eller implantater som hjelper med å holde luftveiene åpne.

Kan vekttap hjelpe?

Ja, vekttap og trening kan i mange tilfeller redusere symptomene på obstruktiv søvnapné, og i enkelte tilfeller kan det til og med kurere tilstanden hvis overvekt er hovedårsaken.

2. Sentral søvnapné (CSA)

Denne typen søvnapné skyldes ikke blokkering av luftveiene, men heller et problem med kommunikasjonen mellom hjernen og musklene som styrer pusten. Dette kan være relatert til medisinske tilstander som hjertesvikt eller etter visse former for slag.

Behandling:

  • Behandling av underliggende tilstander: Fordi CSA ofte er knyttet til andre medisinske tilstander, kan det være nødvendig å behandle disse for å redusere søvnapnéen.
  • CPAP/BiPAP-maskiner: Disse maskinene kan også brukes til å behandle CSA ved å gi kontinuerlig eller bi-level trykk som støtter pusten gjennom natten.
  • Adaptiv servo-ventilasjon (ASV): Dette er en avansert form for positivt luftveistrykkbehandling som tilpasser seg pustemønstrene til pasienten. ASV er spesielt nyttig for personer med CSA.

Kan vekttap hjelpe?

Vekttap og trening er vanligvis ikke like effektivt for sentral søvnapné, da denne typen søvnapné ofte er forbundet med hjerte- og nervesystemproblemer snarere enn fysisk blokkering av luftveiene.

3. Kompleks søvnapné (Mixed/Complex Sleep Apnea Syndrome)

Dette er en blanding av både obstruktiv og sentral søvnapné. Personer som har brukt CPAP-maskiner for å behandle OSA kan noen ganger utvikle sentral søvnapné, noe som gir en kompleks form for lidelsen.

Behandling:

  • CPAP eller ASV: Behandlingen for kompleks søvnapné inkluderer vanligvis en kombinasjon av metodene brukt for både OSA og CSA, der CPAP eller ASV kan være nødvendige for å opprettholde jevn pust under søvn.
  • Medikamentell behandling: I noen tilfeller kan legemidler som stimulerer respirasjon være nødvendige for å håndtere denne typen søvnapné.

Kan vekttap hjelpe?

For kompleks søvnapné kan vekttap forbedre symptomer knyttet til den obstruktive delen av tilstanden, men det vil ikke nødvendigvis påvirke den sentrale komponenten. Trening kan bidra til å forbedre generell helse og redusere risikoen for tilstander som kan forverre søvnapnéen.

Oppsummering:

  • Obstruktiv søvnapné (OSA): Vekttap og trening kan ofte forbedre tilstanden betydelig, og noen ganger kan vekttap til og med kurere mild til moderat OSA.
  • Sentral søvnapné (CSA): Vekttap har vanligvis ikke stor effekt, da årsaken ligger i hjernen og nervesystemet.
  • Kompleks søvnapné: Behandlingen inkluderer metoder for både OSA og CSA, og vekttap kan forbedre den obstruktive komponenten.

For personer med OSA er livsstilsendringer som vekttap og trening ofte en kritisk del av behandlingen, spesielt for de som har mildere former av tilstanden. For mer alvorlige tilfeller, eller for de som har CSA eller kompleks søvnapné, kreves ofte mer spesialiserte behandlinger. Det er viktig å konsultere med lege for å få riktig diagnose og behandlingsplan.

Hvorfor Sikler Jeg Når Jeg Sover?

Denne artikkelen er satt sammen av to engelske artikler og oversatt. Du vil derfor finne overlappende opplysninger. Hovedtema er sikling i masken.

Fysiske årsaker som myk gane, tykk halsvev og svak muskeltonus i halsen kan føre til snorking. Overvektige personer og eldre er mer utsatt for å snorke. Kvinner snorker ofte mer etter overgangsalderen. Cirka 45% av voksne snorker av og til, og 25% snorker regelmessig, noe som kan påvirke søvnen til en partner. Sikling skjer når overflødig spytt samler seg i munnen og tømmes mens vi sover.

Er det Normalt å Sikle Mens Man Sover?

I de fleste tilfeller er det ganske normalt og vanlig å sikle. Kroppen produserer spytt hele dagen og om natten, og selv om spyttproduksjonen er høyere om dagen, kan den også føre til sikling om natten. Spytt holder munnen og halsen fuktig, forhindrer dårlig ånde, dehydrering og andre negative effekter.

Årsaker til Sikling

  • Sovestilling: Slik du sover påvirker siklingen. Mage- eller sidesoverne opplever oftere sikling på grunn av tyngdekraften. De som sover på ryggen opplever dette sjeldnere.
  • Obstruktiv Søvnapné (OSA): En søvnforstyrrelse der man gjentatte ganger starter og stopper å puste om natten. OSA krever behandling, da munnpusting som følger med kan føre til sikling.
  • Allergier og Infeksjoner: Sykdommer som forkjølelse eller sår hals kan blokkere luftveiene, noe som resulterer i munnpusting og sikling.
  • Medikamentbivirkninger: Noen medisiner kan føre til overflødig spyttproduksjon, inkludert enkelte antibiotika og antipsykotiske legemidler.
  • Bruxisme: Tanngnissing er assosiert med munnpusting, noe som fører til sikling.
  • Gastroøsofageal Reflukssykdom (GERD): Denne tilstanden gjør det vanskelig å svelge, noe som øker spyttproduksjonen og risikoen for sikling.
  • Andre Medisinske Tilstander: Nevrologiske lidelser som Parkinsons sykdom, hjerneskade, slag og ALS kan påvirke spyttproduksjonen.

Sikling og CPAP

Når man starter med CPAP-terapi, kan sikling påvirke valget av CPAP-maske. I begynnelsen kan man oppleve økt sikling, men dette avtar som regel etter noen uker når munnen tilpasser seg masken.

Tips for å Unngå Sikling Mens Du Sover

  • Endre sovestilling. Soving på ryggen kan redusere sikling.
  • Bruk en kilepute for å holde hodet i en posisjon som hindrer sikling.
  • Behandle allergier eller bihuleproblemer.
  • Ta medisiner mot sikling etter å ha konsultert legen din.
  • Drikk nok vann gjennom dagen for å redusere spyttproduksjonen om natten.
  • Tape leppene.

Hva er Hypersalivasjon og Hvordan Behandles Det?

Sammendrag

Hypersalivasjon, også kjent som sialoré eller sikling, oppstår når du har for mye spytt eller problemer med å fjerne det spyttet du produserer. Dette kan være midlertidig eller et symptom på en kronisk tilstand. Håndtering eller behandling av hypersalivasjon avhenger av årsaken til overflødig spytt.

Denne artikkelen gir detaljer om hva som forårsaker hypersalivasjon, symptomene det kan produsere, og behandlingsalternativer for å redusere og håndtere overflødig spytt.

Hva er Hypersalivasjon?

Hypersalivasjon skjer når spyttkjertlene produserer for mye spytt, eller når du har problemer med å fjerne spyttet. Spyttkjertlene produserer vanligvis 1–3 liter spytt hver dag, og du svelger det meste. Spytt spiller en viktig rolle i å:

  • Fordøye mat
  • Holde munnen fra å tørke ut
  • Fjerne bakterier og bakterier

Årsaker til Hypersalivasjon

En rekke tilstander kan forårsake hypersalivasjon, noen midlertidige og andre kroniske.

Medisiner

Flere medikamenter kan forårsake overflødig spytt eller sikling, inkludert:

  • Antipsykotiske medisiner som haloperidol og fluphenazin
  • Beroligende medisiner som benzodiazepiner og antiepileptika
  • Medisiner som irriterer spiserøret, som doksycyklin og tetracyklin

Eksponering for visse giftstoffer, som kvikksølv og arsenikk, kan også forårsake hypersalivasjon.

Nevrologiske Tilstander

Hypersalivasjon er et vanlig symptom på nevrologiske tilstander som gjør det vanskelig å svelge eller kontrollere bevegelsen av munnen, inkludert:

  • Amyotrofisk lateralsklerose (ALS)
  • Parkinsons sykdom
  • Cerebral parese
  • Hjerneslag
  • Hjerneskade

Tannfrembrudd og Tannproblemer

Hos spedbarn kan sikling være et tegn på at tenner er på vei. Hos voksne kan tannproblemer som hull eller munninfeksjoner forårsake hypersalivasjon.

Neseblokkering

En blokkering i nesegangene kan føre til munnpusting og dermed overskudd av spytt, spesielt under søvn.

Anafylaksi

I noen tilfeller kan sikling hos spedbarn eller barn være et tegn på anafylaksi, en potensielt livstruende allergisk reaksjon.

Epiglottitt

Epiglottitt er betennelse i epiglottis, som kan føre til symptomer som sikling, svelgevansker og nød.

Svangerskap

Under svangerskapet kan noen utvikle en tilstand kalt ptyalism gravidarum som forårsaker hypersalivasjon.

Denne artikkelen er satt sammen av to artikler som er oversatt fra engelsk. De tar hver for seg overdrevent spyttproduksjon om natten

Symptomer på Hypersalivasjon

De viktigste symptomene på hypersalivasjon er overflødig spytt og sikling, samt andre symptomer som:

  • Tørr hud rundt munnen
  • Oppløst hud
  • Ubehagelig lukt
  • Dehydrering
  • Aspirasjon eller kvelning når spytt kommer inn i lungene

Diagnose av Hypersalivasjon

Diagnosen kan avhenge av den potensielle årsaken. Legen vil vurdere alvorlighetsgraden av overflødig spytt og sikling, samt faktorer som allergier, svangerskap eller medisiner du tar.

Behandlinger for Hypersalivasjon

Behandling av hypersalivasjon kan variere avhengig av årsaken til overflødig spytt. Noen behandlingsalternativer inkluderer:

  • Antikolinergiske medisiner: Reduserer aktivitet i spyttkjertlene.
  • Botox-injeksjoner: Reduserer spyttproduksjon, men krever gjentatte behandlinger.
  • Kirurgi: Reruterer eller fjerner spyttkjertler.
  • Stråling: Tørr munn som bivirkning kan redusere spytt.
  • Spyttkjertelablasjon: Kjemisk injeksjon for å redusere spyttkjertlene til arrvev.
  • Trakeostomi: Skaper en kunstig luftvei for å forhindre kvelning.

Legen vil diskutere behandlingsalternativene basert på din individuelle diagnose.

Ofte Stilte Spørsmål

Hvordan kan du stoppe hypersalivasjon?

Behandlingen kan variere avhengig av årsaken. Midlertidige tilstander som munninfeksjoner vil kreve behandling av den underliggende tilstanden. For kronisk sikling på grunn av tilstander som Parkinsons sykdom, kan behandling inkludere medisiner og fysioterapi.

Kan angst forårsake hypersalivasjon?

Angst er mer ofte assosiert med tørr munn. Fysiske symptomer på angst kan undertrykke funksjoner som spyttkjertelaktivitet.

Snorking og Høy Blodprosent: Hva er Sammenhengen?


Snorking er et vanlig fenomen som kan indikere mer alvorlige helseproblemer, som høy blodprosent. Hvordan henger dette sammen?

Hva er Høy Blodprosent?

Høy blodprosent, eller høy hematokrit, betyr flere røde blodceller i blodet. Dette kan skyldes:

– Dehydrering
– Røyking
– Hjertesykdommer
– Hypoksi (lavt oksygennivå)

Snorking og Søvnapné

Snorking kan være et tegn på obstruktiv søvnapné (OSA), hvor luftveiene blokkeres under søvn, noe som reduserer oksygennivået i blodet.

Hvordan Henger Dette Sammen?

Lavt oksygennivå fører til økt produksjon av røde blodceller, som kan resultere i høy blodprosent. Dette er kroppens måte å kompensere for oksygenmangel, men det øker også risikoen for:

– Høyt blodtrykk
– Blodpropp

Symptomer og Risiko

Høy blodprosent kan forårsake:

– Tretthet
– Hodepine
– Svimmelhet
– Rødlig hudfarge

Langsiktig ubehandlet søvnapné kan øke risikoen for hjertesykdom og hjerneslag.

Diagnostisering og Behandling

Oppsøk lege ved mistanke om søvnapné. Behandling inkluderer:

Livsstilsendringer (vektkontroll, unngå alkohol)
CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure)
Kirurgiske inngrep i noen tilfeller

Konklusjon

Snorking kan indikere underliggende helseproblemer som søvnapné, som kan føre til høy blodprosent. Ta snorking på alvor og søk medisinsk hjelp for å redusere risikoen for alvorlige helsekomplikasjoner.

Oppsøk lege hvis du eller noen du kjenner snorker mye og opplever symptomer på søvnapné.

Stopper CPAP maskinen all snorking?

En CPAP-maskin (Continuous Positive Airway Pressure) er primært designet for å behandle søvnapné, en tilstand der luftveiene kollapser eller blir blokkert under søvn, noe som fører til pustestopp. CPAP-maskinen fungerer ved å blåse en jevn strøm av luft inn i luftveiene gjennom en maske, og dermed holde dem åpne.

Når det gjelder snorking, som ofte oppstår på grunn av delvis blokkering av luftveiene, kan CPAP-maskinen være effektiv i å redusere eller eliminere snorking. Dette skyldes at den konstante luftstrømmen hindrer at luftveiene blir delvis blokkert, noe som er en vanlig årsak til snorking.

Imidlertid er det viktig å merke seg at ikke all snorking skyldes søvnapné. Hvis snorking oppstår på grunn av andre faktorer, som for eksempel nesetetthet eller anatomiske forhold i nese eller hals som ikke påvirker luftveiene på samme måte, kan en CPAP-maskin ha begrenset effekt på snorkingen.

For å oppsummere:

  • CPAP-maskinen kan fjerne snorking som er forårsaket av søvnapné ved å holde luftveiene åpne.
  • Hvis snorkingen skyldes andre faktorer, kan CPAP være mindre effektiv.

Dermed er CPAP en effektiv løsning for snorking assosiert med søvnapné, men ikke nødvendigvis for alle typer snorking.

Bruker du CPAP men fremdeles snorker? Da må du se på det å få økt bunntrykket, ev slå av rampetid. Med høyere trykk, vil luftveiene holde seg åpne og du vil da ikke snorke.

Snakk med din behandler om økning av trykket.